Vet dette har vært oppe til diskusjon tidligere, men det begynner å bli noen år siden så jeg tar opp ballen på ny.
Jeg har alltid vært slank, og jeg har alltid fått kommentarer om at jeg er slank. Men jeg har også alltid spist mye, av og til veldig mye, uten å legge særlig på meg. Som hobbybyggeren jeg er så er jo dette utrolig frustrerende, da jeg aldri klarer å komme meg "ovenpå" nok til at jeg klarer å bygge skikkelig. Naturlige lave testosteronnivåer spiller nok også inn på at jeg ikke har evne for å bygge særlig, men det var denne forbrenningen da. Jeg har siden jeg begynte å trene som 16-17åring gått rundt å trodd at jeg faktisk har en helt abnormal forbrenning som gjør at samme hvor mye jeg spiser så kjører kroppen opp forbrenningen og jeg forlblir den slanke puslingen jeg er og alltid har vært.
Men rundt jul og nyttår så har jeg fått meg en liten åpenbaring.
Jeg har sett på mitt eget kosthold, aktivitetsnivå og rutiner og sammenlignet dem med folk som påstår at de er i gruppen med "lav" forbrenning og legger lett på seg, og resultatet er jo ikke annet enn logisk og en kraftig ripe i lakken for både meg og de med litt mer spekk på kroppen: Kroppen min tilpasser seg mitt inntak av energi og tvinger kroppen min til å være mer aktiv!
Om jeg en dag spiser lite (1500-2000 kcal) så merker jeg at jeg blir sløv og trøtt, noe som alle gjør. Men om jeg i perioder på 3-4 uker prøver å kjøre kcalinntaket en del høyere, opp i 3500-4000 kcal så får jeg et overskudd som ikke ligner grisen. Jeg kan være i tungt fysisk arbeid i 8-9 timer, styrketrening på gymmet og likevel tåle en 2-timers fotballøkt på kvelden. Jeg sier ikke at jeg strutter av energi, men dette går uten at jeg er totalt skutt på kvelden. Om jeg tilfeldigvis skulle ha treningsfri en dag og fortsatt ligger høyt på kaloriene så får jeg dårlig samvittighet om jeg setter meg ned, så finner jeg meg noe å gjøre likevel.
Jeg har altså et sinn som sier at jeg ikke skal ligge med overskudd av kalorier, men heller bruke hver minste kalori hver eneste dag.
Det var da jeg forsto sammenhengen mellom fedme og folk med selverklært "lav" forbrenning. Jeg jobber med en kar som hardnakket påstår dette; han er i en risikogruppe med folk med lav forbrenning, sier han selv. Jeg spiser det dobbelte av hva han gjør til alle måltider, unntatt desserten. Når han "tusler" rundt på arbeidsplassen så småjogger jeg, når han har montert og koblet to lysarmaturer så har jeg gjort ferdig fem. Når han er ferdig på jobb etter et 12-timersskift ser han på TV, jeg går å tar meg en halv time i gymmet. Ergo, jeg har ikke en høyere forbrenning enn han, men jeg holder rett og slett et mye høyere aktivitetsnivå enn han hele dagen. Han vil vel i teorien faktisk ha en høyere forbrenning enn meg da han er mye dårligere trent og har en BMI som sikkert nærmer seg det dobbelte av min.
Det ble en lang post, men er jeg inne på noe her. Kan jeg slenge dette i trynet på neste mann som påstår at jeg har en forbrenning ut av helvete, eller har jeg noen dårlige argumenter?





LinkBack URL
About LinkBacks

Svar med sitat
)
