En spinningjomfrus bekjennelser:
Dvs. jeg var en spinningjomfru, men for noen dager siden ble min uskyld tatt fra meg, og omstendighetene var mer tragiske enn det tap av uskyld som fremvises i en gjennomsnittlig Jane Austen film. Min uskyld ble ikke tatt med vold og brutalitet. Nei, som slangen i paradis, benyttet de lokale spinningentusiaster seg av list og fanatisme-drevet løgn. Deres overtalelsesevner (les. masing) og stayer-power, brøt til slutt ned forsvaret mitt som besto av å nekte 5x5 ganger. Med skam og frykt brøt jeg båndet mellom to venner som etter mye knebøy har blitt nærmest uadskillelige, kalt høyre og venstre adduktor-gruppe, og slapp det sorte fallosformede spinningsetet inn i et område som tidligere var reservert kun for min kone. Jeg var klar for min første spinningtime!
Hvordan gikk det? Jo, det gikk faktisk veldig bra. ”Veldig bra” i den betydning at kondisjonen holdt fra start til mål. Dette var også ”Spinn2” for viderekomne – ikke verst for en person som ikke har gjort jevnlig kondisjonstrening på 7 år. Kanskje ikke like overraskende dersom man tar i betraktning studier som viser at styrketrening øker maksimalt oksygenopptak like mye som steady-state spinning, step og gange (1), men sikkert overraskende for de overnevnte spinningentusiaster som forventet å se undertegnede i en blodig pøl på gulvet før 10 minutter av timen var gått.
Hva opplevde jeg så på spinningtimen?
Ettersom utfordringen var svært overkommelig, fikk jeg gjort meg noen betraktninger på reisen. ”Reise” er her ment i en mental sammenheng, ikke geografisk, ettersom jeg tråkka på som faen i 60 minutter, men havnet allikevel opp på samme sted som jeg startet. ”Lite tilfredsstillende” er bare fornavnet.
Rundt meg så jeg rundt 25 mennesker. Alle mennene var like, og det samme gjaldt for kvinnene. Mennene hadde tynne armer, tynne bein, fuglebryst og en liten sjarmerende kulemage. Kvinnene kan oppsummeres i ett ord: Blautfeite. Man må kunne kalle en spade for en spade.
Musikken var en horribel miks av ”Drita full, står på dansegulvet og vifter febrilsk med light-sticks”-trance musikk, og tragisk uoppfinnsomme remixer av 80-talls hits (er det noe galt med Bostons originalversjon av More Than a Feeling?).
Som allerede nevnt, holdt kondisen gjennom hele timen, men allikevel merket jeg at denne typen trening ikke er bra for meg, og jeg tviler på om den er bra for noen i lengden.
Hvor skal jeg begynne? Hofteleddsbøyerne jobber overtime hele timen gjennom, noe jeg og de fleste andre som sitter noe særlig i løpet av en dag, ikke trenger. Dette er muskler som ofte allerede er dominante og ”forkortede”. Spinningsykler har også ”straps” på pedallene slik at man kan aktivt kan dra med hofteleddsbøyerne. For å gjøre saken enda verre jobber man i et svært begrenset bevegelsesutslag i hofteleddet, og mobiliteten reduseres. All vekt ligger fremme på foten, og hofteleddsekstensorene kobles ut, noe som sammen med stramme hofteleddsbøyere er en perfekt oppskrift på Donald Duck holdning. Det ironiske her er at kvinner (som utgjør brorparten av spinningfolk), ofte allerede er hofteleddsbøyer og quadriceps-dominante og sliter med å koble inn den ”bakre kjede”, noe som forverres ytterligere av spinning, pilates og yogatimer. Ettersom de fleste insisterer på å stille inn styret så lavt som mulig, er lumbalcolumna i fleksjon under hele timen. Hofteleddsbøyerne river og sliter på korsryggen i 60-90 minutter, og folk får etter hvert vondt i ryggen. Thoracalcolumna er også flektert timen igjennom, og en mangel på ekstensjon er vanlig hos folk som sykler mye. Denne mangelen på mobilitet i thoracalcolumna, blir i dagliglivet ofte kompensert for ved å ta ut ekstra bevegelse i lumbalkolumna (korsrygg), noe som bare heller salt i såret.
Disse tingene er nok grunn til bekymring i seg selv, men kanskje enda mer skremmende er den avhengigheten som tilsynelatende skapes av denne formen for trening. Jeg trener med vekter fordi jeg liker å se resultater, men også fordi jeg liker aktiviteten i seg selv. Jeg liker å eksperimentere, lære nye ting og utfordre kroppen min. Spinningentusiaster går på spinning tilsynelatende fordi de må. De er avhengige av ”kicket” som kommer av denne typen aktivitet. Jeg ser det også på instruktørene på mitt lokale senter. De er allerede overtrente og fulle av skader, men likevel må de trene minst to timer hver eneste dag. De får ingen resultater, men gjør alikevel alt likt hver eneste gang. Jeg tror ikke at trening i utgangspunktet skal føre til mentale lidelser som obsessive compulsive disorder, men det er altså det som, ifølge min teori, skjer her.
Hva med resultater?
Resultatet av min lille spinningflørt, er bare en bekreftelse på det jeg har vært overbevist om hele tiden: spinning er ikke for meg.
Men hvilke resultater får en gjennomsnittlig ’spinner’? De aller aller fleste går på spinning for å gå ned i vekt. De sier at de vil ”komme i bedre form”, men mange mener ”jeg hater kroppen min og vil ned i vekt”. Det typiske resultatet er at de ikke går ned i vekt. Om noe blir de feitere. De aller fleste kvinner spiser for lite. Et kaloriunderskudd kombinert kun med kondisjonstrening, vil føre til muskelsvinn. Kanskje de mister 5kg, men ettersom mesteparten av det de har mistet er muskler, vil disse kiloene kjapt komme tilbake igjen og denne gangen har de med seg noen venner. Ettersom det fungerte så bra sist gang, iverksettes straks en ny slankekur. Metabolsk aktiv muskelmasse pakker sakene og drar for godt, og fettevevet starter et nært og livslangt vennskap til gluteus.
De fleste spinningtimer (bortsett fra intervalltimer) er ”steady-state”. Det betyr at de gjennomføres i et jevnt tempo. Noen variasjoner er det såklart, men stort sett er det steady-state. Hva forbrenner man på 30 minutter med denne typen kondisjonstrening? Ca 300kcal. Gjør man dette tre ganger i uken er man oppe i 900kcal. Holder man dette ved like i 10 uker har man kvittet seg med ca 9000 kcal. Hvor mange kcal skal til for å brenne ett kg fett? Sjokkerende ikke sant? Litt over 1 kg vekttap over en periode på 10 uker, og det er forutsatt at man ikke øker kcal-inntak i denne perioden.
De dårlige nyhetene stopper ikke der. Etter hvert som man blir bedre i den aktiviteten man bedriver, i dette tilfellet spinning, vil antallet kcal man forbrenner gå ned. Økt effektivitet=lavere energiforbruk. Dersom man brenner 300 kcal på 30 min spinning i uke 1, vil forbrenningen være lavere i uke 10. Man kan snu dette ved stadig å øke intensiteten, men dette er en blindgate.
Myten om at ”steady-state” cardio er en overlegen måte å brenne fett og komme i form på, forsterkes hver eneste dag av uvitende, pengegriske treningssentre, og også Norges Idrettshøgskole som fortsatt er blendet av Bjørn Dæhlies skinnende ski-snørr. Hvorfor vil treningssentre kjøre mesteparten kundene inn på spinning og aerobic? Som så ofte før, er svaret penger. Dersom et treningssenter mellom kl. 17 og 20 kan trykke 150 medlemmer inn på gruppetimer (25 personer pr. time), sier det seg selv at de kan øke medlemsmassen sin betraktelig mer enn dersom alle skulle okkupert styrkesalen.
Penger er desverre det bransjen lever av og medlemmer som ikke klarer å skjære gjennom veggen av feilinformasjon satt opp av landets "treningsautoriteter", vil lide under dette.
Det ser ut til at folk må oppsøke informasjon på egenhånd, denne gangen som så ofte før. De aller fleste kommer ikke til å gjøre dette, og er dømt til å mislykkes.
Livet er for kort til å være misfornøyd med egen kropp, og jeg kommer ikke til å gå på flere spinningtimer. Jeg håper flere får øynene opp for feilinformasjonen som pumpes ut av treningssentrene, men jeg tviler på det…
1.Effects of Resistance vs. Aerobic Training Combined With an 800 Calorie Liquid Diet on Lean Body Mass and Resting Metabolic Rate
Randy W. Bryner, EdD, Irma H. Ullrich, MD FACN, Janine Sauers, MS, David Donley, MS, Guyton Hornsby, PhD, Maria Kolar, MD and Rachel Yeater, PhD





LinkBack URL
About LinkBacks
Svar med sitat



