Evolusjon er i korte trekk endring i en populasjons genom over generasjoner. Dessverre er det harde fakta i at ervervede egenskaper ikke går i arv - så det er dessverre ikke veien å gå mht å begunstige sin egen fremtidige fitness
Den vanligste årsaken til endringene er "utvelgelse" - ala det at en påfuglhøne synes påfuglhanner med store haler er sexy og velger på basis av det. Dersom dette viser seg å være gunstig (flere levedyktige kyllinger enn gjennomsnittet) vil det gi høyere fitness, noe som igjen vil medføre at påfuglhannenes haler vil øke i gjennomsnittlig lengde osv osv til en får såpass lange haler at det virker i motsatt retning igjen..... En annen type utvelgelse er den der den sterkeste hannen får spredd sæden sin til flere hunner enn de svakere og derigjennom får flere levedyktige avkom (høyere fitness). For at dette skal ha noen reell betydning evolusjonært sett og ikke bare for den enkelte hunnen og hannens egen fitness, forutsettes det at egenskapene er genetisk betinget - noe de slett ikke behøver å være.
En annen viktig årsak til endringer over generasjoner er mutasjoner, som skjer mer tilfeldig. Som oftest er de komplett unyttige, eller for den saks skyld skadelige, men nå og da oppstår det gunstige egenskaper, og dersom de får lov til å formere seg har de potensiale til å utgjøre viktige trekk i en populasjon/art over tid.
Gener er nokså plastiske - noe som medfører at det kan være ulike årsaker til en mer eller mindre kraftig hann eller en mer eller mindre langhalet hane.
Er en heldig så er forskjellen rent genetisk betinget, noe som gir bra potensial for en evolusjonær endring over tid, men den kan like gjerne være betinget av næringsstaus eller fravær av naturlige sykdommer/parasitter og da er det ikke et godt utgangspunkt for evolusjonær endring med mindre forskjellene skyldes gunstig genetikk sammenlignet med andre individer i bestanden.
I slike sammenhenger skiller en ofte mellom genotypiske (fysikk baser på forskjeller i genomet) og fenotypiske (hvordan genetiske trekk uttrykkes fysisk i ulike livsmiljøer). Det vi ser som store forskjeller mellom et foreldrepars avkom er dels basert på genotypiske forskjeller (50% av mors gener blandet med 50% av fars) og dels av fenotypiske forskjeller (noen laksehanner modnes som 25 kilos storlakser, mens broren "valgte" å bli igjen i elva og ble moden som en liten snik på 18 cm og 50 gram - begge har likt genetisk utgangspunkt, men genene uttrykkes ulikt pga ulike miljøpåvirkninger fram mot modning).
Jepp - så fikk jeg omsider sniki inn litt laksebiologi på slutten....
Ø
PS! Dette er seff en ufattelig kort og ufullstendig versjon - og det er mange faktorer og mekanismer som er av interesse mht gener og evolusjon, men skitt au
