Jaja, så er det julaften igjen, med alle de etegildene som ofte hører med.

Mens vi venter på maten har jeg lyst til å skrive om sammenhengen mellom fedme, fenomenet insulinresistens og risiko for sykdom og tidlig død, særlig hjerte-kar-sykdom:

Les denne tråden først:

Hvorfor fedme er skadelig

Alle vet at hvis man spiser mer kalorier enn man forbruker over tid, vil fettprosenten ubønnhørlig øke. Vi skiller mellom to fundamentalt forskjellige fettdepoter hvor kroppsfettet lagres:

*Underhudsfett (subkutant fett)
*Indre magefett (visceralt fett), som finnes rundt og i kroppens indre organer (særlig tarmer og lever)

Underhudsfettet er i seg selv ikke skadelig for kroppen, men det er derimot det indre magefettet. Det beste estimatet eller målet på mengde indre magefett får man ved å måle midjen. Det er anbefalt at midjemålet holdes under 95cm for menn og under 80cm for kvinner, man faktum er at enkelte studier har vist at risikoen for hjerte-kar-sykdom begynner å øke allerede ved et midjemål på rundt 75cm for menn og 65-70cm for kvinner (noe avhengig av kroppsbygningen).

Magefettet skiller ut en rekke stoffer som fører kroppens blodsukker-, fettstoff- og blodtrykksregulering ut av lage. For mye magefett fører til "metabolic fuck-up" så å si. Eksempler på slike stoffer er resistin og adiponectin. I tillegg vil en økt omsetning av frie fettsyrer (triglyserider) hemme viktige metabolske prosesser.

Følgende er hva som skjer i kroppen ved økende midjemål:

*Blodtrykket stiger

*Totalkolesterol og LDL (det "onde" kolesterolet) stiger, men enda verre er det at nivået av triglyserider stiger og nivået av HDL (det "gode" kolesterolet) synker. Dessuten endres partikkeltettheten til både LDL og HDL i "ond" retning, dvs. partikkeltettheten øker samtidig som partikkelstørrelsen reduseres.

*Insulinresistens oppstår. Dette er et fenomen som kan begynne allerede i barnealderen, hvis barna er veldig fete og inaktive.

Alt dette øker risikoen sterkt for hjerte-karsykdommer som angina, hjerteinfarkt, hjerneslag, utposninger på hovedpulsåren m.m.

Hva er så insulinresistens?
Blodsukkeret vårt reguleres innenfor fine rammer, slik at fastende blodsukker (glukose) holdes mellom 4 og 6mmol/l.
Når blodsukkeret stiger etter et måltid, skiller bukspyttkjertelen ut insulin for å få glukosen ut av blodbanen og inn i vevene, særlig skjelettmuskulatur, der det lagres og/eller forbrukes.
Økende insulinresistens betyr rett og slett at bukspyttkjertelen må skille ut stadig mer insulin for å holde et stabilt blodsukker.
Idet insulinresistensen blir så uttalt at bukspyttkjertelen ikke greier å skille ut nok insulin til å holde et fastende blodsukker under 7mmol/l, snakker vi om sukkersyke eller diabetes.

Man kan få et inntrykk av graden av insulinresistens ved å måle nivået av fastende insulin, som vil være forhøyet ved insulinresistens. Måler man samtidig Apo B (en blodfaktor som indikerer graden av triglyseridomsetning i kroppen) og LDL-partikkelstørrelse, kan man identifisere insulinresistens på et svært tidlig stadium.

Det er viktig å huske på at diabetes er et meget sent stadium av insulinresistens, og at risikoen for å utvikle hjerte-karsykdom øker allerede ved tidlige stadier av insulinresistens!

Hvordan minimerer man så risikoen for å utvikle insulinresistens? Jo:
*Sørg for å holde en smal midje, helst med godt synlige mageruter
*Tren utholdenhet regelmessig
*Tren styrke regelmessig
*Hold inntaket av høyraffinerte karbohydrater lavt


Nyt julematen, folkens!


H