LinkBack URL
About LinkBacksHva er folkets kommentar på denne artikkelen?
http://www.dagbladet.no/dinside/2006/01/03/453732.html
Hva er folkets kommentar på denne artikkelen?
http://www.dagbladet.no/dinside/2006/01/03/453732.html
At fettlagring er et resultat av kalorioverskudd og ikke hvilke type matvare som blir spist er vel kanskje nevnt før ja.
Man legger altså ikke på seg av at fett byttes ut med karbohydrater, hvis kaloriinntaket er det samme.
Kommende studier fra samme forskerene: 'Hvilken farge er himmelen?', 'Effekten av å slippe en ambolt på et hønseegg' og 'Taxisjåfører kjører mer bil enn gjennmosnittet'.
http://www.dingsekongen.no
Litt komisk hvordan disse gamle gubbene skal tviholde på at poteter er gull. Poteter er sølv. Kontroll på kaloriinntaket versus forbruk (=kontroll på midjemålet) er gull!
H
Erfaring er den talentløses trøst.
Altså, man kan holde samme fettprosent med 100g sjokolade hver dag! Så lenge man spiser i riktige mengder, med fornuftig fordeling mellom karbo, protein og fett.
"Dermed får kulhydrater, som af nogle forskere er beskyldt for at være en af de vigtigste kostmæssige årsager til den globale fedmeepidemi, oprejsning fra stærkeste videnskabelige hold."
Ser ikke at dette er med og avkrefter noe som helst. Man har jo aldri lagt skylden på poteten for vektepidemien. Den er sett i sammenheng med for mye feil type karbohydrater og inaktivitet, som fører til dårlig insulinfølsomhet - som igjen er med og skaper fundamentet for overspising.
Artikkelen kan beskrives med et ord: håpløs
opps,kanskje dumt av mæ å innta 80-100g fett da:banana: :banana: :banana:
La fettet være, kanskje får man bruk for det en dag :)
Dårlig insulinfølsomhet er først og fremst relatert til mengde intraabdominalt fett og dermed til midjemål. Økt midjemål skyldes først og fremst kalorioverskudd over tid.Opprinnelig skrevet av Hardway
Fysisk inaktivitet kan i seg selv redusere insulinfølsomheten som du nevner. Inntak av mye høyglykemiske og prosesserte karbs kan ha en fettredistribuerende effekt med forholdsvis mer fettinnlagring abdominalt, men hovedproblemet er slik jeg ser det at folk spiser for mye totalt sett i forhold til det de forbruker.
H
Erfaring er den talentløses trøst.
Poteter skal være råstoff for akevitt, chips og pommes frites. Dvs goder som nytes jevnlig med dårlig samvittighet.
Det stemmer selvfølgelig at hovedårsaken til dårlig insulinfølsomhet er fett rundt buken. Men jeg har også lest at en abdominal fettfordeling (mye rundt buken) skyldes dårlig insulinfølsomhet. (dette går åpenbart begge veier)
Hovedproblemet er nok at kalorioverskuddet er for stort. Likevel; dette hadde neppe vært et problem om det var uprosesserte karbohydrater folk spsite, sammen med en del protein og fett.
Et lite eksperiment på seg selv vil fortelle deg at det skal ikke så utrolig mye til for å skape dårlig insulinfølsomhet. Jeg betrakter meg selv som relativt markert. Har veldig lite fett rundt magen. Om jeg spiser uregelmessig. Og samtidig svinger opp og ned på karbohydrat inntaket mitt, får jeg utrolig dårlig insulinfølsomhet. Jeg får kraftige svingninger i blodsukkeret som fører med seg en enorm overspising, selv om jeg ut fra følelsen i magesekken føler meg full. Appetitreguleringen kollapser nærmest.
Jeg tror også denne årsaken har sin plass i fettepedemien. Selvfølgelig blir problemet først fremtredende med mye intraabdominalt fett, men korrelasjonen er etter min mening absolutt til stede.
Hva tror du?
Tilfellet her er nok det motsatte: hvis du er slank og definert, har du svært god insulinsensitivitet. Såpass god at blodsukkeret ditt etter du har spist (og ellers) blir drevet langt ned, og du merker typiske tegn på mild hypoglykemia ('cravings', sult, osv). Hvis du kjøper deg en blodsukkermåler, vil det trolig bekrefte dette.
http://www.dingsekongen.no
Er enig i at dagens ekstreme tilbud av høyprosesserte karbohydrater er bidragsytende til fedmeepidemien, men ser vi på gjennomsnittlig kaloriinntak i befolkningen over de siste tiårene så har ikke dette økt nevneverdig. Hovedproblemet og den viktigste faktoren bak kalorioverskuddet blir derfor åpenbart redusert fysisk aktivitet og dermed energiforbruk.
Er enig med LurePer her: Du har nok meget god insulinsensitivitet! Hovedproblemet ved redusert insulinsensitivitet er tvert om at man ikke greier å senke blodsukkeret like effektivt som det du åpenbart gjør.
Er imidlertid helt enig med deg i at store svingninger i insulinutsondringen - og dermed store svingninger i blodsukkeret - kan ødelegge appetittreguleringen hos mange, og at det selvsagt ikke er noe sjakktrekk å innta store mengder raske karbs alene, ei heller kombinert med et sparsomt proteininntak og et høyt fettinntak.
Men selve fenomenet insulinresistens er altså sterkere korrelert til fedme (mengde intraabdominalt fett) enn til inntaket av raske karbs i seg selv.
Det genetiske momentet her ligger hovedsakelig i bukspyttkjertelens reservekapasitet for insulinutsondring:
*Liten reservekapasitet = stor genetisk tendens til diabetes (midjemålet skal ikke øke betydelig før diabetes utvikles)
*Stor reservekapasitet = liten genetisk tendens til diabetes (diabetes utvikles først ved et monstrøst midjemål)
Diabetes (type 2) må sees på som et forholdsvis sent stadium av insulinresistens, og når diabetes først er utviklet, vil en ond sirkel lett kunne oppstå ved at bukspyttkjertelens reservekapasitet stadig reduseres, blant annet på grunn av fettinfiltrasjon av kjertelen og glykosylering. Bukspyttkjertelen risikerer dermed å "trøttes ut" til et punkt at den ikke lenger greier å skille ut særlig insulin, som derfor må tilføres utenfra, og tilstanden ligner på dette stadiet egentlig veldig på diabetes type 1.
PS: Insulinresistens/tidlige stadier av diabetes kan nesten alltid reverseres ved:
*Reduksjon av midjemål (redusere mengde intraabdominalt fett)
*Økning av muskelmasse (øker "opptaksarealet" for blodglukosen og øker dermed insulinsensitiviteten)
*Regelmessig fysisk aktivitet/cardio (øker insulinfølsomheten)
*Til en viss grad reduksjon av inntaket av karbohydrater (MEN: Dette gjør ikke noe som helst med det grunnleggende problemet!)
H
Erfaring er den talentløses trøst.
Ikke bare F.A. men også antall måltider og sammensetningen. Er ikke noe enten-eller, men både-og.men ser vi på gjennomsnittlig kaloriinntak i befolkningen over de siste tiårene så har ikke dette økt nevneverdig. Hovedproblemet og den viktigste faktoren bak kalorioverskuddet blir derfor åpenbart redusert fysisk aktivitet og dermed energiforbruk.
Mange lever på 2-3 måltider i døgnet med store mengder raske karb. Dvs et annerledes spisemønster både på frekvens og innhold.
Jepp, godt poeng. Et slikt spisemønster er definitivt uheldig, men det er ikke dermed sagt at raske karbs er fy-fy uansett. Jeg mener definitivt at de har sin plass særlig for oss som trener for å legge på oss muskler, men da særlig i tiden rett før og etter trening, samt en og annen gang innimellom f. eks. i form av en oppkarbingsdag, evt. også tidlig på dagen. Jeg merker iallfall at jeg blir slapp, uopplagt, flat og svak hvis jeg går for lenge uten å fylle på glykogenlagrene. (Når sant skal sies så spiser jeg middels raske-raske karbs til iallfall tre av dagens fem-seks måltider, men insulinfølsomheten er godt over skjema.)
H
Erfaring er den talentløses trøst.
For sprekinger er ikke raske karbs et stort problem, men for de slappe tjukkasene som ikke orker å trene nevneverdig så kan lavglykemisk mat og generellt moderat karbinntak hjelpe.
I forhold til energinivå og lavt karbinntak, så fungerer det best å gjøre en gradvis overgang og så må man regne med litt slapphet til å begynne med fordi kroppen trenger tid på å "lære" seg og hente energi på en annen måte.
Uansett, alt med måte
Har en bekjent som gikk på¨et kurs og fulgte et nesten 0-karbo og lavkaloriopplegg i lengre tid. Fyren var jo totalt avkreftet og så syk ut. All muskulatur var borte og han virket halvveis groggy.
En håpløs investering med mulige helsemessige komplikasjoner på sikt.
Her er jeg 100% enig.
H
Erfaring er den talentløses trøst.
0 karbo OG lavkalori!? Hva slags kurs var det her? Høres ut som galskap.For sprekinger er ikke raske karbs et stort problem, men for de slappe tjukkasene som ikke orker å trene nevneverdig så kan lavglykemisk mat og generellt moderat karbinntak hjelpe.
I forhold til energinivå og lavt karbinntak, så fungerer det best å gjøre en gradvis overgang og så må man regne med litt slapphet til å begynne med fordi kroppen trenger tid på å "lære" seg og hente energi på en annen måte.
Uansett, alt med måte
Har en bekjent som gikk på¨et kurs og fulgte et nesten 0-karbo og lavkaloriopplegg i lengre tid. Fyren var jo totalt avkreftet og så syk ut. All muskulatur var borte og han virket halvveis groggy.
En håpløs investering med mulige helsemessige komplikasjoner på sikt.
Jeg synes forresten VG og Dagbladet kommer med så mye tull om ernæring for tiden at det er til å le seg fillete av. Det er ikke mulig å ta noe av det seriøst, så jeg har sluttet å lese det.
Husker ikke navnet, men fyren var borte i noen uker og så helt jævlig ut etter kurset. Bleik som et laken, svimmel på trening og styrken var tilbake til 0.
Regler for innlegg 
Svar med sitat