Syreubalanse er helt naturlig ... når vi er døde!
Det kaoset syreubalanse og overdreven mikroformvekst skaper, er en helt naturlig og ordinær prosess når livet tar slutt. Kroppen blir automatisk sur når man dør.
Med en gang en kropp slutter å puste, synker selvsagt oksygenkonsentrasjonen og skaper det anaerobe («uten oksygen») miljøet som mikroformer trives i (sammen med den syren de elsker). Deretter starter disse små skurkene sin virksomhet.
Deres ene store oppgave - og en av grunnene til at de er en del av den normale menneskekroppen - er at de er de fremste «be-gravelsesagentene» når vi dør. Disse mykotoksinene er beregnet på å få den døde kroppen til å gå i oppløsning. Mikroformene og giftstoffene deres er til stede for å redusere oss til våre enkleste bestanddeler - tilbake til mikrozymer. Biologene kaller det karbonsy-klusen. Det er den bokstavelige meningen bak «av jord er du kommet, til jord skal du bli».
Sagt på et mindre teknisk eller poetisk språk: Det er de som får lik til å råtne.
Med overdreven mikroformvekst i for sure levende kropper starter denne prosessen for tidlig. Gjærsopper og sopp begynner å ta over kroppen mens vi ennå lever. I virkeligheten råtner vi innenfra. Gjærer. Mugner. Velg selv!

Imidlertid må man huske på at det ikke er noe iboende vondt i selve mikroformene. De er snarere bra for oss. Celler rundt om i hele kroppen må hele tiden la seg nedbryte og fornye for å holde seg sunne og sterke. Mikroformer eksisterer for å ta seg av resirkuleringen slik at det ikke hoper seg opp avfallstoffer.