Tråd: Viktigheten av balanse mellom flerumettede fett - > omega3 og omega6

Om omega-3 och omega-6
2001-12-10

Essentiella fetter - en balanskonst Medicinsk sammanfattning Av Sten Jameson, docent, medicinsk rådgivare 1999-10-28

Essentiella, livsnödvändiga råvaror och byggstenar måste vi få i tillräcklig mängd, t ex grundämnen som mineraler och spårämnen, essentiella aminosyror, vitaminer och långkedjiga fleromättade fetter.

Nyligen har man äntligen enats om att såväl omega-3 som omega-6 fettsyrorna är essentiella. Man har nu också kunnat ge uppgifter om rekommenderade dagliga intag (Simopoulos).

Grundstenarna för denna fettsyreomsättning är de 18 kolatomer långa fleromättade kedjorna (PUFA:s), vilka sedan, av ett för omega-3 och omega-6 gemensamt enzym-system, kan förlängas och erhålla fler dubbelbindningar. Av de 20 kolatomer långa kedjorna tas råvarorna till vävnadernas produktion av eicosanoider (eicosa=20), dvs prostaglandiner och leukotriener, vilka är oerhört viktiga signalsubstanser för t ex genomblödning och inflammationsreaktioner.

Om omega-6 fettsyror får dominera, bildas av den då mest förekommande arakidon-syran mer aggressiva eicosanoider, vilka ger mer kärlkontraktion och ökad inflamma-tionsreaktion. Om råvaran tas från omega-3:s eicosapentaensyra (EPA) bildas vänligare eicosanoider, med mindre kraftigt effektmönster. Den 22 kolatomer långa omega-3:an docosahexaensyra (DHA) finns i höga koncentrationer t ex i hjärnan, ögat och spermierna.

Västerländsk kost har ofta förhållandevis höga omega-6 mängder men ger för låga omega-3 intag. Kvoten blir då ofördelaktig. Ändrad kvot efter ökat omega-3-intag har visats minska den inflammatoriska aktiviteten vid rheumatoid arthrit och ulcerös colit.

En systematisk analys av prospektiva gruppstudier, totalt 116 764 individer, visar att 40 till 60 gram fisk/dag kraftigt minskar risken för kranskärlsdöd i riskgrupper (Marckmann).

Två viktiga koststudier med ökat intag av omega-3-fetter efter infarktinsjuknande har visat en kraftigt förbättrad överlevnad i omega-3-grupperna (Burr, DeLorgeril). Dessa resultat har verifierats av den nyligen publicerade GISSI-studien. Ett tillskott av 1 gram omega-3 fettsyror/dag (motsvarande ca 100 g fet fisk/dag) till patienter som nyligen haft hjärtinfarkt, minskade signifikant riskerna för nytt insjuknande eller död i en befolk-ningsgrupp som redan levde på en medelhavskost (GISSI).

En annan italiensk studie visar ett en kost med fisk, även relativt små mängder, är för-delaktig vad gäller reduktion av risk för flera cancerformer, framförallt i magtarm-området (Fernandez).

Andra intressanta omega-3-effekter rör t ex följande:
- Fettomsättning: höga triglyceridnivåer (en viktig riskfaktor) minskas;
- Kärlrisk: trombocytaggregationen reduceras, endothelfunktionen bättras och röda blodkropparna blir mer omformbara och elastiska;
- Graviditet: graviditetslängden blir oftare normal med färre prematura födslar;
- Demens: låga DHA-nivåer i serum är en av flera riskfaktorer för Alzheimer's demens (Kyle); DHA förbättrar demens efter hjärnthromboser (Terano); vidare har DHA haft en unik funktion för människohjärnans avancerade utveckling (Crawford).

Litteratur:
- Simopoulos AP et al. Essentiality of and recommended dietary intakes for omega-6 and omega-3 fatty acids. Nutr Metab 1999; 43: 127-30.
- Marckmann P et al. Fish consumption and coronary heart disease mortality. A systematic review of prospective cohort studies. Eur J Clin Nutr 1999; 53: 585-90.
- Burr ML et al. Effects of changes in fat, fish, and fibre intakes on death and myocardial reinfarction: diet and reinfarction trial (DART). Lancet 1989; ii: 757-61.
- DeLorgeril M et al. Mediterranean diet, traditional risk factors, and the rate of cardiovascular complications after myocardial infarction: final report of the Lyon diet Heart Study. Circulation 1999; 99: 779-85.
- GISSI Prevenzione Investigators. Dietary supplementation with n-3 polyunsaturated fatty acids and vitamin E after myocardial infarction: results of the GISSI-Prevenzione trial. Lancet 1999; 354: 447-55.
- Fernandez E, et al. Fish consumption and cancer risk. Am J Clin Nutr 1999; 70: 85-90.
- Kyle DJ et al. Low serum docosahexaenoic acid is a significant risk factor for Alzheimer's dementia. Lipids 1999; 34 suppl: S245.
- Terano T et al. Docosahexaenoic acid supplementation improves the
moderately severe dementia from thrombotic cerebrovascular diseases. Lipids 1999; 34 suppl: S345-S346.
- Crawford MA et al. Evidence for the unique function of docosahexaenoic acid during the evolution of the modern hominid brain. Lipids 1999; 34 suppl: S39-S47.

Balansert kosthold kan både forebygge og lindre reumatisme og andre betennelsessykdommer.

Et balansert kosthold kan både forebygge og lindre reumatisme og andre betennelsessykdommer. Forskerne ved Unigen, NTNU, dyrker celler fra menneske-vevet og undersøker hvordan cellene selv regulerer betennelser. Både funnene deres og internasjonal grunnforskning har vist at de fleste betennelsessykdommer som reumatisme, psoriasis, astma, allergi, Crohns sykdom og hjerte/kar-sykdom; reguleres av en spesiell type hormoner, eicosanoider, som stammer fra fettsyrene i maten vi spiser.

Eicosanoidene finnes i mange versjoner og er livsviktige for oss. Én kategori intensiverer betennelse og en annen reduserer muligheten for betennelse. De ulike typene dannes på grunnlag av den maten vi spiser. Det er derfor viktig at vi har en balanse i kostholdet slik at betennelse blir forhindret. Alle måltider bør da bestå av et balansert forhold mellom protein, karbohydrater og fett.

Et slikt kosthold er ikke bare viktig for folk med kroniske sykdommer, men også viktig for hver enkelt av oss, bl.a. for å redusere utvikling av hjerte/kar-sykdommer. Hjerte/kar-lidelser er ikke bare avhengig av kolesterol og fett, men ny forskning har vist at mikrobetennelser i blodåreveggen også er en viktig del av sykdomsbildet. Dessuten vil et riktig balansert kosthold ha gunstige virkninger både på vår skaperevne og fysiske utfoldelse, opplyser førsteamanuensis Berit Johansen (bildet) ved Botanisk Institutt/UNIGEN, NTNU. Hun har lang erfaring i arbeidet med å oppklare hvordan forskjellige celler i kroppen regulerer betennelse.

Immunforsvaret er vaktbikkja
Maten vi spiser er ikke bare en kilde for energi og byggesteiner for kroppen, men den påvirker også hormonlikevekter som igjen styrer betennelsen i kroniske sykdommer. Årsaken til mange kroniske sykdommer er ikke kjent. At kroppen reagerer på bakterier, virus og fremmede stoffer i våre omgivelser, bør vi ikke forhindre.


Reaksjonen og varsel om at noe er galt er jo basisen i immunforsvaret vårt, understreker Berit Johansen.
Kroppens forsvar er todelt. Det består av en gjenkjenningsdel (antistoffbasert) og en destruksjonsdel (betennelse). Vi kan påvirke destruksjonsdelen. Felles for kroniske betennelsessykdommer er at kroppen "mistolker" egne eller ufarlige stoffer i våre omgivelser, oppfatter dem som en trussel, og starter betennelser på mer eller mindre tilfeldige steder i kroppen.

Et balansert kosthold
I dag er det for ensidig fokusering på mengden av fett i norsk i kosthold, mens høyt forbruk av sukker (sucrose) og lettomsettelig stivelse (karbohydrat) som hvitt mel, potet, pasta og ris, ikke omtales, sier Berit Johansen. For mye lettomsettelig karbohydrat forverrer i stor grad symptomene ved kroniske sykdommer. Det dannes for meget av eicosanoidene som intensiverer betennelse. Flesteparten av de medisiner som idag brukes til behandling av betennelsessykdommer, bl.a. aspirin og kortison, har som virkemåte å redusere eicosanoidsyntesen. Proteiner (kjøtt og fisk) i maten virker motsatt, ved å produsere eicosanoider som demper betennelsen, slik at medisinering blir mindre aktuelt.

Rene matvarer
Med all verdens blandinger av halvfabrikata og ferdigmat, er det vanskelig å sette seg inn i hva maten vår egentlig er sammensatt av. Bearbeidete kjøtt- og fiskeprodukter inneholder ofte like mye stivelse (hvitt mel) som protein. Dette må en ta i betraktning når en planlegger et godt balansert måltid. Gode proteinkilder er først og fremst magert kjøtt, spesielt hvitt kjøtt fra fugl. Fisk, gjerne fet fisk er utmerket. Andre proteinkilder kan være eggehvite, rent soyaprotein og rent melkeprotein i form av cottage cheese.

Den form for karbohydrater som bør inngå i et godt balansert måltid, finnes først og fremst i grønnsaker (både friske og kokte) og frukt. Det som karakteriserer disse karbohydratene er at de omsettes seint i kroppen. Sukker, hvitt mel, potet, pasta og ris de lettomsettelige karbohydratene bør ikke utgjøre mer enn en firedel av den totale karbohydratmengden i et godt balansert måltid. Disse omsettes meget fort til glukose som igjen frigjør store mengder insulin i blodet. Dette favoriserer dannelsen av de betennelses-forsterkende eicosanoidene. For store måltider fører også til for høyt insulinnivå. Optimalt bør en ha fem mindre måltider i løpet av en dag, og alle bør ha det balanserte forholdet mellom protein, karbohydrat og fett.

Det viktige fettet.
Fettet virker sterkt inn på cellene våre. En celles biologiske aktivitet og dens mulighet til å fremme eller hemme biologiske sykdomsprosesser er gjerne avhengig av en skjør balanse som stammer fra maten. Det betyr at den typen fett vi spiser, har en avgjørende innflytelse på hele helsesituasjonen vår ved å regulere betennelser, immunreaksjoner, klumpdannelse i blodet (blodpropp), hodepine, sammentrekning av blodkar, smerte og vekst av kreftceller. Med et balansert kosthold kan vi påvirke produksjonen av pro eller anti betennelses eicosanoider. Eicosanoidene lages fra de fettsyrer vi allerede har bygget inn i kroppens celler. I tillegg til gevinsten fra et balansert kosthold, kan vi også via typen fett vi spiser påvirke hvilke fettsyrer cellene våre tar opp. Fettet i vårt kosthold bør derfor være enumettet (fettsyrer med en dobbeltbinding), f.eks. olivenolje eller rapsolje, eller marint fett. Disse fettsyrene er ikke utgangspunkt for produksjonen av de betennelses-intensiverende eicosanoidene. De flerumettede vegetabilske oljene (korte fettsyrer med flere dobbeltbindinger) kan omdannes til eicosanoider som intensiverer betennelse, opplyser Berit Johansen. De flerumettede fettsyrene fra marine kilder (lange fettsyrer med flere dobbeltbindinger) som vi finner i fet fisk og tran, kan ikke omdannes til de betennelses-intensiverende eicosanoidene. De omsettes også til en viss grad til eicosanoider, men til versjoner som demper betennelse. I tillegg bør en unngå å spise for mye mettet fett, dvs. ingen dobbeltbindinger, da mettet fett (dyrefett) er en risikofaktor ved hjerte/kar-sykdom.

Forskningsgruppen mottar støtte fra Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Norges forskningsråd og Den Norske Kreftforening.

Kontakt: Berit Johansen ved Botanisk Institutt/UNIGEN, NTNUTlf.: 73 59 86 91
E-post: berit.johansen@unigen.ntnu.no

Opprinnelig skrevet av tjeh

De flerumettede vegetabilske oljene (korte fettsyrer med flere dobbeltbindinger) kan omdannes til eicosanoider som intensiverer betennelse, opplyser Berit Johansen.

Spennende!
Har du mer om dette emnet?

Opprinnelig skrevet av propellen

Spennende!
Har du mer om dette emnet?

Nja, vi mekket jo sammen Omega3/6 - Hvordan virker det egentlig? for en stund siden.

Ellers er de mange artikler i artikkelforumet om samme tema.