Tråd: Nr. 1 faktor for å lykkes med trening.

Tålmodighet! (Påstår ingenting her, dette er bare min mening)

Jeg har begynt å tenke et og to år fremover isteden for uker. Og setter opp plan for hvlike mål jeg har for 1-2 år fremover isteden for kanskje 6 uker.
Jeg har den siste tiden gått opp 1 kg pr. mnd og økt på hver øvelse, på hver økt. Om ikke mer enn 1,25 kg eller en rep på på 3 sett sett enkelte ganger så har jeg økt hver gang.
Nå skal jeg fortsette på en langsom bulk ut året og prøve å holde meg til det.

Før kunne jeg f.eks prøve å gå opp i vekt for fort og satt igjen med for mye fett og ble derfor utålmodig med å begynne på diett.. Eller prøve for store vekt hopp og gikk meg fast på den måten. Eller kanskje til og med kutte kaloriene for drastisk og endte opp med at jeg krasjet på den måten.

Nummer 1 er å møte opp på trening over lengre tid, men det kan kanskje ses på som tålmodighet. Det er et ganske diffust begrep.

Det skriver jeg 100% under på
Det gjelder omtrent alt man skal oppnå.

Rom ble ikke bygd på en dag.

.

Viljestyrke

Opprinnelig skrevet av mikkejo

Jeg kunne ikke ha formulert det bedre selv - -
En ting til - en pålitelig treningspartner, han trekker deg når du er nerfor og omvendt. Dessuten får man en gjensidig forpliktelse til å stille opp til avtalt tid. Man sluntrer ikke unna når man vet at partneren står og venter - - -

Mulig. Men treningspartnern kan også være et påskudd for syklubb og for lang og for mye tukling mellom settene. Selv trener jeg best alene, selv med en seriøs partner. Er nå sykelig besatt av trening jeg da...

Intelligens, Fokus, og en indre drivkraft utav helvete.

God arbeidsledighetstrygd er alt som skal til.

Opprinnelig skrevet av Animal

Intelligens, Fokus, og en indre drivkraft utav helvete.

Hehe. Det finnes vel nok av bevis rundt om at den første der ikke er et must for å oppnå fysiske prestasjoner.

Tålmodighet og disiplin har fungert bra så langt for min egen del.

For min del er det ikke noen utfordring å gå på trening siden alternativet er så mye verre - å bli liten og svak. Svak er selvsagt utålelig og en skam. Når jeg blir svakere føler jeg ofte at jeg fortjener å dø og så blir jeg liggende søvnløs og furte.

Opprinnelig skrevet av Kryor

Hehe. Det finnes vel nok av bevis rundt om at den første der ikke er et must for å oppnå fysiske prestasjoner.

Tålmodighet og disiplin har fungert bra så langt for min egen del.

Ser man bortifra de som er genetiske talenter, så trenger man intelligens for å nå toppen Evt gode trenere!

.

Opprinnelig skrevet av vio

For min del er det ikke noen utfordring å gå på trening siden alternativet er så mye verre - å bli liten og svak. Svak er selvsagt utålelig og en skam. Når jeg blir svakere føler jeg ofte at jeg fortjener å dø og så blir jeg liggende søvnløs og furte.

Du kommer til å få en fin pensjonisttilværelse

viljestyrke...

om man nyter å trene så er man også langt på vei...

Opprinnelig skrevet av pingu

viljestyrke...

om man nyter å trene så er man også langt på vei...

Viljestyrke er viktig.
Selve treningsøkten nyter jeg, men når jeg kommer hjem fra jobb blodsliten kl 6 på kvelden frister det veldig lite å dra på trening.

Men på et eller annet merkelig vis klarer jeg alltid å tvinge meg selv dit og angrer aldri når jeg først har satt beina i studio

Mat, hele året, treninga er den lette delen

mye bra. Tålmodighet og mat. Jeg pleier og øke vekten for fort pågrunn av dårlig tålmodighet. Tenker for mye fra økt til økt og glemmer at øker jeg med 2,5 kg i måneden på baseøvelsene vil jeg øke 30 kg på samtilige på ett år. Klarer jeg og øke min 5 RM på benk, mark, bøy, press med 30 kg ville jeg og vært sterk, og ikke treng å gå rundt med tankene til vio når han er svak.

Psykisk kapasitet.