Slike raske løsninger kan fungere på kort sikt, men er ikke tilrådelige for de mange som febrilsk prøver å presse 30 timer ut av døgnets 24 timer. Løsningen er å stresse ned og kvitte seg med sovepiller og ”lykkepiller” som ødelegger vår naturlige døgnrytme, og heller stimulere kroppen til en naturlig regulering av hormonene melatonin og serotonin.
Lys og mørke påvirker hjernens kjemi på hver sin måte. Mens vi sover,arbeider en rekke hormoner på spreng for å ruste oss til å møte hverdagens kjas og mas. To hormoner som er avgjørende for en god søvn- / våkentilstand, er melatonin og serotonin. Melatonin lages i hjernen fra signalstoffet serotonin, som igjen produseres av aminosyra tryptofan, som i hjernen omdannes til serotonin og videre til melatonin. Når mørket faller på, omdannes serotonin i hjernen til melatonin, og når det blir lyst om morgenen, aktiveres et enzym som bryter ned melatonin til serotonin igjen. Serotonin motvirker blant annet stress og nedtrykthet og virker beroligende. Både serotonin og melatonin har derfor stor betydning for humøret og livskvaliteten.
Nivået av melatonin når sitt maksimum rundt tre, firetida om natten. På dagtid er konsentrasjonen av hormonet så lavt at det knapt er målbart, selv om det også dannes noe melatonin i tarmcellene, hvor det fungerer som antioksidant. Produksjonen av melatonin begynner å falleallerede etter puberteten, hvilket delvis kan forklare årsaken til at søvnproblemer øker med alderen.
Melatonin kan gjøre mer enn kun å sørge for god søvn. Forskning viser at hormonet fungerer som en sterk antioksidant og beskytter kroppen mot celleødeleggelse. Det fungerer også som en overordnet regulator for andre hormonerog motvirker høyt blodtrykk, hjertelidelser og kreft. Melatonin stimulerer immunapparatet og spiller også en viktig rolle i produksjonen av østrogen, testosteron og antagelig flere andre hormoner.
”Lykkesignalet” serotonin
Serotonin er et signalstoff, et spesialisert molekyl som overfører nerveimpulser fra en nervecelle til en annen. Hittil er over 30 forskjellige slike signalstoffer i hjernen (nevrotransmittorer) identifisert. Noen av dem har spesialoppgaver mens andre har bredere nyttefunksjoner og arbeidsoppgaver som å påvirke basale funksjoner fra muskelbevegelser til humør. Sammen med acetylkolin, dopamin og noradrenalin er serotonin det signalstoffet som har flest oppgaver og som finnes i størst mengde i hjernen og ryggmargen.
Hjernes signalstoffer samarbeider om å holde orden på våre følelserog tankeprosesser, inkludert evnen til å ta avgjørelser og tenke klart. Selv om det er i hjernebarken de ”overordnede avgjørelsene” tas, ser det ut til at hjernen fungerer som et slags demokrati ved at de ulike sentrene fordeler oppgavene mellom seg. Noen stoffer regulerer søvn og appetitt, andre i hvilken grad vi føler smerte, humøret og motivasjon. Dersom et av sentrene i hjernen svikter, vil et av de andre få dominere.
Nivået av serotonin påvirker andre signalstoffer i hjernen. Det betyr at det regulerer hvilke beskjeder som gis prioritet. Serotonin inntar en særstilling når det gjelder hvordan vi føler oss. Er vi gladeog energiske eller deprimerte og trøtte? Et lavt nivå av serotonin kan slå beina mentalt under oss og føre til depresjoner
Hjernens produksjon av melatonin reduseres om vinteren når det er mørkt store deler av døgnet. Balansen mellom forskjellige signalstoffer og hormoner i kroppen avhenger av sykluser som lys og mørke. Derfor har lysterapi vist seg å gi en ekstra dytt hos mange som bor langt fra ekvator. Et lavt nivå av serotonin i hjernen på dagtid kan føre tildepresjon, utmattelse, hyperaktivitet, dårlig impulskontroll, søvnproblemer og humørsvingninger. Det er målt lave verdier av dette signalstoffet hos selvmordskandidater, kriminelle og alkoholikere. Videre har man også sett lave konsentrasjoner hos personer med Alzerheimers sykdom og ved aldersdemens. Serotonin motvirker stress, er bra for hjertet, styrker kontrollen av matinntaket og stimulerer utskillelsen av veksthormon. Det har også vist seg at serotonin bidrar til å regulere utvidelse og sammentrekning av arteriene, samt at det har en funksjon ved sårheling. Dessuten stimulerer det fordøyelsen.
Den faglige begrunnelsen for bruk av lykkepiller mot depresjoner har vært å finne stoffer som kan gjøre mer serotonin tilgjengelig for hjernen. Disse pillene hemmer opptaket av serotonin i synapsene mellom hjernecellene og gjør mer serotonin tilgjengelig. Imidlertid opplever mange motsatt effekt av det som er tilsiktet. Bivirkningene kan være så alvorlige at noen pasienter får en vanskeligere hverdag med pillene en uten. Myndighetene i flere land har advart mot at enkelte lykkepiller disponerer for selvmord. Spørsmålet om hvor mye ”lykke og fred i sinnet” denne typen piller kan tilføres oss, er dermed høyst relevant. Et bedre alternativ er å øke hjernens tilgang på serotonin med naturlige midler, for eksempel ved å spise mat som inneholder aminosyra tryptofan.
For å produsere serotonin trenger hjernen aminosyra tryptofan, om finnes i kjøtt, meieriprodukter, egg og fisk, brun ris, peanøtter, soyeproteiner og i de fleste grønsaker. I et variert kosthold er risikoen liten for å få i seg for lite tryptofan. Opptaket øker når blodsukkeret stiger fordi insulin åpner kroppens celler for de konkurrerende aminosyrene, og dermed tar hjernen opp mer tryptofan. Mange som i mørketida ”fyser” på sjokolade og annen sukkerholdig mat, har for lite serotonin i hjernen. Lysterapi kan her være til god hjelp fordi det bidrar til å bryte ned melatonin i hjernen til serotonin.
Gode døgnrytmer
Det er mye man kan gjøre for å komme i harmoni med døgnets og kroppens naturlige rytme. Mange gjør det motsatte av hva men bør gjøre om kvelden. Tidsklemma, som innebærer at en 25-timers aktivitetsplan forsøkes presset inn i døgnets 24-timer, må ta mye av skylda for at vi kommer på kollisjonskurs med døgnrytmen. Aktiviteter som normalt burde vært gjort på dagtid, blir forskjøvet til sene kveldstimer. Fysisk aktivitet sent på kvelden kan forsinke hjernens produksjon av melatonin. Store måltider sent på kvelden gir også mindre effektiv søvn fordi melatonin nedsetter fordøyelsen, slik at maten blir liggende i magen. Kaffe, te, cola og annet koffeinholdig (sjokolade) sent på kvelden bremser også produksjonen av melatonin. Det er mye bedre å gå en rolig tur, lese litt eller lytte til god musikk før du vasker deg, tar på pyjamasen og børster fremtennene om kvelden. Slike faste ritualer signaliserer at det er sengetid. Dessuten bør du legge deg når du er søvnig!
Når du slår av lyset på soverommet, gir mørket signal til hjernen om å maksimere utskillelsen av melatonin og derved sørge for en dyp og behagelig søvn. Derfor hører mørke, tette gardiner hjemme på soverommet. Det burde være en enkleste ting i verden å roe seg ned med mindre du ikke har kvittet deg med TV’n, PC’n og andre ting som ikke har noe å gjøre på rommet som er forbeholdt sexro og hvile… Dessuten bør du ha det passe kjølig på koserommet, men ikke for kaldt! Kalde føtter og et avkjølt hode virker oppkvikkende, så sokker og
nattlue (hehe) er ikke så dumt hvis du liker å sove med åpent vindu. De som sover nær trafikk, kan med fordel bruke ørepropper eller hørselvern
og ved opphold utenfor hjemmet kan en mørk maske foran øynene stenge ute lys fra vinduene.
Søvnforskere råder oss til å legge oss og stå opp på samme tid hver dag og ikke se på klokka hvis du våkner om natta. Ei heller er det lurt å ta en sen middagslur – 15-20 minutter midt på dagen er ok. Det hjelper heller ikke med gode forberedelser, et mørkt soverom eller 10 kopper kamillete dersom hjernen mangler selve råstoffet for å produserer melatonin, tryptofan. Noen sverger til varm melk med honning før de legger seg, men nå finnes det også enkle, naturlige og sikrere metoder for å øke opptaket av tryptofan.
Hjernens ”kosttilskudd”
Den kanadiske spesialisten i psykiatri Craig J. Hudson har brukt årevis på å studere døgnrytme og søvn hos sine pasienter. I september holdt han foredrag i Oslo på et seminar arrangert av Norsk forening for helhetsmedisin. Han fortalte da at han tidlig hadde besluttet å bruke sine kunnskaper om hjernens kjemi til å utvikle et naturprodukt som kunne hjelpe pasientene med å få orden på de mest utbredte hverdagsproblemene. Resultatet ble et kosttilskudd, som det tok han sju år å utvikle. I boka ”Feel great day and night” redegjør han blant annet for det vitenskaplige grunnlaget for kosttilskuddet.
Dette kosttilskuddet er ”funksjonell mat” fremstilt etter en patentert prosess og består av to deler – den ene er gresskarprotein (avfettet gresskarfrø), som er særlig rik på tryptofan. Den andre delen består av sukker, risstivelse og en celluloseforbindelse fra matvarer.
Fordi tryptofan befinner seg i protein, tas aminosyra langsomt opp fra magen til blodet, hvor karbohydratene sørger for å øke insulinnivået. Dermed blir opptaket av tryptofan i hjernen maksimert. Hvis kosttilskuddet tas om morgenen stimulerer dagslyset omdanningen av tryptofan til serotonin og motvirker lett nedtrykkthet, uro og stress. Tas tilskuddet en halv time før lalletid, sørger mørket for at serotonin omdannes til melatonin og gjør det naturlig trøtt.
Farmasøytisk rent tryptofan var lenge et populært kosttilskudd i USA og andre land, før myndighetene etter en skandale med en japansk produsent fikk klassifisert tryptofan som legemiddel og fjernet det fra markedet, tross storeprotester. Imidlertid er det i USA fortsatt tillatt å selge tryptofan som kosttilskudd for hunder! I USA og i enkelte andre land kan andre aminosyrer og melatonin kjøpes reseptfritt i dagligvareforretninger. Norske myndigheter klassifiserer alle aminosyrer som legemidler, selv om de er ufarlige selv i meget store doser. En viktig årsak er at legemiddelindustrien ved iherdig lobbyvirksomhet har fått myndighetene til å gjøre slike midler reseptpliktige, og utvalget av aminosyrer er følgelig svært begrenset også på apotekene. Tryptofan omdannes til serotonin og melatonin i hjernen og er derfor en konkurrent både til patenterte lykkepiller som Zyban og farmasøytiske sovepiller. Dette forklarer hvorfor denne ufarlige aminosyra er forbudt i USA og mange andre land.
Før 1992, da farmasøytisk tryptofan var lett tilgjengelig på markedet i USA, oppnådde mange svært gode resultater i form av bedre søvnkvalitet og humør. Sammenliknet med matvarebasert tryptofan tas syntetisk tryptofan raskere opp i hjernen enn proteinbundet tryptofan i for eksempel Zenbev, men samtidig brytes rent tryptofan raskere ned igjen. Det gjør at man må ta større eller flere doser rent tryptofan for å få en langvarig effekt. Syntetisk fremstilt tryptofan er også strukturelt og funksjonelt forskjellig fra matbasert tryptofan som i Zenbev.
![]()





LinkBack URL
About LinkBacks

arbeider en rekke hormoner på spreng for å ruste oss til å møte hverdagens kjas og mas. To hormoner som er avgjørende for en god søvn- / våkentilstand, er melatonin og serotonin. Melatonin lages i hjernen fra signalstoffet serotonin, som igjen produseres av aminosyra tryptofan, som i hjernen omdannes til serotonin og videre til melatonin. Når mørket faller på, omdannes serotonin i hjernen til melatonin, og når det blir lyst om morgenen, aktiveres et enzym som bryter ned melatonin til serotonin igjen. Serotonin motvirker blant annet stress og nedtrykthet og virker beroligende. Både serotonin og melatonin har derfor stor betydning for humøret og livskvaliteten.
allerede etter puberteten, hvilket delvis kan forklare årsaken til at søvnproblemer øker med alderen.
og motvirker høyt blodtrykk, hjertelidelser og kreft. Melatonin stimulerer immunapparatet og spiller også en viktig rolle i produksjonen av østrogen, testosteron og antagelig flere andre hormoner.
og tankeprosesser, inkludert evnen til å ta avgjørelser og tenke klart. Selv om det er i hjernebarken de ”overordnede avgjørelsene” tas, ser det ut til at hjernen fungerer som et slags demokrati ved at de ulike sentrene fordeler oppgavene mellom seg. Noen stoffer regulerer søvn og appetitt, andre i hvilken grad vi føler smerte, humøret og motivasjon. Dersom et av sentrene i hjernen svikter, vil et av de andre få dominere.
og energiske eller deprimerte og trøtte? Et lavt nivå av serotonin kan slå beina mentalt under oss og føre til depresjoner
depresjon, utmattelse, hyperaktivitet, dårlig impulskontroll, søvnproblemer og humørsvingninger. Det er målt lave verdier av dette signalstoffet hos selvmordskandidater, kriminelle og alkoholikere. Videre har man også sett lave konsentrasjoner hos personer med Alzerheimers sykdom og ved aldersdemens. Serotonin motvirker stress, er bra for hjertet, styrker kontrollen av matinntaket og stimulerer utskillelsen av veksthormon. Det har også vist seg at serotonin bidrar til å regulere utvidelse og sammentrekning av arteriene, samt at det har en funksjon ved sårheling. Dessuten stimulerer det fordøyelsen.
nattlue (hehe) er ikke så dumt hvis du liker å sove med åpent vindu. De som sover nær trafikk, kan med fordel bruke ørepropper eller hørselvern
protester. Imidlertid er det i USA fortsatt tillatt å selge tryptofan som kosttilskudd for hunder! I USA og i enkelte andre land kan andre aminosyrer og melatonin kjøpes reseptfritt i dagligvareforretninger. Norske myndigheter klassifiserer alle aminosyrer som legemidler, selv om de er ufarlige selv i meget store doser. En viktig årsak er at legemiddelindustrien ved iherdig lobbyvirksomhet har fått myndighetene til å gjøre slike midler reseptpliktige, og utvalget av aminosyrer er følgelig svært begrenset også på apotekene. Tryptofan omdannes til serotonin og melatonin i hjernen og er derfor en konkurrent både til patenterte lykkepiller som Zyban og farmasøytiske sovepiller. Dette forklarer hvorfor denne ufarlige aminosyra er forbudt i USA og mange andre land.
Svar med sitat
noe du kan selge som et alternativ til tryptofan?

