Aroniabær er kanskje ukjent for de fleste.
Aronia hører hjemme i rosefamilien. Under slekten Aronia finner vi artene Aronia arbutifolia, rødsurbær, og Aronia melanocarpa og Aronia x prunifolia, som begge kalles svartsurbær på norsk. I engelspråklig litteratur kalles A. arbutifolia ”red chokeberry”, A. melanocarpa ”black chokeberry”, og A. x prunifolia ”purple chokeberry”. Det norske navnet svartsurbær høres ikke så forlokkende ut når det er bærene som skal benyttes. Derfor har jeg tatt meg den frihet å benytte navn som Aronia og bæraronia.
Aronia vokste opprinnelig i nordøstlige deler av Nord-Amerika og er der stor sett blitt brukt som prydbusk. Etter at den i lengre tid er blitt dyrket i Øst-Europa og det tidligere Sovjetsamveldet, spesielt i Sibir, er det nå blitt interesse for å dyrke den for bærenes skyld også her i vest. I Polen ligger produksjonen av Aronia nå på 10.000 – 12.000 tonn pr. år.
Kjemisk innhold og helsemessige effekter
Innholdet av antioksidanter (anthocyaniner, polyfenoler og beta-karoten) i bær av Aronia er svært høyt. Ifølge analyser ved Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo, har Aronia-prøver fra Buskerud et antioksidantinnhold på 13,5 umol/100 g.
Til sammenligning ligger
Solbær på 5,5 – 9,1
Blåbær 7,1 – 8,6
Kirsebær 6,1 – 7,1
Bjørnebær 3,8 – 6,0
Tyttebær 5,0
Bringebær 2,1 – 3,5
Jordbær 1,9 – 2,3
I Sverige har de funnet ut at bæraronia inneholder 1.300 mg anthocyanin pr. liter og 17% oppløst tørrstoff.
Nyere forskning tyder på at de høye konsentrasjonene av polyfenoler og anthocyaniner stimulerer immunforsvaret, regulerer blodtrykket, senker kolesteroinnholdet, beskytter urinveiene og styrker hjertet. Pågående studier ved universitetet i Illinois, USA, tyder dessuten på at Aronia inneholder komponenter som motvirker kreft.
Produkter av Aronia
Bærene er ikke gode å spise i frisk tilstand. De har en snerpende smak uten særlig aroma. Til saft egner de seg derimot svært godt. De største mengdene av Aronia-bær vil trolig gå til produksjon av nektar, juice og saft av ulike slag, gjerne i blanding med andre frukt- og bærsafter. Dette er en produktgruppe som nå øker sterkt i mange land, hos oss har denne trenden med overgang fra brus til naturlig saft enda ikke kommet skikkelig i gang. I USA har ingen annen nyintrodusert bærsaft slått så godt an som Aronia-saft. Den selges som ren, sukret Aronia-saft og i blanding med bla. Bringebær, jordbær, blåbær, krisebær eller drue.
Vi har testet aroniasaft i blanding med eple, solbær, bringebær m.m., og vi har kommet til at aroniasaft like godt kan benyttes alene. Den har faktisk svært god smak når den er tilsatt litt sukker. Bæraronia kan også blandes i syltetøy og andre produkter for å oppnå bedre og mer stabil farge.
Funksjonell mat og helsekostmarkedet er en nisje i framgang. Drikker og preparater som er gode samtidig som de er bra for helsen, bør ha gode muligheter. I Tyskland selges tørkede bær av Aronia til høy pris i helsekostbutikker. Næringsmiddelfirmaet Wild Flavors hevder at Aronia er svært interessant i sportsdrikker.
I Korea selges en såkalt medisinsk likør basert på Aronia med 30% alkohol. Det hevdes at den senker blodtrykket, og at den skal forebygge arteriosklerose (åreforkalkning). I Polen selges en likør som kalles Fructus. Den inneholder Aronia, visse urter og sukker, og har 39% alkohol.
Hjemme på kjøkkenet kan det lages mye godt og sunt av Aronia. Det er enkelt å lage saft: Til 1 kg bær kan det for eksempel tilsettes 300-400 gram sukker. Saften blandes ut med vann til passende styrke.
Aronia-saus smaker godt til desserter.
Aronia egner seg også godt til syltetøy og gelé, men siden innholdet av pektin er svært lavt, bør det kanskje tilsettes litt syre for at det skal dannes gelé.
Aronia er i tillegg velegnet til vinlegging. Selv har jeg laget Aronia-likør ved å legge bær på sprit sammen med litt sukker, på en tilsvarende måte som kirsebær. Likøren ble svært god.
Dyrking til eget bruk
Det tar noen år før buskene kommer i full bæring, men etter hvert kan hver busk gi opptil 10 kg bær. Planter du større busker i stedet for hekkplanter, vil ventetiden bli noe kortere.
I norske planteskoler har det for det meste vært solgt frøformerte planter under betegnelsen ”Moskva” eller ”Park”. Disse er trolig gode nok også for bærproduksjon. ”Aron” er dansk og ble opprinnelig valgt ut som prydbusk. Finske ”Viking” og tsjekkiske ”Nero” er primært valgt ut for bærproduksjon.
Buskene blomstrer i siste halvdel av mai i Sør-Norge, omtrent samtidig med rogn, og bærene modner i midten eller slutten av september. Den sene modningen kan gjøre det vanskelig å produserer bær i de nordlige delene av landet. Aronia er generelt sterk mot skadedyr og sykdommer og kan dyrkes uten sprøyting.
Buskene er vinterherdige og svært nøysomme, de kan vokse på nesten all slags jord. Anbefalt planteavstand er 3,0 – 3,5 x 1,2 – 1,5 meter. Buskene kan bli opptil 2,5 – 3 meter høye, men ofte holder de seg noe lavere. Sorten ”Hugin” er spesielt lavtvoksende. Det anbefales å gjødsle forsiktig. Buskene bør ha rikelig med sol.
Bærene (det er egentlig ikke bær, men falske frukter på samme måte som epler og rognebær) er faste og holdbare. Det er hevdet at de skal holde seg i 8 uker ved 10 grader Celsiu, og i 4 måneder ved 1 grad celsius. Saftutbyttet blir størst dersom bærene dypfryses før safting, og saften er lett å filtrere.
Noen Aroniabusker i hagen bidrar med sin prydverdi, blant annet flott høstfarge, samtidig som bærene kan brukes til saft, vin, likør m.m. Selv om bare halvparten av det som er hevdet om den helsemessige betydningen skulle være tilfelle, vil bæraronia likevel være et svært positivt kostholdstilskudd.
Mer informasjon:
http://www.aronia-saft.no/
http://www.aronia.no/





LinkBack URL
About LinkBacks
Svar med sitat

enn Sunda...
pirat nettet til han Anskar nederst i gangen på nordfløyen.
på nattskiftet!