Tråd: Mer kcal jo fortere man løper en løype?

Kom til å tenke på en ting når jeg var ute å gikk istad.
Hvis man har en fast løype man går, og forbrenner x antall kcal på denne løypa siden man går i omtrent samme tempo hele tiden.

Hvis man da løper den samme løypa vil tiden det tar før man er hjemme igjen være betraktelig mindre.
Hvordan vil dette påvirke forbrente kalorier? Man skal jo forbrenne mer når man løper enn går selv om tiden det tar før man er hjemme blir forkortet.

Ifølge Idrettshøgskolen forbrenner man samme antall kcal. De har en tendens til å forenkle ting, og ofte også drite seg skikkelig ut.
Tenker man på kroppskomposisjon, er hurtig løping adskillig mye bedre, så lenge løypa ikke er altfor lang. Man mister mer fett ved å løpe, enn å gå. En større EPOC, oppregulering av lipolytiske ensymer...bla bla bla. Ingen vet egentlig. Faktum er at det funker. Men dersom løypa er f.eks. 10km++, ville jeg heller spasert i et bedagelig tempo. Å løpe en slik avstand, vil, rent endokrint, likestille deg med en 9år gammel frimerkesamler

Jo fortere, jo flere kalorier. Tenk deg at du sprintet hundre meter, for så å hvile en halvtime, for så å sprinte hundre meter til - hele strekningen. Selvsagt ville du forbrent mer enn om du spaserte hele tiden.

For øvrig enig med Fowler.

Blir dette som at hvis jeg bruker 10 kr på en gang, blir det mer penger enn hvis jeg bruker 1 krone ti ganger?

Opprinnelig skrevet av Arralou

Blir dette som at hvis jeg bruker 10 kr på en gang, blir det mer penger enn hvis jeg bruker 1 krone ti ganger?

Litt faktisk - fordi det koster penger å bruke èn krone. Det krever energi, tid og ymse andre omstendelige utgifter.

Var noen forskere som hadde kommet frem til at man forbruker mer energi kilometer med løping enn ved gange. Husker ikke hvor mye det var, men mener det var noe i størrelsesorden 15-40% avhengig av intensitet.

Finner ikke kilden.

Har vel med at man må bruke mer muskelkraft for å stabilisere samt å motvirke sentrifugalkrefter etc fordi enkelte kroppsdeler beveger seg raskere enn tyngdekraften etc. Samtidig øker også luftmotstanden..heftig Samtidig svetter man mer, noe som forbruker noe.

Muskler er ikke så effektive, blir mye varme.

Opprinnelig skrevet av fowler

Ifølge Idrettshøgskolen forbrenner man samme antall kcal. De har en tendens til å forenkle ting, og ofte også drite seg skikkelig ut.

Da tenker de vel primært på:
masse x vei = forbruk.

At man forbrenner et visst antall kcal pr. km avhengig av kroppsmassen som flyttes og ikke hvor fort man flytter seg den distansen. Men man flytter seg jo en lengre distanse med et høyere tempo, som igjen vil føre til høyere forbrenning fordi man flytter kroppsmassen lenger på samme bruk av tid.

Opprinnelig skrevet av Stoneman

Da tenker de vel primært på:
masse x vei = forbruk.

At man forbrenner et visst antall kcal pr. km avhengig av kroppsmassen som flyttes og ikke hvor fort man flytter seg den distansen. Men man flytter seg jo en lengre distanse med et høyere tempo, som igjen vil føre til høyere forbrenning fordi man flytter kroppsmassen lenger på samme bruk av tid.

Men i det enkle regnestykket, er det veldig mange variabler som overses. F.eks. det faktum at vi snakker om en levende organisme med alt det innebærer.
Men jeg er enig i det du sier

Du må ikke misforstå meg, jeg ville bare forklare tankegangen bak det de hevder på NIH.
Jeg er selvsagt helt enig med deg at det nok ikke er så enkelt som de skal ha det til...

Opprinnelig skrevet av Stoneman

Men man flytter seg jo en lengre distanse med et høyere tempo, som igjen vil føre til høyere forbrenning fordi man flytter kroppsmassen lenger på samme bruk av tid.

Det er jo klart, om man løper så fort at man kan løpe lengre vil man jo forbrenne mer, men her snakker vi eksakt like langt, bare det å bli kjappere ferdig med løypa fordi man småjogger eller løper.

Det blir jo litt som å spørre om man bruker like mye bensin på å kjøre Oslo - Bergen med en snittfart på 60 vs 120 km/t.

Føler jeg får mest ut av sprinting,men hadde virkelig vært artig om vi fikk dette avklart.

Kjør sprint. Man får som regel alltid gått en del. Sprinting er det ikke alltid naturlig å gjøre, så benytt muligheten når du har den. Når differansen mellom det meste og det minste man kan gjøre, forsvinner, er man død.

Men du bør jo passe på ryggen da. Sprintere har alltid vært smertefullt klar over den ekstreme belastningen som legges på korsryggen av kraftfull og gjentatt hoftefleksjon. Psoas major fester jo direkte på de lumbale hvirvlene, og utøver et kraftig stress på disse når man sprinter. Rectus femoris, sartorius, tensor fascia latae og iliacus fester på bekkenet, og utøver et indirekte, men betydelig stress på korsryggen.

Opprinnelig skrevet av fowler

Ifølge Idrettshøgskolen forbrenner man samme antall kcal. De har en tendens til å forenkle ting, og ofte også drite seg skikkelig ut.

I hvilken sammengheng har idrettshøyskolen uttalt seg? Fitness deltid?

Opprinnelig skrevet av fowler

Men dersom løypa er f.eks. 10km++, ville jeg heller spasert i et bedagelig tempo. Å løpe en slik avstand, vil, rent endokrint, likestille deg med en 9år gammel frimerkesamler

Så du mener at å løpe "lengre" avstander herjer i filler hormonbalansen? Hvor har du dette fra? Nøyaktig hva skjer? Vil gjerne høre mer om dette!

Opprinnelig skrevet av Udrugn

I hvilken sammengheng har idrettshøyskolen uttalt seg? Fitness deltid?

Jepp. Det er iallefall det de lærer/lærte PT-studentene sine. Forøvrig lærte vi også å trekke inn magen under tunge løft, og brukte flere timer på å lære å aktivere kun M. transversus abdominis.

Opprinnelig skrevet av pumpelumpe

Så du mener at å løpe "lengre" avstander herjer i filler hormonbalansen? Hvor har du dette fra? Nøyaktig hva skjer? Vil gjerne høre mer om dette!

Hvis du faktisk er interessert, foreslår jeg at du undersøker dette selv. Jeg orker ikke begynne å lete frem noe. Ikke for å være kjip, men folk er så kritiske at de ikke aksepterer noenting, samtidig som de er så intellektuellt late at de ikke gidder å åpne en bok. Jeg sier ikke at du er slik, men jeg har opplevd dette så mange ganger at jeg som regel ikke ser noe poeng i å lete frem informasjon for andre. Dersom folk er genuint interesserte, leter de den frem selv.
Men at man under f.eks. marathonløp produserer store mengder av mobiliserende hormoner, bl.a. kortisol, er ikke kontroversiellt og det skal ikke mer til enn et kjapt blikk på mennesker som driver med mye langvarig kondisjonstrening, for å se at de ikke er noe 'picture of health'. Hva med å gjøre et lite eksperiment på seg selv. Begynn med langdistanseløping, og se hvordan du føler deg. Gå til legen og få ham til å måle hormonnivåene dine nå og om 6 mnd. Det er jo et veldig enkelt, greit og funksjonellt eksperiment ettersom det tross alt er denne kroppen du skal leve i.

Opprinnelig skrevet av fowler

Jepp. Det er iallefall det de lærer/lærte PT-studentene sine. Forøvrig lærte vi også å trekke inn magen under tunge løft, og brukte flere timer på å lære å aktivere kun M. transversus abdominis.

Hehe at det er endel dårlig undervisning på deltid er det liten tvil om.

Det man imidlertid bør være klar over er at fitness deltid er kun en mindre del av NIH, der det stort sett er innleide instruktører. Deres kompetanse sier heldigvis veldig lite om den store andelen kunnskap som faktisk finnes på NIH.
Denne merkes dessverre bare for de som studerer på fulltid der. Vi som studerer fulltid syns dette er synd, og skulle helst sett at vår utdanning ikke ble assosiert med deltidsutdannelsen.

Veit ikke hvem dere hadde den gangen, men transversus fokuset høres ut som en VG- ekspert.. Vet at både Svein Ove og Gjøran er tilhengere av bøy og mark istedet for fjaseøvelser, selv om enkelte kanskje ikke gir inntrykk av det på slike kurs.


Nå er det også svært skjelden at Idrettshøyskolen uttaler seg og går ut med en felles "statement". Olympiatoppen derimot uttaler seg ofte. Når det uttales noe fra Idrettshøyskolen er det snarere fapersoner som uttaler seg om sine egne felt.

Ellers er jeg forøvrig enig med deg

Det var stort sett Svein Ove og Gjøran som underviste oss på Fitness deltid. Dersom jeg ikke husker helt feil, var det Gjøran, som forøvrig virket veldig kunnskapsrik, som uttalte at kcal-forbruket var likt uavhengig om man løper eller går (antageligvis også ruller).
Svein Ove og Anne Mette, har jo også etterhvert blitt VG-eksperter (eller er det Dagbladet?). Bøy og mark er fine øvelser, men aktiverer ikke bukmuskulatur i særlig grad. McGill har gjort flere studier på dette

Opprinnelig skrevet av Udrugn

Hehe at det er endel dårlig undervisning på deltid er det liten tvil om.

Det man imidlertid bør være klar over er at fitness deltid er kun en mindre del av NIH, der det stort sett er innleide instruktører. Deres kompetanse sier heldigvis veldig lite om den store andelen kunnskap som faktisk finnes på NIH.
Denne merkes dessverre bare for de som studerer på fulltid der. Vi som studerer fulltid syns dette er synd, og skulle helst sett at vår utdanning ikke ble assosiert med deltidsutdannelsen.

Veit ikke hvem dere hadde den gangen, men transversus fokuset høres ut som en VG- ekspert.. Vet at både Svein Ove og Gjøran er tilhengere av bøy og mark istedet for fjaseøvelser, selv om enkelte kanskje ikke gir inntrykk av det på slike kurs.


Nå er det også svært skjelden at Idrettshøyskolen uttaler seg og går ut med en felles "statement". Olympiatoppen derimot uttaler seg ofte. Når det uttales noe fra Idrettshøyskolen er det snarere fapersoner som uttaler seg om sine egne felt.

Ellers er jeg forøvrig enig med deg

Opprinnelig skrevet av fowler

Hvis du faktisk er interessert, foreslår jeg at du undersøker dette selv. Jeg orker ikke begynne å lete frem noe. Ikke for å være kjip, men folk er så kritiske at de ikke aksepterer noenting, samtidig som de er så intellektuellt late at de ikke gidder å åpne en bok. Jeg sier ikke at du er slik, men jeg har opplevd dette så mange ganger at jeg som regel ikke ser noe poeng i å lete frem informasjon for andre. Dersom folk er genuint interesserte, leter de den frem selv.
Men at man under f.eks. marathonløp produserer store mengder av mobiliserende hormoner, bl.a. kortisol, er ikke kontroversiellt og det skal ikke mer til enn et kjapt blikk på mennesker som driver med mye langvarig kondisjonstrening, for å se at de ikke er noe 'picture of health'. Hva med å gjøre et lite eksperiment på seg selv. Begynn med langdistanseløping, og se hvordan du føler deg. Gå til legen og få ham til å måle hormonnivåene dine nå og om 6 mnd. Det er jo et veldig enkelt, greit og funksjonellt eksperiment ettersom det tross alt er denne kroppen du skal leve i.

Jeg misforsto litt hva du mente, fordi du snakket om 10 kilometer. Det kan de fleste klare på en time, hvilket er en ganske normal treningsøkt kondisjonsmessig. Det jeg synes var litt oppsiktsvekkende var at man ble så "ødelagt" av bare 10 km , men det var vel ment som en generalisering om at langdistanse idrett fører til det.

Opprinnelig skrevet av fowler

Det var stort sett Svein Ove og Gjøran som underviste oss på Fitness deltid. Dersom jeg ikke husker helt feil, var det Gjøran, som forøvrig virket veldig kunnskapsrik, som uttalte at kcal-forbruket var likt uavhengig om man løper eller går (antageligvis også ruller).
Svein Ove og Anne Mette, har jo også etterhvert blitt VG-eksperter (eller er det Dagbladet?). Bøy og mark er fine øvelser, men aktiverer ikke bukmuskulatur i særlig grad. McGill har gjort flere studier på dette

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1...ubmed_RVDocSum

her er iallefall en som viser økt EMG signal, uten at det nødvendigvis er forent med økning av tverrsnitt.

Offtopic, men til fowler: Hvilken type(/intensitet) kondisjonstrening ser du på som mest helsebringende?

hva om man løper baklengs og sammenligner det med kcal forbruk til å løpe...forlengs hehe

Opprinnelig skrevet av Trallala

Det blir jo litt som å spørre om man bruker like mye bensin på å kjøre Oslo - Bergen med en snittfart på 60 vs 120 km/t.

Men så har en bil flere gir enn vi mennesker har, er ikke det noe vi må ta i betrakning?
Så vidt jeg husker fra instruksjonsboka til bilen min, brukte den minst bensin i 5. gir i 80-90kmt eller noe.

Anyways.
Å flytte noe krever energi, alle er enige.
Å flytte noe fort, krever mer energi enn å flytte det sakte, alle enige?

Opprinnelig skrevet av Nifty

Men så har en bil flere gir enn vi mennesker har, er ikke det noe vi må ta i betrakning?
Så vidt jeg husker fra instruksjonsboka til bilen min, brukte den minst bensin i 5. gir i 80-90kmt eller noe.

Anyways.
Å flytte noe krever energi, alle er enige.
Å flytte noe fort, krever mer energi enn å flytte det sakte, alle enige?

Hvorfor? Jeg kan ikke huske at formelen for arbeid hadde noen tidsfaktor i seg.

Opprinnelig skrevet av Udrugn

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1...ubmed_RVDocSum

her er iallefall en som viser økt EMG signal, uten at det nødvendigvis er forent med økning av tverrsnitt.

Joda, bukmusklene aktiveres jo såklart, men kraftproduksjonen er mange ganger høyere i f.eks. M. longissimus thoracis pars lumbalis. I en knebøyøvelse med 27kg på stanga, utviklet rectus abdominis 25N (veldig lite), mens longissimus thoracis pars abdominalis utviklet i overkant av 1500N. Det er jo en liten vekt på stanga, men det viser forskjellen i kraftproduksjone mellom de ventrale og dorsale "coremusklene".
Det er vel ingen som synes det er kontroversiellt å si at bøy og mark, m.t.p. columna, i all hovedsak krever et ekstensormoment for å holde stillingen. I tillegg er dette hovedsakelig øvelser der man må stabilisere i sagitaplanet. Øvelser for frontal og transversal stabilitet bør også vektlegges, dog ikke før sagitalplanet mestres noenlune.

Opprinnelig skrevet av prz

Offtopic, men til fowler: Hvilken type(/intensitet) kondisjonstrening ser du på som mest helsebringende?

Jeg ville gått i ulendt terreng, samt gjort sprinttrening ett par ganger i uken

Opprinnelig skrevet av Nifty

Men så har en bil flere gir enn vi mennesker har, er ikke det noe vi må ta i betrakning?
Så vidt jeg husker fra instruksjonsboka til bilen min, brukte den minst bensin i 5. gir i 80-90kmt eller noe.

Anyways.
Å flytte noe krever energi, alle er enige.
Å flytte noe fort, krever mer energi enn å flytte det sakte, alle enige?

Jo høyere hastighet, jo høyere luftmotstand, jo høyere energiforbruk.

Hvis vi holder oss til menneskekroppen så kan vi legge til økt aktivering av stabiliserende muskulatur, høyere kneføring, mer varmeutvikling osv til listen over hva som bidrar til at løping er mindre energibesparende enn gange.

Tror vi er enige ja

Opprinnelig skrevet av fowler

Joda, bukmusklene aktiveres jo såklart, men kraftproduksjonen er mange ganger høyere i f.eks. M. longissimus thoracis pars lumbalis. I en knebøyøvelse med 27kg på stanga, utviklet rectus abdominis 25N (veldig lite), mens longissimus thoracis pars abdominalis utviklet i overkant av 1500N. Det er jo en liten vekt på stanga, men det viser forskjellen i kraftproduksjone mellom de ventrale og dorsale "coremusklene".
Det er vel ingen som synes det er kontroversiellt å si at bøy og mark, m.t.p. columna, i all hovedsak krever et ekstensormoment for å holde stillingen. I tillegg er dette hovedsakelig øvelser der man må stabilisere i sagitaplanet. Øvelser for frontal og transversal stabilitet bør også vektlegges, dog ikke før sagitalplanet mestres noenlune.

Hehe at man har større aktivitet i muskler som faktisk er agonister i øvelsen er vel neppe nytt? Var vel også transversus vi snakket om, ikke rectus abdominis?

Opprinnelig skrevet av Udrugn

Hehe at man har større aktivitet i muskler som faktisk er agonister i øvelsen er vel neppe nytt? Var vel også transversus vi snakket om, ikke rectus abdominis?

Nei, ikke sant, og nettopp derfor skjønner jeg ikke hvorfor du foreslår knebøy for å trene bukmuskulatur. De lave aktiveringstallene gjelder alle bukmusklene.
Hvorfor trekker du frem TrA som spesiellt viktig for columnastabilitet, f.eks. i en knebøyøvelse? Hvis du ikke gjør dette, ville du vel ikke antatt at TrA-aktiveringen er betydelig større enn rectus og obl. int + ext.
Jeg vil vel heller ikke kalle de forskjellige musklene i erector spinae agonister, med mindre du flekterer og ekstenderer columna som en del av knebøyen.

Opprinnelig skrevet av fowler

Nei, ikke sant, og nettopp derfor skjønner jeg ikke hvorfor du foreslår knebøy for å trene bukmuskulatur. .

Bakgrunnen for at jeg brakte opp det var på bakgrunn av denne kommentaren. Da jeg antar du har vært igjennom samme runden med "core-trening" som meg, og at det er denne du refererer til.

Opprinnelig skrevet av fowler

brukte flere timer på å lære å aktivere kun M. transversus abdominis.

Opprinnelig skrevet av fowler

Hvorfor trekker du frem TrA som spesiellt viktig for columnastabilitet, f.eks. i en knebøyøvelse?.

Du trakk fram transversus abdominis. Jeg fortalte at de også har holdningen: "den er viktig, men trener man tung bøy og mark får man antaglig nok aktivering der", og man på den måten slipper de uendelig kjedelige øktene med såkalt "core-trening". Om jeg misforsto deg og at du sikter til noe annet enn denne "core-treninga" så beklages det.

Opprinnelig skrevet av fowler

Jeg vil vel heller ikke kalle de forskjellige musklene i erector spinae agonister, med mindre du flekterer og ekstenderer columna som en del av knebøyen

Du mener altså at muskulatur som jobber isometrisk ikke er agonister? Forkortningshastighet har vel lite å si her?

Dessuten vil vel buktrykket som kommer fra transversus og magemusklene skape et eksensjonsmoment som avlaster ryggsøylen siden det krever mindre fyring i erector spinae?

Antar du har gode kilder på tallene du oppgir i Newton. Hvordan er muligheten til å få se disse? De kan være av stor egeninntresse for meg. Jeg ønsker å lære mer, og nye kilder er alltid spennende.

Jeg mener at erector spinae er stabilisatorer, altså muskler som lar deg holde en viss posisjon under øvelsen men som ikke er bevegere.
Det har vært vanlig å tro at økt intra-abdominalt trykk vil lette komprimeringen av columna. Dette er feil.
Transversus vil faktisk lage et fleksjonsmoment på columna. Dersom bukmusklene kunne lage et ekstensjonsmoment på columna, ville det vært en fordel å aktivere disse. P.g.a. sin lengre momentarm ville de kunne bidra til å holde posisjonen, samtidig som de lager mindre kompresjonskrefter. Desverre lager de et fleksjonsmoment, og økt aktivering av disse, vil føre til at erector spinae også må jobbe hardere, noe som igjen fører til en netto større komprimering av columna.

Dersom du ønsker å lese mer, vil jeg anbefale deg å kjøpe Stuart Mcgills bøker. Jeg snakket med en av foreleserne på NiH da jeg gikk der, og han hadde god kjennskap til Stuart Mcgill. Husker ikke hva han het, men han hadde mye hår og skjegg og hadde studert i USA eller Canada. Ring a bell?

Det er helt klart Ola Eriksrud du har snakket med. En meget dyktig mann på sitt område.

Vet Ola også refererer til fleksjonsmoment som følge av transverus abdominis, og tviler ikke på det.

Men transversus har jo også flere muligheter. Poenget med buktrykket er at det "hulrommet" magen er blir satt under trykk, som fungerer som en ballong og presser columna bakover(ekstensjonsmoment). Denne ballongen avlaster ryggen, spesielt lumbal regionen. mer og mer ved økt fleksjon i følge denne artikkelen:

(Journal of Biomechanics 36 (2003) 815–825.
Daggfeldta K, Thorstenssona A., "The mechanics of back-extensor torque production about the lumbar spine "

Biomechanics and Motor Control Laboratory, Department of Neuroscience, Karolinska Institute, Stockholm, Sweden

Department of Sport and Health Sciences, University College of Physical Education and Sports, Box 5626, Stockholm 114 86, Sweden )

Her er et sitat fra artikkelen om du ikke har tilgang til fulltekst:
"
It has been proposed that intra-abdominal pressure
(IAP) can contribute to back-extensor torque production and unloading of the spine (Bartelink, 1957). We
have discussed the controversy that has followed this
proposal in another article (Daggfeldt and Thorstensson, 1997). There, it was also shown that the net effect of
the IAP and the muscles necessary to generate the IAP
indeed could generate a net extensor torque about the
lumbar spine and a spinal load reduction, as long as the
tension resisting the IAP in the abdominal wall is mainly
transversally directed. Since then, an IAP-generated
extensor torque has also been demonstrated experimentally (Hodges et al., 2001). Observations of abdominal
muscle activity during back-extension torque production showing main activity in the transversus abdominis
(Cresswell et al., 1992), indicate that this also seems to
be the strategy used physiologically."

Dette går direkte imot studier gjort av McGill & Norman (1987) og også Nachemson (1986).
I utdraget under skrives det (i andre ord) at kompresjonen ikke vil bli mindre dersom andre muskler enn TrA aktiveres nevneverdig. Så man man spørre seg hvordan man skal klare det, f.eks. når man gjør en knebøy. Dersom man aktivt gjør en innsats for å aktivere TrA (hollowing) og ikke de andre bukmusklene, er man kraftig ute å kjøre. Da ofrer man stabilitet for mindre kompresjon. Men hvordan har de testet "net extensor torque"? Snakker man her om en bevegelse fra lumbalfleksjon til ekstensjon? Isåfall vil jeg påstå at en slik fremgangsmåte er lite hensiktsmessig, ettersom lumbalfleksjon uansett er letteste måten å fremprovosere en prolaps og bør unngås i de fleste tilfeller. IAP, muskelaktivitet og columnakompresjon, bør testes i en funksjonell bevegelse, som f.eks. knebøy. På denne måten kan vi få data som bygger på tidligere data om rygghelse, og som er verdifulle i en praktisk sammenheng.

Obl. int og ext vil jo også bidra til transversale krefter rundt buken, ettersom den ene har utspring og den andre feste til fascia thoracolumbalis. Aktivering av disse vil likevel utøve en betydelig kompresjon.
Det var Ola jeg snakket med ja.
Forøvrig er dette en interessant diskusjon

Opprinnelig skrevet av Udrugn

Her er et sitat fra artikkelen om du ikke har tilgang til fulltekst:
"
It has been proposed that intra-abdominal pressure
(IAP) can contribute to back-extensor torque production and unloading of the spine (Bartelink, 1957). We
have discussed the controversy that has followed this
proposal in another article (Daggfeldt and Thorstensson, 1997). There, it was also shown that the net effect of
the IAP and the muscles necessary to generate the IAP
indeed could generate a net extensor torque about the
lumbar spine and a spinal load reduction, as long as the
tension resisting the IAP in the abdominal wall is mainly
transversally directed. Since then, an IAP-generated
extensor torque has also been demonstrated experimentally (Hodges et al., 2001). Observations of abdominal
muscle activity during back-extension torque production showing main activity in the transversus abdominis
(Cresswell et al., 1992), indicate that this also seems to
be the strategy used physiologically."

Opprinnelig skrevet av fowler

Dette går direkte imot studier gjort av McGill & Norman (1987) og også Nachemson (1986).
I utdraget under skrives det (i andre ord) at kompresjonen ikke vil bli mindre dersom andre muskler enn TrA aktiveres nevneverdig. Så man man spørre seg hvordan man skal klare det, f.eks. når man gjør en knebøy. Dersom man aktivt gjør en innsats for å aktivere TrA (hollowing) og ikke de andre bukmusklene, er man kraftig ute å kjøre. Da ofrer man stabilitet for mindre kompresjon. Men hvordan har de testet "net extensor torque"? Snakker man her om en bevegelse fra lumbalfleksjon til ekstensjon? Isåfall vil jeg påstå at en slik fremgangsmåte er lite hensiktsmessig, ettersom lumbalfleksjon uansett er letteste måten å fremprovosere en prolaps og bør unngås i de fleste tilfeller. IAP, muskelaktivitet og columnakompresjon, bør testes i en funksjonell bevegelse, som f.eks. knebøy. På denne måten kan vi få data som bygger på tidligere data om rygghelse, og som er verdifulle i en praktisk sammenheng.

Obl. int og ext vil jo også bidra til transversale krefter rundt buken, ettersom den ene har utspring og den andre feste til fascia thoracolumbalis. Aktivering av disse vil likevel utøve en betydelig kompresjon.
Det var Ola jeg snakket med ja.
Forøvrig er dette en interessant diskusjon

Jess, meget inntressant. Derfor skulle jeg gjerne sett hvilke artikler du snakker om? Jeg antar du vil finne all informasjonen du etterspør om du velger å lese hele artikkelen. Et lite sitat jeg tok ut istad vil neppe gi et representativt innblikk i artikkelens hele.

Når det gjelder obliquene så stemmer det vel bra at de skaper krefter i vertikal og horisontal rettning pga fiberrettningen, men de bidrar også til buktrykket. Når det gjelder avlastning på ryggsøyla så har du tydligvis ikke fått med seg at buktrykket ser ut til å stige ved fleksjon, som da i såfall vi avlaste søyla mer og mer?

Dette er så absolutt ikke mitt fagfelt Fowler. Mine anatomikunnskaper stiller til det minimale, og jeg er så absolutt intressert i andre synspunkter enn de jeg sitter med referanser til. Her har jeg en link til en annen artikkel som tydelig forklarer at det ser ut til at pelvis og ribbeina blir klemt fra hverandre ved buktrykk:
http://diss.kib.ki.se/2002/91-7349-107-1/thesis.pdf

Her er også et par andre referanser:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/q...&dopt=Abstract

"Previous studies on how an increase in intra-abdominal pressure (IAP) effects the loading of the lumbar spine during back extension show diverging results. From a critical review of the literature we deduce a simplified, but consistent, model of the mechanisms involved in IAP-induced unloading of the lumbar spine. The model is then expanded by explicitly incorporating equilibrium equations for the pressurised abdomen and the abdominal wall. It is shown that the unloading effect of IAP can be viewed as that of a pressurised column of fixed cross-sectional area, between the rib cage and pelvis. Different abdominal forms are examined and a form with zero longitudinal curvature is found to have some important mechanical benefits for the generation of IAP-induced alleviation of compressive loading of the lumbar spine"

Og:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/q...&dopt=Abstract

"In humans, intra-abdominal pressure (IAP) is elevated during many everyday activities. This experiment aimed to investigate the extent to which increased IAP--without concurrent activity of the abdominal or back extensor muscles--produces an extensor torque. With subjects positioned in side lying on a swivel table with its axis at L3, moments about this vertebral level were measured when IAP was transiently increased by electrical stimulation of the diaphragm via the phrenic nerve. There was no electromyographic activity in abdominal and back extensor muscles. When IAP was increased artificially to approximately 15% of the maximum IAP amplitude that could be generated voluntarily with the trunk positioned in flexion, a trunk extensor moment (approximately 6 Nm) was recorded. The size of the effect was proportional to the increase in pressure. The extensor moment was consistent with that predicted from a model based on measurements of abdominal cross-sectional area and IAP moment arm. When IAP was momentarily increased while the trunk was flexed passively at a constant velocity, the external torque required to maintain the velocity was increased. These results provide the first in vivo data of the amplitude of extensor moment that is produced by increased IAP. Although the net effect of this extensor torque in functional tasks would be dependent on the muscles used to increase the IAP and their associated flexion torque, the data do provide evidence that IAP contributes, at least in part, to spinal stability."

Når du får gått igjennom disse håper jeg du kan gi meg litt tilbakemeldinger. Liten vits for meg å sitte å fortelle deg hva de ulike studiene har gjort. Det finner man best ut ved å se på de selv. Håper også å kunne se litt mer data på det som til nå for meg ser ut til å være dine subjektive oppfatelser.

Ingenting av det jeg skriver er mine subjektive oppfattelser. Det kommer i stor grad fra Stuart McGill's arbeid. Det hjelper lite å gjøre studier der man kunstig øker buktrykket mens personen ligger med lumbalfleksjon på en dreieplate. En slik studiedesign, ekskluderer muskel ko-aktivering og de biomekaniske fohold som er tilstede i hverdag- og idrettsaktiviteter. Jeg håper du også forstår dette. For meg må du tro hva du vil, men dersom du er oppriktig interessert, vil jeg igjen anbefale deg å lese McGill's bøker. Det er et veldig fint sted å starte.

Jeg har så innihelvetes mye litteratur å gå igjennom, både innenfor skole samt private interessefelt, at jeg ikke kan forsvare å bruke mer tid på denne tråden.

Godt du har dokumentasjon på påstandene dine. Kjedelig at du ikke refererer skikklig til de, annet en at man bør lese endel bøker. Den studien du klager på der var jo en in- vivo studie for å se om økt buktrykk bidro til noe ekstensjonsmoment, som det faktisk gjorde. Det var det eneste in vivo forsøket gjort men det viste jo at det hadde noe å si. Leser du fullteksten som jeg ga deg refereres det også til flere artikler som viser samme funn med annet design.

Jeg har presentert nylig publiserte studier fra anerkjente journaler som forteller noe annet enn det du beskriver som opplest og vedtatt. Jeg har ikke tatt noe standpunkt, bare viser til hva literaturen sier med forskjellige artikler, ikke bøker.

Det er fint at du er fornøyd med egen innsats

Forøvrig moro at det er du som inntar den belærende tonen når du sliter såpass med å dokumentere dine påstander.

Jeg sliter på ingen måte. Jeg sitter med bøkene i fanget.
Jeg har kjøpt disse bøkene, og jeg har brukt tid på å lese dem. Da skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal bruke enda mer verdifull tid på å servere informasjonen, nødvendigvis stykkevis og delt, til deg. Jeg kan gjerne fortelle her på forumet om ting jeg føler jeg har kunnskap om, men jeg gidder ikke å dokumentere alt jeg sier. Hvis man ikke er lat, og faktisk også er interessert, oppsøker man informasjonen selv. Man trenger ikke få den servert av meg, og jeg trenger ikke bruke tid på det. Det betyr heller ingenting for meg om du deler mitt syn på ting eller ikke.

Det behøver du ikke bruke tid på. Jeg skal klare å finne bøkene selv

Men du er vel enig i at det kan være inntressant å se andre synspunkter på områder som ser ut til å være opplyst å vedtatt?

Jeg har iallefall tatt meg selv i flere ganger å tolke ting svart hvitt , og gjerne se på et tema kun på den ene måten jeg har fått det presentert. Ofte har jeg oppdaget at det nødvendigvis ikke behøver å være slik allikevel.

Jo, jeg er helt enig.

Uhm, for å ta opp tråden igjen.
Dersom man løper 2 km eller går 2 km hadde det tilnærmet lik effekt på fettforbrenning, am I right?

Så, hva da hvis man kjører GerilljaKardio i 2km? Hvordan vil effekten av det være?

Opprinnelig skrevet av macho271

Uhm, for å ta opp tråden igjen.
Dersom man løper 2 km eller går 2 km hadde det tilnærmet lik effekt på fettforbrenning, am I right?

Så, hva da hvis man kjører GerilljaKardio i 2km? Hvordan vil effekten av det være?

Nei, feil. Å konsentrere seg om hvor mange kcal man forbrenner under treningsøkten, er like dumt som å være opptatt av hvor mye muskler man bygger under selve treningen. Man vet ikke hvorfor enkelte studier viser opptil 10 ganger større fett-tap (pr kcal som forbrennes) ved intervalltrening kontra steady state cardio. Kcal forbruk under økten forklarer jo ingenting. EPOC er litt av forklaringen. Gen-ekspresjon, oppregulering av lipolytiske ensymer osv kan være noe av grunnen. Kort sagt: ingen vet hvorfor.
Dersom du klarer å restituere deg ordentlig, vil intervalltrening i de fleste tilfeller være mer gunstig enn steady state cardio m.t.p. fettforbrenning. Iallefall for oss som ikke arbeider ved 90% av HfMax når vi spaserer.

Jeg er uenig med alt her, om du løper bruker du mer energi fordi du blir varmere.

Geoparden er det perfekte eksemplar.

Opprinnelig skrevet av Rock

Jeg er uenig med alt her, om du løper bruker du mer energi fordi du blir varmere.

Geoparden er det perfekte eksemplar.

Man forbrenner jo fler kallorier når man er kald enn når man er varm da kroppen bruker mer energi på oppvarming enn på nedkjøling. Det optimale for fettforbrenning er kjølige omgivelser.

Opprinnelig skrevet av slogum

Man forbrenner jo fler kallorier når man er kald enn når man er varm da kroppen bruker mer energi på oppvarming enn på nedkjøling. Det optimale for fettforbrenning er kjølige omgivelser.

Det stemmer at kroppen da vil bruke kcal for å holde varmen, men forbrenningen er høyere når man er varm. Ensymatiske reaksjoner går også fortere når kroppstemperaturen er høy, noe som støtter lipolyse. Det høres latterlig enkelt ut, men det må sies:
Det er en grunn til at det heter forbrenning.

Opprinnelig skrevet av fowler

Det stemmer at kroppen da vil bruke kcal for å holde varmen, men forbrenningen er høyere når man er varm. Ensymatiske reaksjoner går også fortere når kroppstemperaturen er høy, noe som støtter lipolyse. Det høres latterlig enkelt ut, men det må sies:
Det er en grunn til at det heter forbrenning.

Stemmer sikkert, men mener HIT la ut noen studier om dette en gang. Pluss at jeg så det på survivorman på discovery, så da må det jo nesten stemme