LinkBack URL
About LinkBacks
Som dere alle vet, eller har sett i mange av innleggene mine får et par uker tilbake så har jeg hatt store problemer med magen og diare. Det ble bare verre og verre og til slutt klarte jeg ikke å holde på veske eller mat det kom begge veier, det ente med at jeg måtte innleggest på sykehus.
jeg bor på Vestlandet så lokalsykehuset mitt er i Førde, jeg lå en hel mnd i førde med feil behandling og det fant ikke ut noe ting. Så kom jeg endelig til Rikshospitalet jeg var i dårlig form, 12kg lettere, det tok Rikse 1 uke på å finne ut at jeg hadde gått med en soppinfeksjon i blodet i over lang tid som hadde spredd seg til tarm og mage. og antibiotikaen jeg fikk i Førde hadde bare gjort ting verre, ikke bare var jeg resistent mot den men den gjorde diaren og soppinfeksjonen verre.
Jeg kom hjem fra Oslo torsdag nå går jeg bare små turer på rundt 1 halv km hver dag, resten av dagen spiser og sover jeg. Men jeg skal nok komme sterkt tilbake igjen, selv om det sikkert vil ta et helt år før jeg er tilbake der jeg var før dette startet, men menst jeg lå på sykehuset i oslo så tenkte jeg over at det er mange som har det verre en meg, og her ligger jeg og klager over noe som jeg vil bli frisk av, gutten som jeg lå på rom med var nyretransplantert. han hadde fått nyre av moren sin, men det hadde oppstått komplikasjoner så han hadde nesten ikke nyrefunksjon, og han gjikk på store doser immun dempende medisiner, jeg føler vell kanskje at denne opplevelsen har lært meg en ting eller 2 om livet.
jeg har vert deppa fordi jeg kommer til å bruke lang tid på å bygge meg opp igjen, det får meg til å tenke at jeg er ingen kriger, det virkelige krigerne er dem som kjemper mot sykdommen sin ver dag, jeg følte bare får å dele denne opplevelsen med dere, takk
Svar med sitat
Opprinnelig skrevet av tjeh 
