Det du skriver under er et eneste stort sammensurium av synsing.
Jeg kan kommentere ett par ting.
Maratonløpere og syklister: Dersom vi snakker om toppidrettsutøvere, er det flere ting som skiller disse fra mannen i gata:
* De har støtteapparat rundt seg. Ernæringsfysiologer, S&C coaches osv.
* De er som regel "kjemisk forbedret".
*De er den genetiske elite.
Sprintere har forøvrig lavere fett% enn utholdenhetsutøvere.
Det du sier videre, at man ikke kan bry seg om empirisk forskning, ettersom metoden har vist seg å være feilbarlig. Det blir rett og slett for dumt. Dette har jeg hørt flere ganger før fra mennesker som ikke har evne til å sette seg inn i ting. Det er de samme menneskene som sier "I dag kan man jo visstnok få kreft av alt, og derfor kan jeg like godt leve på Grandis og aspartam".
Hva med å se på menneskets evolusjon f.eks.? Vi er designet for veldig lav aktivitet over lang tid, ispedd enkelte kraftanstrengelser vi kun kan vedlikeholde i noen sekunder. Disse aktivitetene benytter seg av to energisystemer: Fettbasert, og CP/ATP-basert. Energisystemet vårt som benytter seg av glucose, lagret i muskler og lever som glykogen, er særdeles ineffektivt. Vi kan totalt holde på ca 5-600g glucose. Det holder ikke til stort mer enn 2-3 timers intensiv kondisjonstrening. Tenk noen tusen å tilbake i tid; Dersom å benytte oss av dette energisystemet hadde vært vår standard metode for å skaffe mat, ville vi nok aldri vært her i dag. Dersom du bruker opp glykogenet ditt på jakt, og byttet slipper unna, er du i store problemer.
All fysisk aktivitet produserer oksidering. Kroppens naturlige antioksidantsystemer kan somoftest ta knekken på skadde celler, og minimere problemene. Problemene oppstår når treningen produserer mer 'oxidative fallout' enn kroppen kan takle - som ved relativt intensiv kondisjonstrening over tid.
Kardio trener hjertet ditt, men det gjør da styrketrening også. Ett mål på hjertehelse er regelmessigheten av hjerteslagene dine, eller mangel på sådan. Man bør ha variasjoner i HF, altså at ikke alle slag kommer med like store mellomrom (forutsatt at aktivitetsnivået ikke forandrer seg). Folk som ikke trener i det hele tatt, har som regel veldig jevn puls. Det samme ser vi også hos mennesker som driver mye kondisjonstrening. Styrketrening, derimot, gir ikke denne effekten.