16 år og hekta på å bli stor
Da jeg var 14, var jeg super-usunn. Det kule imaget mitt var liksom å være usunn. En dag fikk jeg skikkelig bank. Det var egentlig ikke til å unngå for de var en gjeng, og jeg var alene. Likevel var det veldig ydmykende…
Joachim er 17 år i dag. Han har alltid hatt sjarm. Som barn var han spenstig og kjapp i hode og kropp. Han var ekspert på teknisk lego, ofte dypt konsentrert i sin egen verden, men likevel sosial og livlig sammen med andre. Den snart voksne gutten, slik vi møter ham, kunne vært «indianerhøvdingens sønn». Håret er langt og mørkt og strøket godt tilbake fra pannen. Brune øyne glimter, smilene er raske og brede. Kroppen er muskuløs og smidig. Men kanskje litt tung…
Fra en dag til en annen bestemte Joachim seg. Nå var det slutt på hans image som en super-usunn datafreak.
- Jeg ville bli sterk. Jeg ville ikke oppleve en slik ydmykelse en gang til. Jeg ville være sikker på at jeg kunne forsvare meg, forklarer han. Han fikk med seg en kamerat. Sammen oppsøkte de to 14-åringene et helsestudio og satte i gang med å trene vekter. Kameraten ga seg ganske fort, men ikke Joachim. Når han først har satt seg noe i hodet, gir han seg ikke så lett. Joachim var den yngste i miljøet på helsestudioet.
- De andre gutta tok godt vare på meg, og det var ordentlig hyggelig der. Jeg fikk mange råd og innmari god oppfølging. De skjønte at jeg ønsket å trene seriøst. Jeg gikk der tre ganger i uka, forteller han.
Tre kilo hver måned
Resultatene kom raskt. Joachim forteller at han den første tida la på seg tre kilo hver måned. Rene, tunge muskler. Etter et år hadde han gått opp 15 kilo. Han hadde fullt grep om regimene som måtte etableres for å sikre fremgangen. Han var nøye med hva slags mat han spiste, han skaffet seg også proteinpulver, Weight-gain-preparater fra England og aminosyretabletter. Informasjon om muskelbyggende føde fant han på helsestudioet og på Internett.
- I begynnelsen var alt bare fryd og gammen. Jeg var fornøyd med kroppen min.
- Jeg hadde ikke akkurat vært en pingle før heller. Men musklene jeg etterhvert fikk, var noe helt annet. Jeg speilet meg mye og brukte målebåndet. Men hekta var jeg ikke - ikke ennå. Jeg visste ikke da at de store gutta rundt meg var «bolere» hele bunten, forklarer Joachim.
I ettertid synes han at han må ha vært litt naiv. På den annen side var de store gutta på helsestudioet svært forsiktige overfor den ivrige 14-åringen. Ingen snakket om dop og anabole steroider da han var i nærheten. Sjefen på helsestudioet hadde også lagt sin beskyttende hånd over gutten, ga han ros og instruksjon i treningen og gode råd om mat. Men der gikk grensen.
Sommeren han fylte 15
Den sommeren Joachim fylte femten, kuttet han ut treninga. Det var varmt og fint ute. Badeliv og moro med jevnaldrende var langt mer fristende enn å mure seg inne på et helsestudio hver ettermiddag. Dessuten var han på en fire uker lang ferie i England.
Da høsten kom, stakk han innom igjen. Sånn bare for å prøve seg. "Forfallet" lot seg måle i tyngden på vektene, det var høyst konkret.
- Muskelkondisjonen min var blitt elendig, bare i løpet av sommeren. Jeg klarte 10 kilo mindre i benkpress og vekter som jeg før klarte å løfte 10 ganger, klarte jeg nå bare fire. Jeg skaffet meg kunnskap om dop på Internett. Etterhvert visste jeg alt. Testosteron gjør deg myk og svær, mens Winstol får musklene til å bli steinharde. Jeg bestemte meg for å prøve en kort kur selv. I tillegg spiste jeg masse egg hver dag og kosttilskudd, sier han.
Det viste seg å være enkelt å få tak i dop. Joachim gikk opp ti kilo på en måned. Han tok flere kurer. Snart veide den 167 cm høye gutten over 80 kilo.
- Det var en skikkelig opptur. Du fikk lyst til å synge på vei hjem fra treninga. Jeg følte meg så glad, kunne trene hardt i fem dager på rad og ble ikke støl engang. Jeg kjente meg som Supermann, sier han.
Fiksert på å være stor
Joachim mener selv at han i «boleperioden» ble temmelig sprø og endret helt synet på sin egen kropp.
- Det første året - da jeg trente uten dop - var jeg opptatt av hva jentene tenkte. Om de syntes jeg var flott i kroppen. Jeg var ganske forfengelig på det der. Men da jeg begynte å bole, spilte det ingen rolle lenger. Mange sa til meg at de syntes det var stygt, men jeg bare smilte av det. For meg var det helt likegyldig om jeg var «pen» eller ikke. I stedet ble jeg hekta på å være «stor». Jo større, dess bedre. Typer som Arnold Schwarzenegger ble mitt forbilde. Hvis noen sa til meg at jeg var svær, ble jeg veldig stolt De andre «bolerne», de store gutta på helsestudioet, skjønte ganske snart at jeg var «en av dem». Du kan ikke trene så hardt som jeg gjorde, uten å bruke dop. Dessuten får du respekt i miljøet. Jeg var bare 16 år og den yngste på helsestudioet. Likevel begynte folk å komme til meg og be om treningstips, sier Joachim.
Foran speilet om morgenen deppa han og syntes kroppen så slapp og liten ut.
- Jeg gikk hele skoledagen og var småsur til etter jeg hadde trent. Da fikk jeg pumpet opp musklene igjen og ble «stor» og kjempefornøyd. Tankene mine dreide seg egentlig bare om kropp og trening, kropp, mat og trening. Andre ting syntes jeg var jeg temmelig uinteressante, sier han.
- To slags folk som trener
Det var moren til Joachim som fant dopet på rommet hans. Hun hadde vært mistenksom en stund, men Joachim hadde nektet og snakket godt for seg. Joachim ble presset hardt, og sluttet.
- Først fikk jeg en nedtur. Det var som en stor klump i brystet. Det dårlige humøret inni meg kom liksom ikke ut. Etterhvert begynte jeg å tenke. Jeg skjønte at jeg hadde kjørt meg altfor langt ut. Jeg var også så sliten fordi det er tungt å drasse på alle de kiloene. Og jeg trente jo aldri kondisjon. Til tross for musklene, var jeg i elendig fysisk form, sier han.
Mer enn et halvt år har gått. Joachim har ikke satt sine bein på helsestudio. I dag er han 12 kilo lettere, og sier han synes det er deilig å være mindre - og leve i en smidigere og sprekere kropp. Han har funnet tilbake til en balanse i hverdagen - skole og lekser, venner og kjærester, musikk, data og en ekstrajobb på bakeri et par kvelder i uka. Han har tenkt en god del på den besettelsen han har vært igjennom. «Hvorfor gjorde jeg det? Hvorfor ble jeg hekta?»
- Jeg er en type som lett kan gjøre ting 110 prosent. Når jeg har bestemt meg for noe, så har jeg en enorm viljestyrke. Det er hele den prestasjonsgreia som kommer susende innover meg. Jeg tror det er to slags folk som trener. De som tar det litt rolig, lar lysten styre og liker å være pene eller i bra form, og de som blir besatt - av å bli bedre og bedre eller større og større. Da handler det bare om å presse seg selv og sprenge sine egne grenser. Det er da du er hekta på treninga - fiksert og ganske gær'n i hodet, mener Joachim i dag.
Av Turid Øvrebø
kilde: http://www.psykiskhelse.no/artikkel.asp?id=208





LinkBack URL
About LinkBacks
Svar med sitat
og at en kur ikke skal være vanskelig, skulle jeg ha tatt en nå med min kunnskap hadde jeg drept meg

Men skjønner hva du mener
