Noen som vet om noen butikker i EU de selger Usnic acid/islandsk lav?
Er vel ingen i Norge som selger?
Noen som vet om noen butikker i EU de selger Usnic acid/islandsk lav?
Er vel ingen i Norge som selger?
Det brukere av slike tilskudd ofte gjør feil er å tro at de må føle seg giret og full av energi for å tro at tilskuddet faktisk virker, dette er feil og i noen tilfeller farlig da man over tid vil venne seg til stimulerende tilskudd og dermed skjer det ofte at dosen økes over tid , man kan da i tilfelle der produktet inneholder høye doser av koffein,synefrin og noen ganger effedrin komme opp i doser som er direkte livsfarlig. Det finnes også andre tilskudd som faktisk er effektive men heller ikke lovlige i Norge , Islandsk lav (usnic acid) er et av disse , det er ikke tvil om at dette virker veldig effektivt men det har vært tilfeller med leverskader og dødsfall etter overdoser og jeg vil anbefale på det sterkeste å styre utenom slike produkter.
Uttdrag fra
http://norkost.blogspot.com/2009/10/...effektive.html
www.mthereseo.blogg.no
Du spurte om det var noen i Norge som solgte. Hun svarte med et utklipp som sier at der er ulovlig i Norge.
Jeg har
Activate Usnic
Jeg hadde en gjeng med venner når jeg var 20 år, som jeg pleide å henge med. De forhindret veksten min.
Nei det er ikke noe Norkost kan selge.
Jeg har
I motsetning til hva enkelte tror så er jeg et menneske , Norkost er et firma der jeg jobber , Norkost har ikke UA.
Men
jeg har![]()
Tenkt deg at fettet du har på kroppen oppfører seg som klær som var på mote for 4år siden kledd på en rusbrusjente.
Det fungerer via samme mekanisme som DNP , kort fortalt så sperrer det for kroppens evne til å hente energi fra stortsett alt annet enn fett.
Google adipo kinetiks , sodium usniate, usnic acid osv osv. masse lesestoff
Men så risikerer man leveren i samme slengen da?![]()
Jeg hadde en gjeng med venner når jeg var 20 år, som jeg pleide å henge med. De forhindret veksten min.
Kroppens energitillverkning (bildning av ATP) sker till stor del i mitokondriemembranen och är kopplad till elektrontransportkedjan där elektroner transporteras från NADH och FADH2 via olika elektronbärare och fram till syre. Samtidigt pumpas protoner ut till mellanrummet mellan det inre och det yttre membranet och bildar en pH gradient. Protonerna tar vägen in i mitokondriernas matrix genom enzymet ATPase som använder energin från protonflödet till att bilda ATP från ADP och Pi.
Specifika inhibitorer används för att skilja elektron transporten från den oxidativa fosforyleringen dessa kallas frikopplare. När elektrontransporten frikopplas från ATPsyntesen bildas värme istället för ATP t.ex. med hjälp av UCP1 (termogenin). UCP1 finns i brunfett som är brunt på grund av att det innehåller mycket mitokondrier. Brunfett finns i små mängder hos alla vuxna däggdjur och i större mängd hos nyfödda .
Epinephrine (adrenalin) aktiverar ett lipase som frigör fettsyror för nedbrytning. De reducerade coenzymerna (NADH m.fl.) som genereras används som substrat i elektrontransportkedjan, men energin bidrar inte till bildningen av ATP utan försvinner som värme då oxidationen är frikopplad från fosforyleringen.
UCP1 är inaktiv som kanal tills den blir aktiverad av fettsyror. Frikopplingen beror på en ökning av aktiviteten hos UCP1.
Ämnen som inhiberar eller frikopplar den oxidativa fosforyleringen är mer eller mindre giftiga, då de hindrar bildningen av energi i form av ATP. Mycket av den information vi idag har om mitokondriernas funktion kommer från studier med sådana giftiga ämnen.
Frikopplare finns både naturligt i form av frikopplande proteiner (UCP, Uncoupling Protein) och syntetiskt framställda jonbärare. Alla frikopplare är amfipatiska molekyler som löser sig i membranet. De ökar membranets genomsläpplighet för joner dramatiskt.
2. Naturliga frikopplare
2.1. Termogenin
Den första naturliga frikopplaren upptäcktes av David Nicholls och hans medarbetare när de uppmätte en ovanligt hög ledningsförmåga av protonerna i brunfettets mitokondrier och observerade att denna proton kanal inhiberades av GDP och aktiverades av fettsyror. Kanalen identifierades som ett 33-kDa proetein genom experiment. Detta var frikopplaren UCP1 - termogenin.
För UCP1 känner man även till sekundärstrukturen och har fastställt att den 306 aminosyror långa sekvensen består av sex membranbundna a-helixar som utgör 50% av hela polypeptiden [1]. Det biologiskt aktiva proteinet är en homodimer av två sådana subenheter.
Figur 2. Schematisk sekundärstruktur för UCP1.
2.2. Förekomst, funktion och sekvenslikhet
UCP1 finns i brunfett som hittas i små mängder hos vuxna människor är tillsammans med två liknande protein, UCP2 och UCP3, de mest kända. UCP2 finns i lungor, lever, njurar, hjärta, skelettmuskulatur och vanlig fett. UCP3 finns i skelettmuskulatur och brunt fett. Det finns ytterligare två mindre kända, UCP4 som endast finns i hjärnan och BMCP1(brain mitochondrial carrier protein-1) som finns främst i hjärnan.
Frikopplingsproteiner är integralproteiner mitokondriernas innre membran. I likhet med andra membranproteiner är det svårt att lösa deras tredimensionella struktur men de genetiska koderna för UCP1 till 4 samt BMCP1 är kända (se figur 3).
UCP2 verkar spela en roll i den ökande energiförbrukningen och värmeproduktionen vid en infektion.
I motsatts till UCP1 så finns UCP2 i stora delar av kroppens vävnader och svarar på fettintag. Den stora likheten mellan olika däggdjurs gener för UCP2 indikerar att proteinet kan vara viktigt för bestämmandet av den grundläggande metaboliska hastigheten och möjligtvis för regleringen av kroppsvikten.
UCP1 , 2 och 3 har mycket homologa aminosyrasekvenser. De är så lika att man tror att de antingen har utvecklats från en gemensam förfader eller genom genduplicering. Generna för UCP2 och UCP3 sitter på samma avstånd ifrån varann hos både mus och människa och därför tror man att de har uppstått genom genduplicering [2] (se figur 3).
UCP2 är till 59% identisk med UCP1 motsvarande siffra för UCP3 58%. En jämförelse av UCP2 och UCP3 visar 72% identisk sekvens.
Upplinjeringen av aminosyresekvenserna av UCP1,UCP2 och UCP3 visar att dessa protein är signifikant lika( se figuren). Identiska aminosyror i jämförelse med UCP1: 59% för UCP2 och 58% för UCP3. Den största likheten finns mellan UCP2 och UCP3 som har en likhet på 72%.
2.3. Fettsyraaktivering
För att aktivera UCP1 så behövs det fettsyror som har tio eller fler kol. Det spelar ingen roll om de är mättade eller omättade, men de får inte vara estrifierade som acyl CoA.
Det finns två modeller för hur fettsyraaktiveringen fungerar. I den första modellen fungerar fettsyran som en buffert som lämnar över protoner till UCP1s transportkanal (se figur 4).
I den andra modellen tar fettsyran upp en proton för att på så sätt bli oladdad och kan passera över membranet till matrix där den släpper ifrån sig protonen. Den laddade fettsyran transporteras sedan ut genom membranet igen via UCP1.
Eftersom det råder ett proton överskott på utsidan av membranet är det lätt att transportera över den negativt laddade fettsyran (se figur 4). Det råder delade meningar om vilken modell som är sann, det som talar för modell ett är att även fettsyror som inte kan passera membranet har en aktiverande effekt. Kinetiska mätningar har visat att UCP1 transporterar negativt laddade fettsyror, och det är ju något som talar för modell två.
2.4. Inhibering
Purinenukleotider (di- och tri- fosfater: ex. GDP, GTP, ADP, ATP) inhiberar UCP1 genom att binda på cytosolsidan.
Teoretiskt sett skulle de koncentrationer som finns av dessa nukleotider normalt i cytosolen räcka för att helt blockera UCP1, men eftersom de flesta av dem finns i Mg2+ komplex så blir den egentliga koncentrationen som kan binda till UCP1 mycket lägre.
Purinnukleotidbindning till UCP1 är även starkt pH beroende. Affiniteten minskar med ökande pH.
2.5. Brunfett
Brunfett skiljer sig från vitt fett som är specialiserat på att lagra energi. Brunfett har istället till uppgift att frigöra värme.
Det finns hos nästan alla däggdjur och är ett viktigt säte för kyla-inducerad värmeproducering hos gnagare och bidrar även till födo-inducerad värmeproducering.
Den här vävnaden är väl utvecklad vid födelsen hos stora däggdjur och genom hela livet hos gnagare och små däggdjur.
Dess tillväxt och värmeproducerande funktion är reglerad av sympatiska nervsystemet.
Under speciella fysiologiska förhållanden som kyla och ständigt överintag av mat stimuleras tillväxten och funktionen för att bli mer köldtålig och för att motverka övervikt.
Brunfettet består till stor del av mitokondrier, som ger dess sin karaktäristiska färg.
Aktiviteten hos brunfett är reglerad och det har sitt huvudkontrollsystem i hypothalamus och agerar genom värmereglerande centra och det sympatiska nervsystemet som påverkar brunadipocyterna direkt.
När noradrenalin frigörs vid ytan av brun adipocyterna aktiverar det adrenoceptorer, ökar syrekonsumtionen och inducerar värmeproduktion inom 1 eller 2 minuter.
Noradrenalin aktiverar även lipolysen, man tror att den ökade oxidationen av fettsyror hör ihop med den ökade värmeproduktionen.
Er flere produkter som virker via oxidativ frikobling og flere av de virker som fy men siden man ikke blir gira som et jetfly så har folk flest liten tro på det og dermed så selger de ikke spesielt godt.
Veldig synd egentlig.
Eiselt Betadrain
Søkg gjerne etter UCP1 på litt større utenlandske forum som er halvveis seriøse (ikke bb.com og slikt)
UCP er det du søker på for å lese om mekanismen rundt hvordan slike ting fungerer , UCP var også et tilskudd som var på markedet tidligere , tror det var Animal eller Fonz folka som hadde det.
På markedet i dag så vet jeg faktisk ikke , har sett det på enkelte svenske sider.
jeg har selv liggende rundt 50tabletter tror jeg det er , de blir vel bare kastet til slutt for det er neppe noen her som blir å bruke de.
Jeg sender ingen PMer![]()