Hva som motiverer meg, vet jeg ikke lenger.
Jeg startet med ett ønske om å forbedre livet, fysikken og generell helse, samt at jeg ville redusere tilstanden som har gitt meg mitt nick.
Dette har utviklet seg til å bli en vane samtidig som det gir meg en stor glede å trene. Denne gleden har nok også en sammenheng med økt fremgang og en generell følelse av økt velvære.
Det som kanskje motiverer meg mest er vel å unngå den "psykiske nedturen" jeg får når jeg ikke trener

, samtidig som jeg har som ett langsiktig mål å fortsatt trene når/hvis jeg blir 40.
Jeg har litt lyst å få frem en sixpack i minimum ett kvarter, og hadde vært hyggelig med litt mer størrelse og definisjon på muskulaturen også, men hvorvidt dette motiverer meg, vet jeg ikke.
Det er for meg, mer spennende å se hvor treningen fører meg, enn å oppnå et planlagt mål jeg skal nå innen ett visst tidspunkt osv.
Konklusjon: Treningen er motivasjon og den beste motivasjon er treningen
Og med fare for å tiltrekke meg oppmerksomheten fra vårt kjære medlem "noen", så spør jeg:
Noen spørsmål?
