LinkBack URL
About LinkBacks
En artikkel av Vegrum
Tenkte jeg skulle skrive en kort artikkel om denne ”sporten” jeg har blitt forelsket i.
Kroktrekking er nok en av de desidert minste sportene i verden, men samtidig en av de råeste. De fleste plasser hvor jeg ser kroktrekking bli utøvd (på andreplass etter håndbak) er på fester, særlig bygdefester der lokale helter blir så fulle (av mot?) at de er nødt til å utfordre enhver som går forbi til å trekke krok, om det så koster dem avslitte leddbånd, fingre ut av ledd eller i verste fall brekte fingre. Denne obskure sporten om man kan kalle den det, har så altfor lenge vært innestengt i røykfylte spritstinkende lokaler der den eneste regelen er å rive og røske til den ene personen ligger sprellende over bordet, tryglende om å få beholde fingeren.
Men kroktrekking har også funnet sin vei ut i lyset, ledet av ildsjeler som vil at denne ”sporten” skal bli kjent. Alle vet jo hvordan man trekker krok, alle kan trekke krok, men noen vet det mye bedre enn andre… og tro det eller ei… det finnes faktisk et NM i kroktrekking.
For de som ikke vet hva det vil si å trekke krok kan det forklares slik. To personer sitter rett foran hverandre på hver sin side av et bord. Man ”krøker” langfingeren sin, og ”fester” den sammen til/med motstanderens langfinger. La oss si at i dette eksempelet bruker man høyre langfinger, i så fall skal venstre fot hos begge personer settes mot hverandre med utsiden forover slik at det på en måte lages en ”hake”. Slik at man på den måten ikke drar hverandre rett ut av stolen, men at man får et stopp, et vippepunkt. Høyre arm skal være rett før man starter å dra. En tredjeperson passer på at begge utøveres armer er rette, og gir signal om start når begge er klare. Når signalet er gitt, handler det som sagt å dra den ene personen enten over bordet, dra til en ikke lenger klarer å holde seg fast med krokfingeren osv. osv. det finnes mange forskjellige regler ute i det fri.
Kroktrekking er som med andre kraftsporter en blanding av styrke og teknikk, mikset til en blanding av spenning og noen ganger dramatikk. Musklene som brukes under trekkingen er for det meste de samme som man bruker når man gjør ro-øvelser som f.eks sittende kabelroing eller en-arms hantelroing. Jeg vil si den beste øvelser er sittende en-arms kabelroing, da får man akkurat (så å si) samme bevegelsen som under kroktrekking. Latsene, biceps, bakside skuldre, nakke og ikke minst grepet er ganske sikkert de viktigste musklene. Langfinger burde også herdes på en slik måte av ledd, sener, hud og muskler blir sterke nok til å tåle de harde påkjenningene som igangsettes under trekkingen. Tenk bare på hvor mye kraft som legges på å trekke en annen person ut av posisjon, med kun langfingerleddene som siste ”holdepunkt”.
Skaderisikoen er som nevnt over veldig stor. Jeg vet om folk som har fått fingre ut av ledd, knekte fingre og ”sprengte” fingre som følge av altfor stor påkjenning under trekkingen. Derfor er det viktig at de som trekker krok passer på å IKKE vri på hendene sine under trekkingen, for det er når det skjer at fingrene havner i en posisjon de absolutt IKKE burde havne i. Bli enige om slike ”små” men veldig viktige detaljer før dere evt. setter i gang med en kamp kroktrekking.
Svar med sitat
Opprinnelig skrevet av NK 
Mor hadde vært stolt.
