Tråd: Anabolisme / katabolisme

Hvor avansert svar ønsker du?

Ganske enkelt kan man si kroppen har et slags system som ønsker å holde kroppens størrelse innenfor visse rammer, fordi dette fører til mindre behov for mat og dermed er tryggere for å overleve. Man kan si den er i en slags balanse.

Når musklene stimuleres via trening, sender dette et signal om at de må tilpasse seg en ny hverdag. Samtidig trekker kroppen ned utviklingen, fordi den ønsker ikke å være stor. Så da har den hormonelle systemer som trekker begge veier, altså både anabolt og katabolt for å regulere dette.

Var det noe slikt svar du tenkte deg, eller tenkte du mer avansert?

Først og fremst; velkommen til forumet

Metabolisme, eller stoffskifte, er, som du sikkert vet, en samnevning på alle de kjemiske reaksjonene som skjer i kroppen, og omfatter både nedbryting og oppbygging av molekyl. Reaksjonene krever enzym, og de er nøye regulert. Til tross for store ulikheter mellom mikroorganismer, planter og dyr er en del av de kjemiske reaksjonene de samme. Vi kan dele metabolismen i to hovedtyper; katabolisme og anabolisme.

Katabolisme
Ved katabolisme blir kompliserte organsike molekyl brutt ned til enklere byggestener, og det blir frigjort energi som blir foreløpig lagret i små porsjoner molekyl som ATP og NADH.
Katabolismen omfatter

• delvis nedbryting av næringsstoff som protein, karbohydrat og fett til mindre byggestener som aminosyrer, monosakkarid og fettsyrer.
• videre nedbryting av desse byggestenene, for eksempel nedbryting av glukose til CO2 og H2O ved celleanding.

Nedbrytingen kan vere aerob eller anaerob. Nedbryting av glukose i cellene våre går til vanleg føre seg ved hjelp av oksygen, og det blir utviklet CO2 og H2O. Dette er anaerob nedbryting. Glukose kan også brytes ned til melkesyre eller etanol, og da blir det ikke forbrukt oksygen. Dette er anaerob nedbryting.
Gjærceller står i en mellomstilling. De kan leve uten O2 og ha anaerob metabolisme. Dersom O2 er tilstede, kan de skifte over til metabolisme. Også muskelceller hos mennesker og dyr står i en slik mellomstilling. Når vi hviler eller er i normal aktivitet, får muskelcellene nok O2 til å gjennomføre aerob nedbryting. Ved store påkjenninger går vi ofte underskudd av O2 som gjør at muskelcellene slår over i anaerob nedbryting. Resultatet er at det hoper seg opp melkesyre, og vi blir "stive"

Anabolisme
Ved anabolisme blir byggestener sett sammen til nye, større molekyl som cellen trenger. Det krever energi. Anabolisme omfatter mellom annet oppbygging av nye protein, stivelse, cellulose, fett, DNA, hormon og klorofyll.
Delreaksjonenene og mellomproduktene er ikke de samme (og motsatt rekkefølge) ved katabolisme og anabolisme, som mange tror. Feks. blir ikke de samme mellomproduktene utviklet når glukose blir nedbrutt (ved celleanding) som når gluksoe blir bygd opp (ved fotosyntese). I delreaksjonene er dessuten ulike enzym aktive, og det blir dermed mulig for cellene å regulere oppbyggingen og nedbrytingen uavhengig av hverandre.

Jess, grei repetisjon til eksamen i biologi dette :--]
(Legger ved en liten tegning jeg mekket i paint )