Tråd: Muskelfiberrekruttering

Håper noen kloke hoder kan komme med innspill her
Vi har:
Type1, som er oksydative (aerobe), slow twitch.
Type1a, som er oksydativ/glykolytiske, fast twitch men som er slow fatigue.
Type2b, som er de med den største glykolytiske kapasiteten. De er Fast Twitch og Fast Fatigue.

De første sekundene av maksimal jobbing (100m sprint), bruker vi alle muskefibre vi kan rekruttere med mindre en liv eller død situasjon oppstår. I disse sekundene bruker vi lagret ATP, og kreatinfosfat (CP). Når dette er brukt opp, bruker vi ATP som er syntetisert gjennom glykolyse, og vi klarer ikke jobbe like hardt som i de første sekundene.
Spørsmål:
Dersom type 2b er de med størst glykolytisk kapasitet, hvorfor faller disse ut etter noen sekunder når ATP/CP-lagrene våre er tomme? Ville det ikke vært en fordel å ha disse med når behovet for energi fra glukose er størst? Eller er de fortsatt med, men kan ikke jobbe så intensivt ettersom energiproduksjon gjennom glykolyse er treigere enn fra kreatinfosfat til ATP?
Irriterende at jeg ikke skjønner samspillet her. It vexes me...I'm very vexed!

oh snap, fiffig.

Glykolyse tar tid, det er svaret.

Forskjellene i kontraksjonshastighet og kraftutvikling har bla. relasjon til mengden og typen av ATP-spaltende enzymer, såkalte myosin-ATPaser. Med histokjemiske fargemetoder kan en klassifisere ulike muskeltyper basert på ATPase-aktivitet. Da kan muskeltypene deles inn i type 1, som grovt sett tilsvarer røde eller ST-fibre (hos dyr). Type 2-fibre tilsvarer videre hvite eller FT-fibre. Type 2-fibre kan videre inndeles i 2A- og 2B-fibre, der førstnevnte ligner på type 1-fibre ved at de er relativt utholdende (høy oksidativ kapasitet). Type 2B-fibre er altså de virkelig hvite fibrene med lav oksidativ kapasitet (liten utholdenhet), men med hurtig kontraksjon og stor kraftutvikling.

Tilsynelatende samme muskelfibertyper kan ha ganske ulik kontraksjonshastighet i ulike muskler. Feks består m. soleus og m. adductor pollicis hovedsakelig av type 1-fibre ca 80%), men kontraksjonshastigheten er dobbet så høy for adductor pollicis enn for soleus (tilsvarende biceps brachii og m. quadriceps som består av ca 50/50 type 1- og type 2-fibre.

En annen ting er at forskjellen mellom fibertypene i tykkelse (og dermed kontraksjonskraft) faktisk er mindre hos mennesket enn hos mange dyrearter. Type 2-fibre er bare ubetydelig tykkere enn type 1 hos menn, mens type 1-fibre faktisk er tykkere enn type 2 hos kvinner.

Fermentering er for tapere, aerob respirasjon er for konger.

Opprinnelig skrevet av vio

Glykolyse tar tid, det er svaret.

Ja, glykolyse tar lenger tid. Men er de mest eksplosive fibrene fortsatt aktive etter at ATP/CP-lagrene er brukt opp?

Fint innlegg, men jeg tror ikke du svarte på spørsmålet mitt

Opprinnelig skrevet av Sternum

Forskjellene i kontraksjonshastighet og kraftutvikling har bla. relasjon til mengden og typen av ATP-spaltende enzymer, såkalte myosin-ATPaser. Med histokjemiske fargemetoder kan en klassifisere ulike muskeltyper basert på ATPase-aktivitet. Da kan muskeltypene deles inn i type 1, som grovt sett tilsvarer røde eller ST-fibre (hos dyr). Type 2-fibre tilsvarer videre hvite eller FT-fibre. Type 2-fibre kan videre inndeles i 2A- og 2B-fibre, der førstnevnte ligner på type 1-fibre ved at de er relativt utholdende (høy oksidativ kapasitet). Type 2B-fibre er altså de virkelig hvite fibrene med lav oksidativ kapasitet (liten utholdenhet), men med hurtig kontraksjon og stor kraftutvikling.

Tilsynelatende samme muskelfibertyper kan ha ganske ulik kontraksjonshastighet i ulike muskler. Feks består m. soleus og m. adductor pollicis hovedsakelig av type 1-fibre ca 80%), men kontraksjonshastigheten er dobbet så høy for adductor pollicis enn for soleus (tilsvarende biceps brachii og m. quadriceps som består av ca 50/50 type 1- og type 2-fibre.

En annen ting er at forskjellen mellom fibertypene i tykkelse (og dermed kontraksjonskraft) faktisk er mindre hos mennesket enn hos mange dyrearter. Type 2-fibre er bare ubetydelig tykkere enn type 1 hos menn, mens type 1-fibre faktisk er tykkere enn type 2 hos kvinner.

Opprinnelig skrevet av fowler

Ja, glykolyse tar lenger tid. Men er de mest eksplosive fibrene fortsatt aktive etter at ATP/CP-lagrene er brukt opp?

De blir ikke HELT brukt opp, da ville du blitt stiv slik som ved rigor mortis. Kroppen lar deg ikke prestere så heftig at det skjer.