Allergi er en tilstand som skyldes overømfintlighet (hypersensitivitet) overfor stoffer som vi spiser, puster inn, får på øynene, får injisert gjennom sprøyte eller som kommer i kontakt med huden. Hypersensitiviteten fører til en unormal reaksjon fra kroppens forsvarssystem, immunsystemet. Vanligvis skal immunsystemet beskytte oss mot angrep fra mikroorganismer som bakterier og virus. Det dannes antistoffer mot mikroorganismene. Antistoffene dreper eller nøytraliserer bakterier og virus. Ved allergi dannes antistoffer mot normalt harmløse stoffer som kalles allergener.

Symptomene som oppstår ved allergi avhenger både av type antistoff og hvor i kroppen reaksjonen mellom antistoff og allergen foregår. Ved matallergi vil symptomer kunne oppstå i tarmen, eller allergenene kan absorberes over i blodbanen og gi utslett. Ved høysnue vil luftbåren pollen forårsake reaksjon i nesen og/eller i øynene. Ved astma vil støv eller pollen som er pustet inn, skape en reaksjon i lungene.

Ved en allergisk reaksjon vil cellene i immunsystemet frigjøre kjemiske stoffer (bl.a. histaminer) som forårsaker de allergiske reaksjonene, f.eks. økt utskillelse av væske og slim i nese og øyne, sammentrekning av luftrørene slik at det blir tyngre å puste (astma) og hudforandringer som rødhet, hevelse og kløe.

De vanligste allergiske lidelsene er høysnue, eksem, astma, matvareallergi.

Hvem blir allergiske?
Allergier er vanlige. En av ti barn vil kunne ha symptomer på astma eller eksem, enda flere har høysnue. I mange tilfeller dreier det seg om en arvelig tilstand. Hvis en av foreldrene har allergi, er sjansen ca. 50% for at barna blir allergiske. Er begge foreldrene allergiske, øker risikoen til ca. 75%. Men i 10-20% av tilfellene med allergi, foreligger det ikke allergi i familien.

Allergier er som regel mest uttalte i barne- og ungdomsårene. I voksen alder blir gjerne plagene mindre plagsomme.

Behandling
Det er viktig å ta kontakt med lege slik at diagnosen blir bekreftet. Ofte er det unødvendig å gjøre ekstra undersøkelser, fordi legen kan bekrefte diagnosen ut fra dine opplysninger om hvordan tilstanden arter seg. Andre ganger kan det være nødvendig å gjøre tilleggsundersøkelser i form av blodprøver, hudtester, pustemålinger. Det kan også i noen tilfeller være viktig å finne ut nøyaktig hvilke(t) stoff(er) du reagerer på, for å unngå at du utsettes for dette, f.eks. ved matvareallergi.

Når man har funnet ut hva du reagerer på, eller har en rimelig god peiling på hvilke allergener det kan være, er den viktigste behandlingen at du helt unngår dette eller disse allergenene. Det være seg pollen, matvarer, medisiner o.l. Mange ganger er det vanskelig å finne ut hva du reagerer på, eller det er vanskelig å unngå disse stoffene. Det gjelder f.eks. pollen og dyrehår. Da kan det være aktuelt å bruke medisiner. Grunnbehandlingen er antihistaminer, medisiner som forebygger utløsning av allergiske reaksjoner. I tillegg brukes lokale midler i form av nesedråper/ nesespray, øyedråper, inhalasjonspreparater, kortisonsalver. Langt sjeldnere behandles allergikere i våre dager med såkalt desensibiliserende behandling i form av regelmessige sprøytesettinger ("vaksiner") av allergener.

H