Tråd: Ville blåbær - skogens helsebombe...

Ville blåbær - en av våre viktigste medisinplanter som man daglig bør spise en håndfull av for å møte vinteren med jernhelse. Denne utmarkas ”hellige gral” er en skattekiste når det gjelder antioksidanter og betennelseshemmende stoffer som skjerper nattsynet og kurerer de fleste plager.

Ifølge et sagn var skogene til fjells uten blåbær inntil fjellets barn fikk det som gave av jomfru Maria. Siden da har det vokst blåbær også høyt til fjells. Dermed har folkefantasien gitt blåbær et hellig opphav, noe som passer godt til plantens «mirakuløse» effekter på diverse plager.

Blåbærbusken har vært brukt som medisinplante i lang tid. Tidligere kjente man lite til virkemåten, men i dag vet vi at bærene og til dels bladene har et høyt innhold av ulike antioksidanter og betennelseshemmende stoffer som blant annet beskytter mot kreft, hjerte- og karsykdom, øyelidelser, hjernesvinn, fordøyelsesplager og urinveisinfeksjoner.

Blåbær er vårt vanligste bærslag, og busken hører til de vekster som dekker det største arealet i Norge. Planten som er flerårig og kan bli 20 år gammel, vokser fra Lindesnes til Nordkapp på tørr, sur jord i åpen bar- og løvskog og på heier og torvmark. På snaufjellet er den funnet opp til 2800 moh. De mest velsmakende blåbærene vokser på åpne og solrike steder, og fargen og sødmen har gitt dem navnet skogens druer.

For å hindre vanntap er bærene dekket av et vokslag som gir den karakteristiske, lyse blåfargen. Bær som mangler dette vokslaget, er mørke og glinsende. Ifølge en gammel overtro skyldtes dette dyr som hadde slikket på bærene, og de fikk navn etter hvilket dyr man trodde hadde vært på ferde, som ormasleik, bjønnasleik eller geitabær.



Søte blåbær til sure menn

Bruken av blåbær i Norge har variert fra sted til sted. I noen områder ble bærene stort sett bare spist ferske på turer i utmarka, mens andre plasser plukket man store kvanta for oppbevaring og bruk utover vinteren. Noe ble tørket og lagret, mens en del ble saftet uten sukker og oppbevart på trekagger. Blåbær kunne også oppbevares i vann i store trekar sammen med tyttebær, som inneholder det konserverende stoffet benzosyre. Enkelte steder stappet man bærene i trebøtter og lot dem stå og gjære slik at de kunne holde seg lenge, gjerne et år, og noen framstilte vin av blåbærene. Dessuten lagde man blåbærmos ved å koke en tykk grøt av vann, blåbær og byggmel eller en blanding av flere bærsorter. Grøten ble fylt i treskåler eller steintøysfat og kunne lagres et par måneder på et kjølig sted. Men da måtte den være sa tykk at «kjerringa kunne danse på skorpa». Hvis man helte smeltet fett over, såkalt fettlokk, beskyttet det mot mugg og forlenget holdbarheten. Blåbærmosen ble spist ved å rare den opp med nysilt melk og litt rømme og smøre blandinga på flatbrød, byggkake eller kavring, og den ble også brukt som turmat.

I Nord-Amerika har ville blåbær vært populært blant indianerne. De spiste bærene friske eller tørket dem i sola for å bruke dem i puddinger, kaker og pemmikan. De tørkede bærene ble også knust og tilsatt kjøttretter og supper som krydder.



I dag brukes blåbær friske og til framstilling av kompott, gele, syltetøy og saft. Skogens druer er populære i terter, kaker og iskrem, og hvem har ikke smakt amerikanske klassikere som blåbærpai og -muffins? I norske hjem har framfor alt pannekaker med blåbærsyltetøy vært et fast følge som har oppmuntret sure barn og menn, ikke minst mannen til teskjekjerringa i Alf Prøysens fortelling.



Kultiverte blåbær

Blåbær er ett av de siste eksemplene på en viltvoksende og fruktbærende plante som er blitt kultivert. I nordøstlige deler av USA og sør i Canada vokser ville blåbær på busker av arten Vacdnium corymbosum, som kan bli opptil fem meter høye. På begynnelsen av 1900-tallet begynte en amerikansk forsker å kultivere denne storvokste varianten og krysse fram nye sorter som ga større bær og mindre busker. Foredlinga begynte i New Jersey, og de nye blåbærvariantene ble drevet fram på sur, myrlendt jord som man tidligere betraktet som verdiløst landareal.

I Europa var Tyskland først ute med å dyrke blåbær noen år etter, og Norge satte i gang forsøksdyrking i 1990 på Norges landbrukshøgskole. Disse hageblåbærene som ofte kalles amerikanske blåbær, har funnet veien inn i mange private hager, og de utgjør størstedelen av de ferske blåbæra som selges i butikkene året rundt.

I årenes Iøp er det utviklet flere varianter av hageblåbær som kan være opp til fire ganger større enn viltvoksende, og man har samtidig forsøkt å oppnå en bedre balanse mellom syrlighet og søtsmak. Planten dyrkes mest i Nord-Amerika, men også noe i Vest-Europa, New Zealand og Sør-Amerika.

Hageblåbærene farger ikke munnen bla fordi de har lyst fruktkjøtt. Dermed inneholder de også langt færre antioksidanter og andre gode virkestoffer enn skogsblåbær, bare rundt halvparten, ifølge en norsk undersøkelse.



Antioksidantbombe

Selve blåbærbusken har vært brukt som medisinplante i lang tid. Tradisjonelt ble blåbær brukt for å behandle diaré, dysenteri, infeksjoner og betennelser i fordøyelsessystemet, for mye magesyre, hemoroider, vaginal utflod og urinveisplager. Bærene har også vært et middel mot skjørbuk. I England lot de rot og bær trekke i gin og drakk dette mot nyregrus og væskeansamlinger i kroppen.

Ville blåbær hører til de frukter og grønnsaker som inneholder mest antioksidanter, blant annet det krefthemmende stoffet klorogensyre, som det fins særlig mye av i blåbær, og antocyaniner, en gruppe vannløselige pigmenter som gir bærene den intense blåfargen.

Blåbærenes kraftige antioksidantvirkning skyldes ikke at de er bevæpnet med mye sterkere antocyaniner enn andre bærslag, men at de inneholder så mange ulike typer og i store mengder. Mens de fleste frukt- og bærsorter har 3-5 ulike antocyaniner, kan vi finne opptil 30 ulike varianter i ville blåbær. De inneholder også sterke, betennelseshemmende stoffer, blant annet fargestoffet cyanidin, som tilhører antocyaninene. Denne forbindelsen virker lindrende på gikt og leddbetennelser. Forskning tyder på at friske bær eller konsentrater av hele bær har bedre virkning enn tilskudd av enkeltstoffer. I forsøk der man har påvist medisinske effekter av blåbærekstrakter, har det vært vanlig å bruke tabletter som gir en daglig dose på 50-200 mg antocyaniner. Det tilsvarer 20-80 gram friske blåbær.

Antocyaniner har lav biotilgjengelighet, og bare rundt 5 prosent blir absorbert i mage- og tarmsystemet. Likevel øker mengden stoffer i blodet til et nivå som gir terapeutiske effekter etter at man har spist mye blåbær eller tatt tilskudd med blåbærekstrakter. Konsentrasjonen av antocyaniner i blodet er høyest etter 15 minutter og faller deretter raskt i Iøpet av to timer. Mange antioksidanter tas opp bedre hvis vi spiser fett samtidig.



Forebygger kreft

Blåbær beskytter mot oksidativt stress ved at antocyaninene nøytraliserer frie radikaler som kan skade cellene i kroppen. På den måten motvirker blåbær aldringsprosesser og forebygger kreft. Andre forbindelser i blåbærekstrakter øker beskyttelsen mot kreft ved å stimulere kroppens fase 2-enzymer og dermed avgiftningsevnen.

Antocyaninene i blåbær hemmer også harskning av fettstoffer. Blant annet beskytter de LDL-kolesterol mot oksidering, noe som kan være viktig for å forebygge hjerte- og karsykdom.




Beskytter blodårene

Forskning har vist at stoffene i blåbær styrker de små blodkarene og dermed bedrer blodsirkulasjonen. Det motvirker plager som væskeansamlinger (ødem), smerter, kramper, prikking og nummenhet forårsaket av dårlig blodomløp.

Antocyaniner i blåbær beskytter blodårer som er skadet, og bidrar til å reparere disse. Sannsynligvis skyldes noe av effekten at stoffene reagerer med proteinet kollagen i blodåreveggen, og undersøkelser har vist at antocyaniner er mer effektive enn mange andre antioksidanter. Stoffene hemmer også sammenklebing av blodplater og virker blodfortynnende, og de beskytter blodåreveggene mot skadelige slaggstoffer som kan føre til åreforkalkning.

Friske blåbær eller ekstrakter kan med fordel brukes hvis man er plaget av nedsatt blodsirkulasjon i hender og føtter, åreknuter, hemoroider, blåmerker, dårlig blodforsyning til øynene og gjentatte neseblødninger. Pasienter med blødningstendenser bør imidlertid unngå svært høye doser med antocyaniner siden de kan forsterke blødningene. Det samme gjelder personer som tar blodfortynnende medisiner.



Skjerper synet

Folk har lenge kjent til at blåbær skjerper synet, uten at de kunne forklare effekten. Engelske gruvearbeidere spiste mye blåbær, og under andre verdenskrig fikk engelske piloter i Royal Air Force en daglig dose med blåbærsyltetøy slik at de lettere kunne se tyske bombefly på sine nattlige tokt. Studier har senere vist at personer som spiser mye blåbær eller tar tilskudd med antocyaniner, har betydelig bedre nattsyn fordi stoffene fremskynder oppbygginga av det fiolette pigmentet i netthinna, rodopsin, som er nødvendig for å se i svakt lys. Dette må skje raskt for å opprettholde øyets følsomhet.

En rekke undersøkelser viser dessuten at antocyaniner og betakaroten i blåbær styrker de små blodkarene i øyet slik at blodsirkulasjonen blir bedre, noe som kan beskytte mot grå stær og øyenlidelser som følger med diabetes.



Beskytter hjernen

Dyreforsøk tyder på at antioksidantene og de betennelseshemmende stoffene kan beskytte hjernen mot aldringsprosesser slik at man forsinker den aldersbetingede reduksjonen i hukommelsen, koordinasjonsevnen og balansen. Rotter som ble foret med blåbær, utviklet nye hjerneceller raskere enn andre, og nervecellene kommuniserte bedre. I hjernen hadde de også færre ødelagte proteiner som kan forstyrre hjernefunksjonen.

BIåbær ser ut til å hemme utviklinga av Alzheimers sykdom. Det viser blant annet forskning fra University of South Florida, hvor de har brukt mus som er genmanipulert slik at det avleires store mengder betaamyloid i hjernen. Dette proteinet er ett av flere biologiske kjennetegn på Alzheimers sykdom.

Forskerne delte musene i to grupper. Den ene gruppa fikk en standarddiett, mens den andre ble gitt et tilskudd med bIåbær. Hos begge gruppene ble det avleiret betaamyloid i hjernen, men musene som ble foret med blåbær, gjorde det likevel bra på kognitive funksjonstester der dyrene skulle utforske en Y-formet labyrint. De var mye mer nysgjerrige og engasjert i omgivelsene enn musene som bare hadde spist standarddietten. Blåbærgruppa hadde høyere nivåer av enzymer og proteiner som er viktige for en normal kommunikasjon mellom hjernecellene.

Dyreforsøket gir ingen garanti for at blåbær vil forhindre eller utsette Alzheimers sykdom hos mennesker, men forskningen tyder på at det kan virke forebyggende. Andre eksperimenter med dyr viser at blåbær kan beskytte hjernen mot stråleskader.



Middel mot diaré

Friske blåbær er svakt avførende og motvirker forstoppelse, mens tørkede bær har motsatt efffekt og brukes derfor for å behandle diaré og løs avføring. Blåbær inneholder garvestoffer som virker sammentrekkende på vev og sårhelende både inn- og utvortes. Det er fordi disse stoffene virker på slimhinnene i tarmkanalen, at blåbær er så effektiv mot diaré. Antocyaninene er også bakteriehemmende og kan bekjempe infeksjoner. De kan blant annet ta knekken på kolibakterier som ofte forårsaker diaré.

Studier tyder på at blåbær kan bidra til å reparere tarmslimhinnen og dermed motvirke ulike tarmlidelser og plager som skyldes lekk tarm. Imidlertid kan friske bær irritere tarmslimhinnen hos følsomme personer.

Blader av blåbærbusken er også brukt medisinsk. De virker bakteriedrepende og sårhelende. Bladene inneholder stoffer som skal være virksomme mot urinveisinfeksjoner, blærekatarr og irritert blære, og de kan til en viss grad senke blodsukkernivået, noe som er viktig for diabetikere.



Blåbær i kosten

Om høsten bugner skogen og fjellet av modne blåbær som venter på å bli spist for å spre sine frø, men altfor få benytter seg av muligheten til å sanke utmarkas overflod av gratis medisin. Bladene sankes om sommeren, mens bærene plukkes når de er modne sensommer eller tidlig høst. Hos oss er den aktuelle tiden I juli, august og begynnelsen av september.

Det er rikelig å ta av mange steder, og det du ikke spiser underveis, kan lagres som verdifull helsekost gjennom den kalde årstiden. Gamle konserveringsmetoder som gjæring i tretønner eller bærmos er lite aktuelt for de fleste. Det enkleste er å pakke bærene godt inn og fryse dem hele i passe porsjoner. Blåbær egner seg godt for frysing. I dagligvarebutikkene kan man kjøpe blåbærsyltetøy eller -pålegg som bare er søtet med druejuice eller fruktkonsentrat, blant annet fra Stabburet (Nora) og Meridian Foods. I helsekostbutikker får man også blåbærsyltetøy søtet med agave, det vil si innkokt sevje fra sekelplanten (Agave). Dessuten selges usukret, økologisk blåbærsaft, som undersøkelser har vist er ekstremt rik på antioksidanter.



Antocyaniner er følsomme for varme, og koking kan dermed ødelegge noe av bærenes medisinske egenskaper. Med andre ord er det best å spise friske blåbær eller bær som har vært utsatt for lite varme. Vi anbefaler for eksempel en daglig dose rørte blåbær eller usøtet blåbærsyltetøy i en smoothie som eventuelt inneholder andre bær, eggeplommer og sunne fettsyrer. Denne cocktailen er et kraftfullt styrkemiddel til kalde høst- og vinterdager.

Hvis dette ikke er nok, kan du ta en tur innom helsekostbutikken. Der selges ulike kosttilskudd med blåbærekstrakter som inneholder større konsentrasjoner av antocyaniner og andre virkestoffer enn friske blåbær og syltetøy. Noen av tilskuddene er blandet med andre bærekstrakter og næringsstoffer som understøtter den terapeutiske effekten.



Velbekomme!


Innhold i blåbær:
Blåbær inneholder antocyaniner (ca. 0,5 prosent), også kjent som antocyanosider, blant annet delfinidin, malvidin, pelargonidin, cyanidin og petunidin. Noen av disse er bla pigmenter som gir fruktene den karakteristiske fargen.

Blåbær inneholder også følgende stoffer: Betakaroten, katekin, epikatekin, kondenserte tanniner (proantocyanidiner), oligomere procyanidiner, klorogensyre, kaempferol, myricetin, p-kumarinsyre, quercetin, resveratrol, ferulasyre, frukto-oligosakkarider og pektiner samt vitaminer og mineraler. Mange av disse stoffene hører til flavonoidene, en stor gruppe antioksidanter. Innholdet av garvestoffer i blåbær er ca. 7 prosent.

o store choppe slår til igjen! glimrende stoff.. viste ikke at blåbær var sååå bra

Høsten er her ut og plukk uten et sukk

Peiser innpå 50g frossen blåbær ca hver dag. Hvor sunn denne er i forhold til ville bær må gudene vite. Gjort noen undersøkelser på dette?


PS: NK, kan du endre avataren din? Får syreflashback her jeg sitter.

Choppe,

Om jeg skulle lage den perfekte helsesmoothie av bær i blenderen, hvilke bær ville du valgt?
( og funker frosne like bra så lenge det er viltbær? )

Nå om dagen lager jeg som regel av Blåbær, bjørnebær, bringebær og jordbær. Blandet med banan og melk.

Darp sterke venn å perfeksjonere smoothie's blir individuelt avhenging av kos, mellommåltid, sunnhet/ påfyll av antioksidanter, vittis/minnis, kaloriminus, færre fettceller og/eller ønsket om å sprade rundt naken til allmen skue.

Elsker blåe (mye blåbær & skogsbær) smoothie's med knust is alternativ blå Biola som blandevann. Mye antioksidanter... Med banan får man mye energi så denne droppes pga kaloriene hvis man skal passe vekta. Missforstå meg rett, banan funker bra, proppfull av vitaminer og mineraler, men en halv toppen for oss geriatriske her på Sivdammen Eldresenter og kun på freddan når vi konkurrerer om Gudrund's gunst dressa i hjemmestrikka onepiece og bunnytøffler.

Kan også blande Udo's i smoothen men som sagt dette blir veldig individuelt avhengig når og hvorfor smoothie's inntas.

Opprinnelig skrevet av Choppe

Høsten er her ut og plukk uten et sukk

Snarvisitt på fp for å bumpe alle de gamle trådene dine?