God morgen Kjære forsamling.
Gamle Tivoli er midt i sin "hvileuke", og han opplever det som en forferdelig utfordring, både for kropp og de manglende sjelsevnene
Formen er elendig, hodet er sløvt og humøret er så som så. I tillegg så har den innbilte muskelmengden blitt betydelig redusert, samtidig som fettmengden har øket tilsvarende.
Matlysten er heller ikke på topp, dvs at han spiser, men motivasjonen til å spise fornuftig er like stor som en hasjrøkendes sultestreiker på perm.
Denne prossessen skjer hver gang en slik hvileuke blir iverksatt, og er ikke spesielt gunstig.
Gjelder dette kun moi, eller er det et fenomen som er relativt kjent blandt forummedlemmene? Hvordan opplever dere hverdagen under denne slaraffenperioden? Klarer dere å nyte pausen, eller depper dere over tapt treningstid?





LinkBack URL
About LinkBacks
Svar med sitat
