Tråd: Proppful av antioksidanter - Aronia!

Aroniabær er kanskje ukjent for de fleste.

Aronia hører hjemme i rosefamilien. Under slekten Aronia finner vi artene Aronia arbutifolia, rødsurbær, og Aronia melanocarpa og Aronia x prunifolia, som begge kalles svartsurbær på norsk. I engelspråklig litteratur kalles A. arbutifolia ”red chokeberry”, A. melanocarpa ”black chokeberry”, og A. x prunifolia ”purple chokeberry”. Det norske navnet svartsurbær høres ikke så forlokkende ut når det er bærene som skal benyttes. Derfor har jeg tatt meg den frihet å benytte navn som Aronia og bæraronia.

Aronia vokste opprinnelig i nordøstlige deler av Nord-Amerika og er der stor sett blitt brukt som prydbusk. Etter at den i lengre tid er blitt dyrket i Øst-Europa og det tidligere Sovjetsamveldet, spesielt i Sibir, er det nå blitt interesse for å dyrke den for bærenes skyld også her i vest. I Polen ligger produksjonen av Aronia nå på 10.000 – 12.000 tonn pr. år.

Kjemisk innhold og helsemessige effekter
Innholdet av antioksidanter (anthocyaniner, polyfenoler og beta-karoten) i bær av Aronia er svært høyt. Ifølge analyser ved Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo, har Aronia-prøver fra Buskerud et antioksidantinnhold på 13,5 umol/100 g.

Til sammenligning ligger
Solbær på 5,5 – 9,1
Blåbær 7,1 – 8,6
Kirsebær 6,1 – 7,1
Bjørnebær 3,8 – 6,0
Tyttebær 5,0
Bringebær 2,1 – 3,5
Jordbær 1,9 – 2,3

I Sverige har de funnet ut at bæraronia inneholder 1.300 mg anthocyanin pr. liter og 17% oppløst tørrstoff.

Nyere forskning tyder på at de høye konsentrasjonene av polyfenoler og anthocyaniner stimulerer immunforsvaret, regulerer blodtrykket, senker kolesteroinnholdet, beskytter urinveiene og styrker hjertet. Pågående studier ved universitetet i Illinois, USA, tyder dessuten på at Aronia inneholder komponenter som motvirker kreft.

Produkter av Aronia
Bærene er ikke gode å spise i frisk tilstand. De har en snerpende smak uten særlig aroma. Til saft egner de seg derimot svært godt. De største mengdene av Aronia-bær vil trolig gå til produksjon av nektar, juice og saft av ulike slag, gjerne i blanding med andre frukt- og bærsafter. Dette er en produktgruppe som nå øker sterkt i mange land, hos oss har denne trenden med overgang fra brus til naturlig saft enda ikke kommet skikkelig i gang. I USA har ingen annen nyintrodusert bærsaft slått så godt an som Aronia-saft. Den selges som ren, sukret Aronia-saft og i blanding med bla. Bringebær, jordbær, blåbær, krisebær eller drue.

Vi har testet aroniasaft i blanding med eple, solbær, bringebær m.m., og vi har kommet til at aroniasaft like godt kan benyttes alene. Den har faktisk svært god smak når den er tilsatt litt sukker. Bæraronia kan også blandes i syltetøy og andre produkter for å oppnå bedre og mer stabil farge.

Funksjonell mat og helsekostmarkedet er en nisje i framgang. Drikker og preparater som er gode samtidig som de er bra for helsen, bør ha gode muligheter. I Tyskland selges tørkede bær av Aronia til høy pris i helsekostbutikker. Næringsmiddelfirmaet Wild Flavors hevder at Aronia er svært interessant i sportsdrikker.

I Korea selges en såkalt medisinsk likør basert på Aronia med 30% alkohol. Det hevdes at den senker blodtrykket, og at den skal forebygge arteriosklerose (åreforkalkning). I Polen selges en likør som kalles Fructus. Den inneholder Aronia, visse urter og sukker, og har 39% alkohol.

Hjemme på kjøkkenet kan det lages mye godt og sunt av Aronia. Det er enkelt å lage saft: Til 1 kg bær kan det for eksempel tilsettes 300-400 gram sukker. Saften blandes ut med vann til passende styrke.

Aronia-saus smaker godt til desserter.

Aronia egner seg også godt til syltetøy og gelé, men siden innholdet av pektin er svært lavt, bør det kanskje tilsettes litt syre for at det skal dannes gelé.

Aronia er i tillegg velegnet til vinlegging. Selv har jeg laget Aronia-likør ved å legge bær på sprit sammen med litt sukker, på en tilsvarende måte som kirsebær. Likøren ble svært god.

Dyrking til eget bruk
Det tar noen år før buskene kommer i full bæring, men etter hvert kan hver busk gi opptil 10 kg bær. Planter du større busker i stedet for hekkplanter, vil ventetiden bli noe kortere.

I norske planteskoler har det for det meste vært solgt frøformerte planter under betegnelsen ”Moskva” eller ”Park”. Disse er trolig gode nok også for bærproduksjon. ”Aron” er dansk og ble opprinnelig valgt ut som prydbusk. Finske ”Viking” og tsjekkiske ”Nero” er primært valgt ut for bærproduksjon.

Buskene blomstrer i siste halvdel av mai i Sør-Norge, omtrent samtidig med rogn, og bærene modner i midten eller slutten av september. Den sene modningen kan gjøre det vanskelig å produserer bær i de nordlige delene av landet. Aronia er generelt sterk mot skadedyr og sykdommer og kan dyrkes uten sprøyting.

Buskene er vinterherdige og svært nøysomme, de kan vokse på nesten all slags jord. Anbefalt planteavstand er 3,0 – 3,5 x 1,2 – 1,5 meter. Buskene kan bli opptil 2,5 – 3 meter høye, men ofte holder de seg noe lavere. Sorten ”Hugin” er spesielt lavtvoksende. Det anbefales å gjødsle forsiktig. Buskene bør ha rikelig med sol.

Bærene (det er egentlig ikke bær, men falske frukter på samme måte som epler og rognebær) er faste og holdbare. Det er hevdet at de skal holde seg i 8 uker ved 10 grader Celsiu, og i 4 måneder ved 1 grad celsius. Saftutbyttet blir størst dersom bærene dypfryses før safting, og saften er lett å filtrere.

Noen Aroniabusker i hagen bidrar med sin prydverdi, blant annet flott høstfarge, samtidig som bærene kan brukes til saft, vin, likør m.m. Selv om bare halvparten av det som er hevdet om den helsemessige betydningen skulle være tilfelle, vil bæraronia likevel være et svært positivt kostholdstilskudd.

Mer informasjon:
http://www.aronia-saft.no/
http://www.aronia.no/

Jeg har faktisk lenge lurt på hva aronia er.Jeg pleier å kjøpe denne blåbær og aronia-juicen som virker veldig ren og bra. http://www.tine.no/Mana_drikker/23629/

Hvis vi tenker på de trådene vi har hatt om syre/base problematikk,tror jeg dette er et bra tilskudd.

Økologisk å foretrekke da kanskje?

Hvor mye koster en sånn flaske?

PS! Choppe, du er en bra kar! Du tilfører mye bra nå! Kan ikke gi deg karma helt enda, men det kommer!

Opprinnelig skrevet av schakver

Jeg har faktisk lenge lurt på hva aronia er.Jeg pleier å kjøpe denne blåbær og aronia-juicen som virker veldig ren og bra. http://www.tine.no/Mana_drikker/23629/

Hvis vi tenker på de trådene vi har hatt om syre/base problematikk,tror jeg dette er et bra tilskudd.

Dette er en bra blanding og smaker faktiskt veldig nært 100% Aronia-saft fra Jæren.

Prisen er ikke hindsides for Meieriets blandings drikk, kun kr 24,70 for en liter.
100% Aronia-juice fra Jæren koster sjela og skjorta (ca 80 for under literen)

Beklager Axmataz, men jeg fekk ikke sjekket prisen før i går....

Apropo 100% Juice....

Følgende multifruktjuice inneholder: Hyllebær-, Nype-, Eple-, Jordbær-, Solbær- og Bringebærjuice.
Er fra DEBIO-godkjent økologisk landbruk. Kraftfull og god smak. droooole

100 ml
Energy: 45 kcal
Protein: 0,3 g
Carbo: 10,4 g
Fat: <0,1 g

www.natuproducts.nl

Opprinnelig skrevet av schakver

Pris ,og hvor får man kjøpt denne? Har ikke sett den før .

MENY butikken rett borti gata

Prisen var ikke så avskrekkende med tanke på det er et 100% rent og økologiskt produkt.
Rett i overkant av 30 kroner, hvis jeg ikke husker helt feil. (sjekker dette!)
Importert av: Alternativ Mat as, 2150 Årnes
www.alternativ-mat.no

Nå flyr jeg snart en tur opp i høyfjellet for å sikre oss noen bøtter med blåbær!
Swooosh......

ARONIA - BÆRENES DRONNING OG ANTIOKSIDANTER


Helsefremmende plantestoffer

Plantekost som frukt, bær, grønnsaker og urter forsyner oss med vitaminer, mineraler, enzymer og tusenvis av fytokjemikalier eller sekundære plantestoffer som bidrar til god helse. Det er viktig at frukt og bær får lov til å modne før de høstes, fordi innholdet av slike næringsstoffer stiger kraftig i modningstida.
Mange av disse forbindelsene er kraftige antioksidanter. De beskytter oss mot celleskader eller såkalt oksidativt stress som skyldes frie radikaler. Dette er ustabile molekyler som angriper cellene og kan være involvert i mer enn 100 forskjellige lidelser. En del fytokjemikaliervirker i tillegg betennelseshemmende, styrker immunforsvaret og stimulerer kroppens avgiftningsevne. Forskning tyder pa at et kosthold som inneholder mye av slike antioksidanter, kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, diabetes, kreft og andre aldersbetingede lidelser forårsaket av oksidativt stress.


Beskyttende fargestoffer

En del fytokjemikalier er fargestoffer som plantene produserer for å filtrere bort skadelig solstråling, slik vi beskytter oss ved å danne pigmenter i huden. Konsentrasjonen av slike stoffer er derfor høyest i skallet.
Fargestoffene deles inn i to hovedgrupper: Karotenoider og antocyaniner. Karotenoidene som vi finner i den gul-oransje-røde delen av fargeskalaen, omfatter mer enn 600 fargestoffer i plante- og dyreriket. Ca. 50 av dem finnes i maten vår, og av disse har man funnet at rundt halvparten opptas i blodbanen. Aronia inneholder først og fremst betakaroten.
I del rødblå fargespekteret finner vi antocyaninene, som omfatter mer enn 300 fargestoffer, hvorav minst 70 er funnet i frukt og bær. Jo sterkere fargen er, desto mer inneholder plantene av de helsebringende stoffene. I aronia fins det mest cyanidin-3-galaktosid, som også er den vanligste typen i epler.
Antocyaniner er relativt ustabile og blir ofte brutt ned under tilberedning og lagring på grunn av for høy temperatur eller pH, men effekten forsvinner ikke nødvendigvis av den grunn. Studier tyder på at også nedbrytningsproduktene kan være krefthemmende.


Mest antioksidanter

Flere undersøkelser viser at aronia inneholder mer antioksidanter totalt sett enn andre ville eller kultiverte bær. Det går blant annet fram av en finsk studie fra universitetet i Kuopio. Analyser fra Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo viste også at aronia dyrket i Buskerud inneholdt betydelig mer antioksidanter enn krekling, blåbær og solbær, som tilhører våre mest antioksidantrike bærsorter. Konsentrasjonen av antioksidanter i aronia var 13,5 umol (mikromol) per 100 gram. Til sammenlikning inneholdt i gjennomsnitt krekling 9,2, blåbær 8,2 og solbær 7,4 umol per 100 gram.
I aronia er det lite vitamin C, men mye antocyaniner og andre fenoler. Sammenliknet med andre bær inneholder aronia også mye karotenoider. Pressing av aronia, som ikke krever oppvarming, gir en sterkt farget saft som kan inneholde mer enn 1000 mg antocyaniner per liter.
Den høye konsentrasjon av antioksidanter og betennelseshemmende stoffer i aronia kan i likhet med blåbær, motvirke kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes, øyenlidelser, hjernesvinn, fordøyelsesproblemer, urinveisinfeksjoner og andre plager.
Antocyaniner i bær hemmer harskning av fettstoffer. Blant annet beskytter de LDL-kolesterol mot oksidering, noe som antas å være viktig for å forebygge hjerte- og karsykdom.
Japanske forsøk med rotter utført ved Universitetet i Hokkaido viste at de røde antocyaninene i aronia beskyttet slimhinnen i magesekken mot skader forårsaket av oksidativt stress. Forskerne ga rottene alkohol, som fremmet dannelsen av frie radikaler som skadet cellene i mageslimhinnen og medførte blødninger. Den gunstige virkningen av aronia skyldtes sannsynligvis at antocyaninene nøytraliserte de skadelige oksygenmolekylene. Forskerne mener at andre polyfenoler ikke beskytter mageslimhinnen i samme grad som antocyaninene.


Krefthemmende

Mange befolkningsstudier har indikert at et kosthold med mye frukt, bær og grønnsaker er forbundet med redusert kreftrisiko. Vitamin C, karotenoider, antocyaniner, flavonoider, fenolsyrer og andre antioksidanter i frukt og grønt kan hemme utvikling av denne sykdommen på ulike mater. De kan nøytralisere frie radikaler som kan ødelegge DNA, proteiner og fettstoffer i cellene. Slike skader kan være et viktig trinn i sykdomsprosessen. Noen forbindelser beskytter også mot kreft ved 3 stimulere kroppens fase 2-enzymer og dermed avgiftningsevnen.
Antioksidanter fra frukt, bær og grønnsaker kan dessuten stimulere kroppen til å øke produksjonen av glutation. Dette molekylet virker som en antioksidant og har stor betydning for cellenes forsvar mot frie radikaler. En annen viktig mekanisme er at fytokjemikalier kan hemme ukontrollert celledeling og fremme programmert celledød (apoptose). Ukontrollert celledeling og undertrykt apoptose er grunnleggende mekanismer i utvikling av kreft. Til slutt kan vi nevne at noen flavonoider binder seg til østrogenreseptorer på celleoverflaten i en rekke vev, og disse stoffene kan dermed redusere risikoen for hormonfølsomme krefttyper.
Flere studier har vist at aronia beskytter bedre mot visse krefttyper enn andre bærsorter. Blant annet har amerikanske forskere ved universitetet i Maryland studert den krefthemmende effekten til antocyaninrike bær, og de fant at ekstrakter av aronia var mer effektive mot tarmkreftceller enn ekstrakter av blåbær og druer.
Disse helsefremmende egenskapene vil utvilsomt skape større interesse for aronia i tiden som kommer, både i jordbruket, næringsmiddelindustrien og helsekostbransjen. I Norge har allerede flere produsenter begynt å dyrke indianernes medisinplante og framstille aroniasaft og andre spennende produkter.

Ut og plukk

Til tross en kropp i sterkere geriatrisk utvikling enn Sunda...
...er det med grenseløst lidenskap og dobbelspente filttøffler jeg er pålogga det ustabila pirat nettet til han Anskar nederst i gangen på nordfløyen.

Min korpulente "overkropp" og ditto ego blir småsenilt blåst opp hvert måltid og selvsagt ved kveldstellet i munterhet og håp om ekstra oppmerksomhet på nattskiftet!

So long eller omvendt, alt avhengig av nettet.

Snakkes på medlemsmøte på Bekkefaret Bydelshus gamle ørn!