Hva mener vi med søvnløshet?
I medisinsk sammenheng sier man at en søvnforstyrrelse som har vært en plage i minst en måned, er en sykdom. Med søvnforstyrrelse mener man enten:
Vanskeligheter med å falle i søvn
Problemer med å opprettholde søvn, eller
Opplevelse av ikke å være uthvilt etter søvn
Hvor vanlig er søvnløshet?
Vi regner at ca. hver tiende person i den voksne befolkningen har mer eller mindre sammenhengende søvnforstyrrelse. Og jo eldre du er, jo mer utbredt er søvnvansker. Halvparten av dem over 65 år forteller at de har søvnvansker.
I befolkningen generelt vil så mye som hver tredje voksne person opplever søvnproblemer i kortere perioder. I en undersøkelse blant allmennpraktikere på Vestlandet ble det funnet at søvnforstyrrelse hos voksne var den diagnosen som hyppigst førte til reseptutskrivelse.
I USA har noen forskere beregnet hva søvnforstyrrelser koster samfunnet i form av sykefravær, legebesøk, nedsatt produktivitet og ulykker knyttet til søvnløshet: Beløpet man kom fram til var utrolige 100 milliarder dollar årlig. Om ikke annet illustrerer det at dette er et problem som angår svært mange.
Hva er årsaken til søvnløshet?
Det er vanlig å skille mellom to typer søvnforstyrrelse, såkalt primær eller sekundær søvnforstyrrelse.
Med primær søvnforstyrrelse menes plager hvor man ikke kan finne noen årsak. Det vil si at det verken er kroppslig sykdom eller psykisk sykdom som er årsaken, og man kan heller ikke påvise årsak i omgivelsene.
Sekundær søvnforstyrrelse er søvnplager hvor en finner sykdom eller sosiale årsaker som kan forklare tilstanden.
Sekundære søvnlidelser er mest vanlig. Svært mange sykdommer kan medføre vedvarende søvnplager. Det kan bl.a. skyldes depresjon, angst, urolige bein (restless legs). Hjerte eller lungesykdommer kan medføre pustebesvær om natten. Smertetilstander kan holde deg våken. Nesetetthet, f.eks. polypper i nesen, kan gi pustebesvær og oppvåkning. Listen over årsaker er lang. Mange medisiner kan også medføre søvnproblemer som bivirkning. Sosiale årsaker kan være støy eller bråk, skiftarbeid, uregelmessig døgnrytme.
Ved primær søvnforstyrrelse finnes ingen årsak. Søvnforstyrrelsen vil ofte være utløst av en eller annen påkjenning, men vedvarer etter at problemet er løst.
Hvordan behandles søvnløshet?
Det er viktig for alle som opplever forbigående søvnforstyrrelse, å minne seg selv på at dette er en normal tilstand i mange sammenhenger. Ved stress og bekymringer, ved forbigående sykdom, ved brudd på døgnrytme o.s.v. opplever mange av oss noen våkenetter. Selv om dette er slitsomt, og til tider utmattende, er det ikke farlig. Oftest vil slike forstyrrelser gli over etter få dager.
Mange trenger likevel hjelp. Den behandlingen som leger tilbyr, kan grovt sett inndeles i ikke-medikamentell eller medikamentell behandling. Eksperter er ikke i tvil om at den ikke-medikamentelle behandlingen er den beste. Forskning viser god effekt av korttids behandling både uten medisiner og med medisiner. Ved langtidsoppfølging av pasienter over år viser det seg at virkningen av den ikke-medikamentelle behandlingen holder seg, mens virkningen av tablett-behandlingen forsvinner.
Ikke-medikamentell behandling
Den ikke-medikamentelle behandlingen består i første rekke av søvnbegrensning, stimuluskontroll og lysbehandling. Alle behandlingsformene kan brukes sammen eller hver for seg. I tillegg kommer søvnhygieniske råd.
Søvnbegrensning
Målet er at du kun skal ligge i sengen når du sover. Sover du ikke mer enn 5 timer, skal du ligge bare 5 timer i sengen. På den måten bygger det seg opp et søvnunderskudd. Du vil oppleve at du sover lenger og lenger. Dermed økes tiden du ligger i sengen.
Behandlingen kan virke streng og krevende, men den er vist å være den beste behandlingen. Søvnbegrensning kombineres ofte med stimuluskontroll og lysbehandling.
Søvnstimulering
Stimuluskontroll er en behandling som tar sikte på å (gjen)opprette en positiv sammenheng mellom seng og søvn. Ofte utvikler det seg hos personer med søvnløshet en vond sirkel. Når det nærmer seg sengetid, blir du urolig fordi du gruer for å ligge våken. Denne uroen bidrar til å holde deg våken. Du blir etter hvert så lei og sliten av å se i taket på soverommet at det bygger seg opp en rekke negative tanker omkring søvn. For å bryte denne sirkelen må du legge om vanene og følge disse anbefalingene:
Gå til sengs bare når du er søvnig
Ikke bruk sengen til annet enn søvn (ev. sex er tillatt)
Dersom du ikke sovner innen 15-20 minutter, forlat soverommet. Gå tilbake til sengen først når du er søvnig. Når du er oppe og ute av soverommet, bør du unngå sterkt lys, dersom det er mulig. Du bør heller ikke drive med aktiviteter som krever stort engasjement
Gjenta denne prosedyren så ofte som nødvendig, inntil søvnen kommer i løpet av 15-20 minutter etter at du har lagt deg i sengen
Stå opp til samme tid hver dag uansett hvor lite du har sovet
Ikke sov om dagen, eller andre steder enn i sengen. Dette kan være tøft. Nesten alle opplever en periode med nedsatt søvn de første dagene. Men dersom du orker å stå ut løpet, kan dette gi varig gevinst.
Lysbehandling
Døgnrytmen reguleres av bl.a. lys. Lys virker via netthinnen i øyet direkte på et senter i hjernen vår. Å bli utsatt for kraftig lys på kvelden, vil forsinke døgnrytmen - du sovner senere og du sover lengre utover morgenen. Å bli utsatt for kraftig lys om morgenen, vil fremskynde døgnrytmen. Lysbehandling rett etter oppvåkning om morgenen vil kunne gjøre at du våkner tidligere neste dag. Behandling med lys (10.000 lux i minst 30 minutter) er aktuelt ved alle typer døgnrytmeforstyrrelser.
Medikamentell behandling
Mange typer medisiner kan benyttes ved søvnløshet. De moderne sovemedisinene er svært virkningsfulle på kort sikt. Dreier det seg om en forbigående søvnløshet, kan slike medisiner være til god hjelp. Forskning viser at medisinene virker, men forskningen viser også at virkningen avtar etter noen dager til få uker. Medisinene anbefales derfor brukt bare i noen få dager.
Slike medisiner er vanedannende. Erfaring viser at mange som benytter sovemedisiner, fortsetter med sovemedisiner i årevis. Langvarig bruk av sovemedisin fører til at hjernen venner seg til medisinen, og virkningen blir svakere. Bivirkninger som trøtthet, døsighet og konsentrasjonsvansker om dagen kan likevel holde seg. Mange opplever dessuten at søvnen blir dårligere - du føler det som om du ikke har sovet i det hele tatt.
Bruker du sovemedisin hver kveld i mer enn 4 uker, vil du få problemer med å klare å slutte med medisinen. Du vil oppleve at søvnen blir svært urolig de første nettene uten medisin. Mange tenker da at de klarer seg ikke uten sovemedisin, og de begynner på igjen. Dermed blir det enda vanskeligere å klare å slutte. Å stoppe en behandling med sovemedisin som har pågått over lang tid, er ubehagelig. Men kommer du gjennom denne vanskelige overgangsfasen, kan du leve et sunnere og medisinfritt liv.
Melatonin - kroppens eget innsovningshormon - er et mindre vanedannende alternativ, men best egnet ved forsinket søvnfase-syndrom (se nedenfor).
H





LinkBack URL
About LinkBacks
Svar med sitat

