Okay, jeg begynner med å si at jeg har hatt 8 økter hittil denne uka, 3 sprintøkter (en med samtlige på 200m, en med 12 stk. 30-60 og en idag med 14stk. 20-60m), 4 vektløftøkter (1 tung/eksplosiv, 1 dynamisk, 1 med fokus på støtteøvelser og 1 tung en idag), 1 am. fotballøkt (blivende 2), ingenting utenom det vanlige, har følt meg i god form, vært kjapp og hatt god futt i beina.
Men akkurat i knebøybevegelsen derimot er det noe som skurrer noe så inni helvete.
For noen uker siden hadde jeg en maksøkt hvor jeg kjørte frontbøy etter 7 forsøk på 90kg i styrkerykk, 140kg med ræva i gulvet gikk pisslett ovenfor all forventning, men jeg bommet på 150kgs-forsøket. Greit tenkte jeg og lot det bli med det.
Før det igjen kunne jeg kjøre reps på 160kg med stopp i bunnen i knebøy bak (vektløfterstil, veldig dypt), så nå tenkte jeg knebøyen skulle gå så det fuckings suste fremover. Følte jeg lå godt an til å trøkke opp 200kg i nærmeste fremtid.
Rett etter frontbøyøkta ble jeg sinnsykt sjuk, dagen etterpå var jeg sengeliggende frem til sent på dagen.
To dager etterpå dro jeg på footballtrening, følte meg shabby, fikk likevel løpt lynkjapt og scoret 2 touchdowns av 3 forsøk på scrimmagen. Med andre ord var jeg i jævlig bra form til å være i "ræva form".
Etter å ha blitt frisk igjen følte jeg meg såpass bra at jeg kunne prøve å kjøre 10x10 på knebøy igjen etter noen dager med bra trening. Sist gang kjørte jeg med 110kg som gikk altfor greit, så hvorfor ikke peise på med 120kg tenkte jeg.
Ikke nok med det, jeg kjørte smale knebøy i tillegg siden det tar så mye mer på quadsene.
Ja, jeg får slike innfall noen ganger, og når jeg først bestemmer meg for det så fullfører jeg økta uansett hvor kvalm, blek og ødelagt jeg er allerede etter det sjette settet. Det pleier å funke og er som regel det som får meg til å briljere.
Dermed fikk jeg TIDENES gangsperr, faktisk så var jeg støl i lårene allerede underveis i økta. Det var på en fredag og jeg var støl i lårene helt frem til påfølgende onsdag. Lørdag og søndag kunne jeg SÅVIDT gå.
Siden da har jeg ikke kjørt nevneverdig med knebøy, tatt det rolig med det meste og ikke trent noe tungt i det hele tatt (forutenom å perse med 180kg x 5 i strakmark). Jeg vil ikke si at det er rart at jeg begynte å stusse på hvorfor faen jeg ikke fikk opp 130kg i frontbøy engang på mandagens trening og ble sittende igjen med å kjøre 4 singler på 120kg.
Idag så har jeg hatt en veldig bra sprintøkt tidlig på dagen, fikk løpt veldig kjapt og eksplosivt og føler meg i god form.
Så kjører jeg løfteøkten min nå på kvelden, perser med 180kg i rykkmarkløft (markløft med rykkgrep) som gikk helt greit.
Så skulle jeg kjøre noen lette reps på 140kg (tenkte jeg ihvertfall, siden jeg lett kjører 6-10 reps med det), varmer opp til 120 som rart nok føltes litt tungt, ihvertfall med tanke på at jeg hadde kjørt 100 reps med det for noen uker siden. Så kommer jeg opp på 140 og jeg sliter med èn eneste forpult repetisjon!
Nå sitter jeg her og skjønner ikke driten av hva som kan ha skjedd med knebøyen min!! Til sammenlikning rykker jeg som bare det kontra hva jeg har gjort før (kan rykke tidligere konkurransevekter for reps i styrkerykk), vender mer enn før og ligger sikkert an til å marke mer enn tidligere pers og ligger vel ca på 220kg+
Også sliter jeg med èn fuckings rep på 140kg i knebøy?! Det var faktisk tungt, jeg skjønte ikke en dritt på vei opp, bare ristet hodet mitt i disbelief der jeg hadde forventet å kjørt masse lette reps som vanlig.
Det samme har faktisk skjedd med benken når jeg tenker meg om, en lett 110kg 5x5 har blitt til en tung 4x4 på altfor kort tid.
Hva kan være problemet? Vi må alle brainstorme her, for jeg skjønner ingenting. :P





LinkBack URL
About LinkBacks
Svar med sitat
Jeg vet at det ikke hjelper, men jeg har en kamerat som det vokser hår utav anus på, og jeg er rimelig sikker på at det er fordi han er innavla.


Etter jeg fikk Westside dvden og studerte den så har jeg gjort om alt. 