Tråd: Ja, det finnes en kur mot kreft!

Trøttandes utvikling spør du meg!

De fleste her er usedvanlig oppegående og bevisste mennesker som muligens ikke griper tak i dette før de blir et offer. En liten artikkel med mange gode poeng som burde være en tankevekker. Personlig tror jeg det ligger mye i dette...



Det var en gang en molbo som lete etter husnøkkelen sin under en lyktestolpe. Selv om han hadde mistet den et helt annet sted, foretrakk han likevel å lete der det var mest lys.

Slik var det også med Sjoppulf som ville ha en kur mot kreft - bare vi pumper nok penger inn i forskning, skal vi nok finne nøkkelen til slutt.

Kreft var tidligere en alderdomssykdom og en relativt sjelden sykdom. I dag rammes selv barn, og kreft i ulike former er i ferd med å innta epidemiske proporsjoner. Så mye som en tredjedel av befolkningen kan før eller senere belage seg på å få en krefdiagnose. Det vil si nærmere 2000 av Fitnessprats’s 5850 medlemmer.



Svaret ligger i vår livsstil

På samme måte som det er mange kreftformer, er det også mange årsaker til kreft. Tar vi inn helhetsbildet av hvordan vår livsstil har endret seg i løpet av de siste 50 årene, er det en sammensetning av mange sykdomsfremkallende faktorer.


Endring av kosthold

Før spiste vi tradisjonell mat i Norge, med mye fisk, lokalt dyrket mat og kjøtt ved sjeldne anledninger. Den første isen fikk vi til 17. mai og en liten brus til barnetimen om lørdagen. Slik de før spiste til høytidene, spiser vi nå hver dag. Is forsyner vi oss av i bøtter og spann. Brus tar vi i literflasker, og frossen pizza er Norges vanligste middag. Til dette hører også endring av jordbruket, hvor kunstgjødsel, sprøytemidler og kunstig bearbeiding i matvareproduksjonen har ført til endring av næringsinnhold og forringelse av kvalitet. I tillegg har overproduksjon gjort maten billigere og fører til bugnende kjøleskap rundt i de tusen hjem.



Mindre fysisk aktivitet

Samfunnet er nå blitt så teknologisert at det meste utføres av maskiner, og stadig flere bruker det meste av dagen foran en maskin eller dataskjerm. Bilen er allemannseie, så hvorfor gå når man kan kjøre? Mange trener og er flinke til å holde seg aktive, men det generelle bildet er likevel langt lavere bruk av kroppen enn tidligere.



Økt bruk av medisiner

Vårt medisinske system går aldri til sykdommens wacko årsaker. Nei, blir vi syke, så reparerer vi med medisiner. Det er som en gartner som maler bladene grønne på et sykt tre som begynner å visne. Eller som en bilmekaniker som fjerner oljelampen på dashbordet hvis den begynner å lyse, og sier at problemet er løst – vær så god og kjør videre. Når legene driver på denne måten, presses symptomene stadig dypere i organismen, og etter en stund oppstår av uforklarlige grunner kreft.

”Det er som en gartner som maler bladene grønne på et sykt tre som begynner å visne.”



Elektromagnetisk forurensing

Forekomsten av elektrisk stråling fra strømnettet, høyspentledninger, mikrobølgeovner, dataskjermer, mobiltelefoner, militær radar, røntgen, tv, røykvarslere og mer, er en form for forurensing som vi ikke aner de helsemessige konsekvensene av. Radioaktiv stråling vet vi er livsfarlig, men foreløpig har ikke-ioniserende stråling fått våre myndigheters velsignelse. De økonomiske konsekvensene ved å avstå fra dette vil bringe oss tilbake til steinalderen, og hvem vil det? Hvem kan klare seg uten tv, data eller mobbazn?



Mer ensomhet, individualisme og et egoistisk samfunn

Mange av de ovennevnte grunnene påvirker ikke bare fysisk helse, men også mental helse og sosial atferd. Psykiske looser problemer er et stigende problem, og lykkepillen er neppe løsningen. De sosiale nettverkene som tradisjonelt ble ivaretatt av familien, har stor betydning for tilhørighet, trygghet og ikke minst helse. Enslige har lavere gjennomsnittsalder enn dem som lever i par. Familien er i oppløsning; rotløshet og økt kriminalitet er noen av konsekvensene. Ensomhet og egoisme hører dog til kreftens natur, hvor en kreftcelle er en celle som vokser slik den selv vil, uten hensyn til den organismen den er en del av. Det er svært lik oppførsel slik vi behandler naturen. Vi produserer og forurenser miljøet hemningsløst, kun med tanke på våre egne behov. Om dyrearter utryddes i tusentall, om jordsmonnet og grunnvannet ødelegges eller om klimaet går ad undas, hva bryr vel vi oss? Vi tenker nemlig kun på morgendagen.

”Ensomhet og egoisme hører dog til kreftens natur, hvor en kreftcelle er en celle som vokser slik den selv vil, uten hensyn til den organismen den er en del av.”



Det finnes ingen pille mot den slags galskap, herr Sjoppulf. Kreft er et symptom på samfunnsmessig degenerering på alle plan, biologisk, mentalt, økonomisk og politisk. Vi er alle syke, og årsaken er at vi ikke følger naturens grunnleggende lover.

Det er jorden som har fått kreft, og vi er kreftcellene.

klapp

Meget tankevekkende innlegg. Og jeg må dessværre si meg enig i det meste.

Ha en hyggelig og økologisk weekend!

Ble nesten litt rørt av dette jeg. Det var jo ikke direkte nyheter , men teksten var satt sammen på en fin,klar, informativ og vekkende måte.

Jeg har selv hatt alvorlig kreftsykdom i familien. Det har ikke fått meg til å forandre kurs nevneverdig. Det blir litt mye å ta inn. Tar noen finjusteringer her og der med økologiske produkter,litt antioksydanter snikes inn i mellom . 5 om dagen ++, men det er langt fra bra nok.
Håper at barna mine får ha meg lenge ,og jeg dem.
Alvorlig problematikk dette. Det er en hel pakke som må klaffe for at man ikke skal rammes.
”Det er som en gartner som maler bladene grønne på et sykt tre som begynner å visne.”
Veldig godt sagt.

Fin artikkel, med mange gode poenger.

Et par kommentarer dog:

Sitat Choppe: Kreft var tidligere en alderdomssykdom og en relativt sjelden sykdom.

Alder er fremdeles den viktigste etiologiske faktoren bak de aller fleste kreftformer, og hovedgrunnen til at stadig flere får kreft er at gjennomsnittlig levealder i befolkningen stadig øker. Hvis vi aldersjusterer kreftforekomsten, så er det faktisk ikke så veldig store forskjeller fra tidligere, med noen viktige unntak:

*Stadig flere yngre mennesker får lungekreft. Hovedårsak: Røyking!
*En stadig fetere befolkning gjør at stadig flere får brystkreft, livmorkreft og noen former for tarmkreft i ung alder.
*Stadig flere unge mennesker får ondartet føflekkreft. Hovedårsak: Overdreven soling!

Videre tror jeg akkurat som deg at kostholdsfaktorer spiller en stor rolle, ikke minst når det gjelder lavere inntak av grønnsaker/antioksidanter/ubearbeidet mat, men her trengs mye mer forskning for å trekke klare konklusjoner.

Sitat Choppe: I dag rammes selv barn, og kreft i ulike former er i ferd med å innta epidemiske proporsjoner.

Enkelte kreftformer har alltid og kommer alltid til å ramme primært barn, og her har det ikke vært de store endringene i forekomst jf. statistikken. Eksempler på slike "barnekreftformer":
*Leukemi/blodkreft
*Retinoblastom (øyesvulst)
*Nevroblastom (svulst i nervesystemet)
*Wilms tumor (nyresvulst)
*En del beinsvulster
*Testikkelkreft hos unge menn bør nevnes

Sitat Choppe: Så mye som en tredjedel av befolkningen kan før eller senere belage seg på å få en krefdiagnose. Det vil si nærmere 2000 av Fitnessprats’s 5850 medlemmer.

"Alle får kreft bare de blir gamle nok" er det noe som heter. Faktisk har 90% av alle 90-åringer prostatakreft. Men vi kan gjøre mye med livsstilen vår for å redusere risikoen for flere kreftformer, inkludert:
*Holde seg slank
*Være aktiv
*Ikke røyke
*Moderere alkoholforbruket
*Høyere inntak av ubearbeidet mat, grønnsaker, frukt og andre antioksidantrike næringsemner (rødvin, te, kaffe...), fiber, rent vann
*Lavere inntak av prosessert/bearbeidet mat inkludert fastfood

Mye av dette reduserer også risikoen for hjerte-kar-lidelser...

...men noe skal man jo dø av lell.

Nok en karma for fint innlegg, Choppe.

H

Jeg fant dette og synes det passet inn i tråden. Den handler om holdninger og da til mat. Mange lure ting blir sagt her. Håper Choppe tillater at tråden får flere vinklinger på "kurer" til et sykdomsfritt liv. Mat som medesin er et godt utgangspunkt.

MAT SOM MEDESIN


Vi befinner oss like oppunder nordpolen. Ikke dermed sagt at vi fryser i hjel hele tiden. Men ting har ikke ligget til rette for solmodne tomater, bugnende favner av friske urter eller gulmyke oljer. Derimot har den funksjonelle spisingen alltid stått sterkt. Mat skal mette. Punktum. Og den skal være billig. Man skal ikke glede seg over maten. Og ikke fryde seg over grytene. Ikke lovprise den fargerike, velduftende smaksbomben. Eller la seg henfalle til den ekstatiske tilstanden av vellyst når det eksploderer av smak i munnen!

- Jeg går aldri på Rimi. Det er ingenting der som frister meg, snarere tvert imot. Så jeg kommer uansett tomhendt ut igjen, sier Bente Westergaard. Hun har bakgrunn som kokk, skolekjøkkenlærer, kokebokforfatter og filolog. Og hun har en misjon: Den norske smaksdannelsen. Ikke den høyborgerlige, men den alminnelige. Slett ikke den den snusfornuftige, men den henrykte, den begeistrede.


Skapelsen

- Maten behøver ikke være komplisert. Men den må være god. Og den må være et resultat av inspirasjon og gode råvarer, insisterer Westergaard.
- Kjenn etter hva du vil ha. Spør deg selv: Hva har du lyst på? Hva frister deg i dag? Hvilke deilige ingredienser skal maten i dag bestå av? Der skal det begynne: Når du skuer utover kjøkkenbenken, og sansene er sprekkeferdige av inntrykk. Da kommer lysten til å lage mat! Da kan du fryde deg mens du skaper.

For å lage mat er en skapelsesprosess, en kreativ sådan. Kokken må være inspirert for å sette i gang; hun må føle lyst og målrettethet. Men mens målet er god mat, kan veien bli til underveis. Hvordan passer disse sammen? Kan dette krydderet blandes inn her? Kanskje litt mer av dette?

- Slipp deg løs ved grytene, oppfordrer den forhenværende skolekjøkkenlærerinnen.

- Bli inspirert av andre, og men skap selv. Vær kreativ og ha det gøy! Da er det stor sjanse for at maten blir god, og for at matgleden smitter.


Frydefulle hverdager

Norge har ingen mattradisjon som den vi finner i for eksempel middelhavslandene. Råvaretilgangen har vært begrenset og matkultur har i stor grad vært et fremmedord. Hverdagspuritanisme og fråtsing er nøkkelbegreper. Sild og poteter til hverdags, og matfest på lørdag med fett og kjøtt og overflod. Det er den tradisjonen vi ser videreført i dag, mener Westergaard. Det er ingen stor overraskelse at Rimi-Hagen og hans likemenn får lov til å monopolisere det norske matmarkedet. Og heller ikke at det stort sett er våre nye landsmenn som tar seg bryet med å starte opp anstendige spesialforretninger med godt utvalg.

- Jeg vil ha sanselighet, nytelse og kvalitet inn i matspråket, sier Westergaard.
- Og ut med hverdagspuritanisme og fråtsing. Det er ingen skam i å spise god mat hver dag. Overhodet ikke. Tvert imot burde alle spise kjempegod mat til middag hver dag! Sånn at det blir vanskelig å finne på noe enda bedre i helgen.

I boka Grønn Gourmet, viser Bente Westergaard at fristende deilig mandagsmat ikke behøver være verken dyrt, vanskelig, tidkrevende eller kjedelig. Noen veldyrkede grønnsaker, litt olivenolje, havsalt og omhyggelig kort tilberedningstid er alt som skal til. Kanskje noen friske urter oppi tilslutt. Ihjelkokte, vasne grønnsaker er norsk tradisjon. Men hvem liker det? Egentlig?



Den grønne skatten

Westergaard er ingen moralistisk dogmatiker. Enhver kan kjenne hva som behager kroppen. Men på et punkt hever hun pekefingeren:

- Vær kritisk! Dårlige ferdigvarer går som varmt hvetebrød fordi det er billig. Men Grandiosa er rett og slett ikke næringsrik kost, og er derfor ikke egnet som menneskeføde over tid, påpeker Westergaard.
- Kritiske forbrukere gir bedre matvarer, og bedre matvarer gir bedre matvaner.
- Vi skal ha ærefrykt for maten, som vi skal ha ærefrykt for oss selv.

Vi vet at omtrent 80 prosent av norske jordbær inneholder rester av sprøytemidler. Vi vet også at Statens næringsmiddeltilsyn ikke har ressurser nok til å sjekke mer enn en liten del av frukten og grønnsakene som importeres, selv om det er praktisk mulig å gjennomføre en mye bredere kontroll enn idag. Og på lik linje med andre politiske spørsmål, er det dem som berøres som må forsøke å endre tingenes tilstand. I dag vet vi ikke engang hvilke kjemikalier det finnes rester av i maten. Statens næringsmiddeltilsyn tar stikkprøver ut fra lister som ikke omfatter alle de forskjellige stoffene som anvendes, og av de som sjekkes, har man ikke full oversikt over de helsemessige konsekvensene for menneskene som spiser disse kjemikaliene.

- Prøv økologiske råvarer, oppfordrer Bente Westergaard.
- Det er en oppsiktsvekkende forskjell i vekster som har blitt oppfostret i langsom ærbødighet, i god jord og uten alskens kjemikalier og sprøytemidler. Men dette må du smake selv.

- Tenk på tomater, foreslår Westergaard:
- De tomatene vi vanligvis kjøper i butikken er ikke spesielt spennende. Men når disse dyprøde fruktene har fått lov til å kose seg i sitt eget tempo i solsteika til de er modne, da snakker vi om en annen verden!
- De er dyrere, men det er allikevel billig mat. Dessuten er næringsinnholdet høyere, fordi de ikke har blitt dyttet fulle av vann og kunstige hjelpemidler for å bli ferdige fortere.



Slem og arrogant

Vi har alle møtt dem. De dukker opp i de mest upassende sammenhenger; uten blygsel eller snev av skam sitter de og pirker i maten. De drømmer om pølser. Potetsalat og ferdigpizza. Egentlig drømmer de vel ikke om mat i det hele tatt. Men om å fylle kroppen, bli tilfredsstilt. Tilfredsstilt? De har bedt om pølser. Under hele barndommen har de bedt om pølser. Kanskje potetstappe fra pose. Og hamburgere. Foreldrene deres har gitt etter. Det er jo det de har lyst på, sier de. Sukkerklumpene våre liker ikke voksenmat. De liker pølser. Så det får de. Vi orker ikke grin og mas. Men foreldrene tenker kanskje ikke på hvilke spor de etterlater seg hos disse små menneskene.

- Gi ungene litt av det de vil ha, er Westergaards oppskrift.
- Barnets lyst må være basis i oppskriften. Vi skal lytte til ungene. Samtidig må vi vise litt sunn, kresen egoisme. Vær krass, litt slem, litt arrogant. Vis dem; dette vil jeg ha! Dette har jeg lyst på! Du er barnas forbilde, og din begeistring vil gjøre dem oppglødde, interesserte, hevder Westergaard.

- Hvis du hele tiden bare gir ungene det de har lyst på, gir du dem ingenting. Lær dem å utvikle sin egen, kritiske sans! Da har de basis for å utvikle sin egen matglede. Man skal prøve nye ting; vis dem at det finnes en verden av spennende smaker der ute, oppfordrer Westergaard.

- Vi må huske på de langsiktige konsekvensene av at denne generasjonen får et bevisst forhold til hva de putter i kroppene sine.


Mat er medisin

Hvorfor finnes det ingen ernærings-filosofi, undret filosofen Nietzsche. "Det er magens skyld at mennesket ikke så lett tar seg selv for å være Gud", skrev han. "Alle fordommer kommer fra innvollene." Nietzsche drømte seg til Italia, hvor han slapp "kjøtt kokt i filler, vasne og melete grønnsaker". For ikke å snakke om britenes "kannibaliske" skikk med blodrød roastbeef. God fordøyelse og sunne vaner er avgjørende for selvbeherskelse og velvære, og for evnen til å kunne leve sitt liv kunstferdig. "Disse små ting -ernæring, omgivelser, klima og avslapning- er uendelig mye viktigere enn menneskene synes å tro. Det er her den virkelige lærdommen ligger. Alt det andre er bare innbilning."

- Kjenn på kroppen, oppfordrer Westergaard.

- Der får du vite det du trenger. Kroppen sier fra hva den vil ha, hvis du bare lytter.

- Og spør øynene, nesen - hva behager dem? Hadde sansene kunnet norsk, ville de sikkert svart følgende: Vi foretrekker kvalitet! Vi vil at du prioriterer sanselighet. Gi oss løssluppen glede og nytelse! Tenk på oss; tenk mat.

JØRGEN VIDNES

Det er mange hensyn som må tas på flere plan når man skal planlegge kostholdet. Alle ønsker jo at kostholdet skal være:

*Så helsebringende som mulig, altså at det skal hjelpe til med å redusere risikoen for sykdom. Et helsebringende kosthold er et kosthold som holder midja smal, holder blodsukkeret stabilt og inneholder mye elementer av ubearbeidede naturlige råvarer, mye frukt og grønt, riktig balanse mellom fettsyrene, hensyn til pH-faktorer m.m.

*Så effektivt som mulig, i forhold til å bygge/bevare muskelmasse og holde fettprosente nede. Der må altså være en god del proteiner av høy biologisk kvalitet og dermed innslag av rent kjøtt, fisk, egg, magre meieriprodukter osv. Et effektivt kosthold tar også hensyn til optimal manipulering av kroppens lagringshormoner, med timing av høy-GI-karbohydrater i tiden rett etter styrketrening, carb-cutoffs om kvelden m.m. Videre må kostholdet (eller mer presist kaloriinntaket) tilpasses alt etter om man ønsker å bevare, gå opp eller ned i fettprosent.

*Så smakfullt som mulig - mat er ikke bare bensin for kroppen, men skal også tilfredsstille sjelen via smaksløkene. Mat er også opplevelse, hygge, spenning, noe mer åndelig (ikke bare protein, karbohydrat og fett).

*Så praktisk som mulig - råvarene må være tilgjengelige, maten bør ikke ta for lang tid å tilberede, og må tilpasses familiens spiserytme og andre sosiale faktorer. Mat er (på sitt beste) også interaksjon med mennesker.

*Ikke for dyrt.


Det sier seg selv at det kan være vanskelig å kombinere alle disse faktorene, og hver især må finne ut hva som viktigst å prioritere i øyeblikket. Noen eksempler:
*En bygger som forbereder seg til konkurranse har gjerne et svært effektivt og kanskje moderat helsebringende, men ofte lite smakfullt, lite praktisk (for familien) og gjerne dyrt kosthold.
*En hjemmeværende husmor med tre små barn må gjerne proritere det praktiske og økonomiske aspektet på bekostning av effekt og kanskje også smaken (men her setter egentlig fantasien grensene...)
*En lat og tykk person bør først og fremst prioritere de helsebringende matvarene for å gå ned i vekt.
*For en tigger på gata er det viktigst at maten er billig.

H

Nå oversvømmer jeg den fine tråden din her, Choppe, men siden den tross alt handler om kreft, og mange bare har en vag anelse om hva kreft er og kan medføre - her er litt generelt om kreft:

Forekomst
Kreft er den nest vanligste dødsårsaken etter hjertesykdom. Kreft er blitt stadig hyppigere, men ikke på grunn av forurensning og stråling, men fordi vi blir stadig eldre. Langt flere blir i dag gamle. Og jo eldre vi blir, jo høyere blir forekomsten av kreft. Det heter at lever vi lenge nok, vil vi alle få kreft. Kreft er forholdsvis sjelden mellom 20 og 30 års alderen. Fra der dobles forekomsten for hvert tiår oppover i alder.

Hva er kreft?
Kreft er ukontrollert vekst og spredning av celler. Det dreier seg ikke om én sykdom, men en gruppe sykdommer som har det til felles at kroppen har mistet kontrollen over celledelingen. I kroppen foregår det hele tiden vekst og celledeling. De fleste cellene i kroppen byttes ut over tid. Noen celler har en veldig kort levetid. De deler seg i løpet av timer og avstøtes etter noen dager. Celledeling og vekst styres av gener som starter og stopper vekstprosessen. Noen av disse vekstkontrollerende genene kan bli utsatt for endringer (mutasjoner) slik at de mister sin kontrollfunksjon. Celledelingen blir ukontrollert. En enkel overvekst av celler blir opphav til godartede svulster som vorter og polypper. Godartet betyr at svulsten ikke sprer seg. Men i en slik ukontrollert vekst, kan fort noen celler endres slik at de blir ondartede og begynner å spre seg.

Spredning, metastaser
Vanligvis tar det mange år før en ondartet svulst blir stor nok til å gi symptomer. Friskt vev som invaderes av fremmede kreftceller, kalles en metastase. Spredningen foregår via direkte innvekst, via blodet og via lymfebanene. På denne måten dukker det opp nye kreftsvulster. Når en kreftsvulst har spredd seg, er den vanligvis uhelbredelig. Behandling kan imidlertid forlenge livet og forbedre livskvaliteten.

Hva er årsaken til kreft?
I de fleste tilfeller vet vi ikke hva årsaken til kreften er. Men virus, kjemikalier og stråling er kjente kreftfremkallende faktorer. Tobakksrøking er den viktigste kjemiske årsaken til kreft og er en vesentlig faktor ved kreft i tungen, svelget, spiserøret, livmorhalsen og urinblæren. Sollys er den viktigste strålingskilden og spiller en sentral rolle i utviklingen av hudkreft. Det er imidlertid ikke slik at enhver som utsettes for disse kreftfremkallende faktorene, får kreft. Men noen av oss er mer sårbare enn andre på grunn av nedarvede, genetiske forhold.

Hvordan er leveutsiktene ved kreftsykdom?
Tidlig diagnose og behandling er helt avgjørende for prognosen. Dessverre er det slik at de fleste kreftsykdommer utvikler seg i det stille. Når de omsider gir symptomer, er kreften kommet så langt at den ikke lar seg stoppe. Det finnes i dag helsekontroller som har som mål å kunne stille kreftdiagnosen tidlig: Celleprøver for å påvise livmorhalskreft, mammograf for å finne tidlig brystkreft, undersøkelser på blod i avføringen kan vise seg å nyttig i jakten på tykktarmskreft.

Bedre diagnostikk, f.eks. CT og MR, gjør at kreft noen ganger kan påvises i et tidligere stadium, og bedrer dermed mulighetene til å fjerne kreften. Nye behandlingsprinsipper har bedret utfallet for en del kreftsykdommer: Nye medisiner, bedre operasjonsmetoder og mer hensiktsmessig strålebehandling.

Også ved uhelbredelig kreftsykdom kan man i dag tilby bedre behandling enn før. Smerter og annet ubehag kan behandles tilfredsstillende med smertestillende og symptomdempende midler. God ernæring bidrar også til å bedre livskvaliteten.

H