Etter Dorian begynte dommere å belønne deltakere for den 'freaky' looken. Freaky var bra, selv om det gikk på bekostning av proporsjonene. Deltakerne nå er en perversitet av det bodybuilding egentlig begynte som. Den smale midjen, f.eks., teller ikke lenger når det bestemmes hvem som skal bli kronet Mr. Olympia.
Ronnie Coleman (Eller The big nasty, som han jo kalles) er imponerende. Han er sinnsykt sterk, samtidig som han er enorm. Han har utvilsomt genetisk potensiale, men man skal vel heller ikke undervurdere effekten 20-30 forskjellige sorter 'drugs' kan ha på menneskekroppen heller.
Man ser stor forskjell på Ronnie i '98 og 2003, og en kraftig økning i bruken av steroider er nok grunnen. Tro meg, det er ikke p.g.a. lengre treningsøkter. Han var vel 34 eller 35 år i 1998, så hans naturlige genetiske poteniale var vel nådd før det.
Men han er jo imponerende da. Bare synd at han er imponerende på en freak-show måte. Ronnie har en enorm GH-midje, og jeg klarer ikke la vær å tenke at proff bodybuilding tok en feil sving et sted. Mange er verre en Ronnie. Jeg så f.eks. at TP ligger på sykehus med lungene fulle av veske. Det er synd, og jeg håper han klarer seg, men man kan jo begynne å lure på om han er helt idiot som vil behandle kroppen sin på den måten. Jeg leste Johnnie o. Jackson's offseason diett for noen dager siden. Enorme porsjoner McDonalds mat tre ganger HVER DAG. Proffe bodybuildere er ikke akkurat noe symbol på manndom og sunnhet lenger, der de vagger rundt testikkelløse og med høyt bloddtrykk. Man vet jo at helt siden 50-tallet har bodybuildere brukt sterioder, men det var da i helt andre doser enn i dag. De var også i stand til å gjøre andre ting enn bare stå på en scene i tangaen(langt, langt, langt oppe i rumpa). Lou Ferrigno var med i noe som het Superstars i 1976. Dette var en konkurranse der noen av de beste i hver sportsgren konkurrerte mot hverandre. De skal sykle, løpe, ro, løfte vekter osv. Lou klarte seg enormt bra: Han satte rekord i roingen med 100 yards på 38 sek. Han kom på 2. plass i 800m, med en tid på 2m 21sek. Poenget mitt er at disse bodybuilderne var sunne, friske og sterke på en gang. De kunne måle seg med andre idrettsutøvere. Jeg har et inntrykk av at dagens bodybuildere ikke engang kan jogge noen få km, uten å få en alvorlig skade eller hjerteinfarkt. Mange av oss har jo hørt historiene fra Tvedestrand om Tommi Thorvildsens fantastisk dårlige kondisjon (ja, jeg er klar over at han kan ta baklengs salto).
Jeg frykter at mange aktive bodybuildere kommer til å dø før IFBB gjør noe med situasjonen, og jeg tror enda flere av dagens utøvere ikke kommer til å oppleve sin 50-års dag.
Jeg fordømmer ikke AS (selv om jeg synes det er et tegn på latskap, med mindre man har nådd sitt naturlige poteinsiale og vil konkurrere), men det er den graden som proff bb i dag støtter seg på kjemisk assistanse for å oppnå den fysikken de stolt viser frem på scenen jeg reagerer på.
Det eneste Sergio Oliva i sin tid visste, var at han brukte de røde kapslene for å legge på seg, og de blå for å deffe. Man trenger medisinutdannelse for å holde styr på Ronnie (eller en 'drug Guru' som Chad Nicholls).
Er dagens proffer noe annet enn arbeidsledige narkomane? Mange proffer selger også AS, og Craig Titus (som er så populær) har sittet flere år i fengsel for nettopp salg av AS.
Bodybuildere for noen tiår siden, hadde vanlige jobber. Arnold og Franco jobbet bl.a. som murere (egen bedrift bestående kun av bodybuildere ).
Hva er deres meninger om dette





LinkBack URL
About LinkBacks
Svar med sitat
