Matvareintoleranse er en unormal reaksjon på inntak av en eller flere matvarer. Reaksjonene kan komme fra munnen, magen eller tarmen, i form av kvalme, oppkast, diare, oppblåsthet eller magesmerter. Symptomene inntrer fra minutter til flere timer etter inntak av mat, og de kan vare i 1-3 døgn. Hvis det er en matvare som inntas daglig, kan det gi vedvarende symptomer.

Barn kan ofte reagere med mistrivsel og dårlig matlyst. Andre symptomer kan være tungpust, rennende nese, kløende øyne og hudutslett.

Mellom 25 og 40% av befolkningen oppgir at de får plager av å spise enkelte typer mat, men kun hos noen få prosent av disse kan legen påvise matvareintoleranse med medisinske tester.

Hva forårsaker matvareintoleranse?
Årsakene til matvareintoleranse kan være mangel på fordøyelsesenzymer, for eksempel enzymet som bryter ned melkesukker i tarmen (les om laktoseintoleranse nedenfor). Det kan også være en allergisk reaksjon, hvor immunforsvaret reagerer på stoffer i maten. Allergi i familien kan være en risikofaktor for utvikling av fødemiddel-allergi.

Matvarer som hyppigst gir plager er kumelk, egg, fisk, hvete, sitrusfrukter, nøtter, skalldyr, mens tilsetningsstoffer sjelden gir plager.

Hvordan stilles diagnosen?
Du kan i mange tilfeller selv ha merket at plagene kommer i forbindelse med inntak av spesielle matvarer. Tenk derfor grundig gjennom plagene dine og fyll ut sjekklisten (for barn eller voksen). Det kan også være nyttig om du over en 14 dagers periode fører dagbok over kosthold og mageplager og bringer den med deg til legen.

Blodprøver og allergitest på huden er sjelden til god hjelp når en skal stille diagnosen. Den beste testen går ut på å fjerne den mistenkte matvaren fra kostholdet en periode (eliminasjon) og deretter begynne å spise den igjen (provokasjon). Man kan så vurdere om plagene hadde tilknytning til inntak av denne spesielle maten. Dette kan gjøres i form av et eksperiment utført i samarbeid med legen din eller hos spesialist på sykehuset.

Behandling
Den beste behandlingen er vanligvis å unngå den/de matvaren(e) som gir plager. Dersom dette er vanskelig, kan legen skrive ut en resept på en medisin som hos noen kan redusere besværet (Lomudal). Antihistaminer (vanlige allergidempende medisiner) kan brukes hos pasienter som i tillegg har plager fra andre organer enn mage-tarmsystemet.

De færreste får med sikkerhet fastslått at det dreier seg om allergi mot en bestemt matvare (krever som nevnt provokasjonstest, noe de færreste får tilbud om). Det er derfor en risiko for at du pålegges å unngå mat som du egentlig tåler. Hvis denne begrensningen i kostholdet er viktig for deg, bør du diskutere dette med legen din.

Syrenøytraliserende medisiner kan lindre symptomer som magesmerter og halsbrann. Kortison tabletter er betennelsesdempende og immundempende, og de kan i helt spesielle tilfeller brukes i korte perioder.


***


Laktoseintoleranse er en form for matvareintoleranse, og betyr at man har nedsatt toleranse for melkesukker (laktose). Symptomene som er typiske for tilstanden opptrer etter inntak av melk. Pasientene plages med oppblåsthet, rumling i magen, luftplager og vannaktig diaré i timene etter melkeinntak.

I land rundt ekvator er forekomsten av laktoseintoleranse mellom 75 og 100%. Det vil si at nesten ingen tåler å drikke melk. Blant nordeuropeere og hvite nordamerikanere er det mellom 2 og 15% som har laktoseintoleranse.

Hva er årsaken til laktoseintoleranse?
Enzymet laktase finnes normalt i tynntarmsslimhinnen. Dette enzymet er viktig for nedbrytningen av melkesukker. Personer med laktoseintoleranse har nedsatt mengde laktase, eller mangler helt dette enzymet i slimhinnen i tynntarmen. Når melken kommer ned i tarmen, blir den derfor ikke brutt ned slik den skal, og forårsaker da de nevnte plager.

Midlertidig mangel av enzymet forekommer hos spedbarn med tarminfeksjon, hos pasienter med cøliaki og hos pasienter med bakterieinfeksjon i tynntarmen. Dette er årsaken til at man skal være tilbakeholden med å bruke melk ved diare.

Ved mistanke om intoleranse gjør man en laktose-belastningstest. Utgangsblodsukker måles hvoretter pasienten svelger en bestemt mengde melkesukker (vanligvis 50 g hos voksne). Så måles blodsukkeret med korte mellomrom i 2-3 timer. Dersom enzymet er tilstede vil blodsukkeret stige betydelig, mens der enzymet mangler vil blodsukkeret ikke stige som forventet. Denne testen er imidlertid ikke perfekt, man kan både overse tilfeller med laktoseintoleranse og man kan feilaktig påstå at en frisk person har sykdommen. Ved mange laboratorier brukes også pusteprøver for å påvise tilstanden.

Behandling
Behandlingen går ut på å redusere eller fjerne tilførselen av laktose.

Du bør i første omgang begrense melkeinntaket. De fleste tåler litt melk (10 g/døgn melkesukker, tilsvarende 1/4 l melk), så det er normalt ikke nødvendig å kutte det helt ut
Gul ost og smør inneholder lite eller ingen laktose, og kan derfor inntas
Surnet melk, kulturmelk og yoghurt inneholder lite melkesukker og tåles bedre enn søtmelk
Du kan også drikke laktosefri melk


H