LinkBack URL
About LinkBacks
Legger ut dette her for dere som vil lære det grunnleggende om kosthold kjapt og greit.
Alt jeg har tenkt til å nevne her er garantert nevnt titalls ganger før på forumet, men ikke under én post (tror jeg).
Før man begir seg ut på en diett, enten det er for å gå ned eller opp i vekt, så er det greit å vite hva det egentlig er man putter i seg. Hva mat egentlig er for noe.
Selv lærte jeg en del i starten ved å lese på iform sine sider (hvor noe av dette er hentet fra), og resten har jeg snappa opp rundt omkring, bl.a her på forumet.
Proteiner
Alle levende organismers byggesteiner. Det er dette som bygger muskler, og som man må sørge for å få i seg nok av hvis man vil vokse. Proteiner gir også en god metthetsfølelse samtidig som det er fettforbrennende. Proteinet brytes ned i magesekken og går over i tynntarmen som aminosyrer. Det trekker siden gjennom tynntarmsveggen og inn i blodet. Ferdig til bruk.
Eksempler på gode proteinkilder: Egg, fisk, kjøtt, kylling.
GI
Glykemisk indeks (GI) er en måte å klassifisere karbohydratrike matvarer og retter, ut fra den effekten de har på blodsukkeret. Matvarer som forhøyer verdien raskt, får en høy verdi, mens de som forhøyer verdien langsomt, får en lav verdi.
Karbohydrater
Alle levende organismers energi til drift. Finnes mest i varer fra planteriket. Finnes i forskjellige varianter, i kjemiske kjeder, lengdene som varierer (stivelse, sukker) men må evt spaltes ned til glukose før kroppen kan ta i bruk karbohydrater som energi.
Raske karbohydrater
Noe kroppen ikke er så glad i, men som smaksløkene elsker. Raske karbohydrater er karbohydrater med høy GI. Ved inntak av dette så vil blodsukkeret stige raskt, men synke fort og bratt når det finner toppen sin. F.eks: Man er litt slapp, spiser en sjokolade, kvikner til, men etter litt er man slapp igjen.
Eksempler på raske karbohydrater: Hvitt brød, hurtigris, sjokolade og andre søtsaker.
Treige karbohydrater
Det motsatte av raske, fordi treige har lav GI. Ved inntak av dette gir vi blodsukkeret en stabil stigning og kurve. Slipper da denne ”boosten” som varer i en kort stund.
Eksempler på treige karbohydrater: Grovt brød, epler, 20-minutters ris og pasta (ikke hurtigpasta.)
Som med proteinene, ender også karbohydratene i blodet, men først etter å ha blitt spaltet til enkle forbindelser i passelig størrelse på veien ned til tynntarmen.
Mange lurer på hvordan og hvor karbohydratene blir lagret i kroppen. Denne energiressursen lagres ved hjelp av kroppens eget insulin. Så fort det er en viss mengde glukose i blodet starter ulike kontrollmekanismer for å undersøke: Hvor mye insulin trengs og hvor skal glukosen (spaltede karbohydrater) lagres? Når leveren har tatt sin del av glykosen lagres den i muskelcellene, hvor det aller først er bruk for energi til aktivitet.
Insulinet fungerer som kroppens lagerarbeider. Når muskellagrene er fylt med glykose må det resterende overskuddet lagres i fettcellene, hvilket er kjedelig for dem som tenker på vekten. Når glukosen først er lagret som fett i fettcellene kan den dessverre ikke tilbakedannes til energi igjen, før du trener utholdenhet over en viss tid. Man pleier å si at en halvtimes aerob aktivitet er nødvendig for å starte fettforbrenningen. Hva lærer det deg? Jo: at du skal unngå større mengder karbohydrater, ettersom glykoseoverskudd så lett lagres som fett. Hvis du med kortere intervaller spiser mindre måltider, som inneholder karbohydrater med lav GI, holder du blodsukkernivået jevnt og insulinet kan lagre energien i passe porsjoner der du har bruk for det. "Timing" er nøkkelordet.
Fett
Vi har mettede fettsyrer og umettede fettsyrer. Oljer og fett er flerumettede. Flerumettede fettsyrer, kalt essensielle fettsyrer, kan ikke lages i kroppen. De må tilføres og er viktige for mange forskjellige funksjoner i kroppen. De er blant annet med på å lage hormoner og er lagerplass for de fettløslige vitaminene. Fett polstrer ømtålige organer, verner nerver og fungerer som ekstra proviantlager. Fett er faktisk helt nødvendig! Omega-3 og Omega-6 er begreper som kommer mer og mer i fokus. Det er livs viktige, flerumettede fettsyrer som vi må passe på å få tilført hver dag. Skal vi få det gjennom kosten er det fiskeolje og planteoljer som er de beste kildene. Det betyr fet fisk til middag flere ganger i uken. Vi trenger 1-2 gram Omega-3 daglig. Det er derfor en fordel for de som holder fettet i maten nede å ta et tilskudd av Omega-3 og Omega-6 fettsyrer.
Så har vi alt det fettet mange av oss ikke tenker på fordi det er så godt gjemt i maten vår. I helmelk, ost, smør, en del kjøtt-varer, nøtter (store mengder), sjokolade, pølser, pålegg og blandingsvarer av mange slag finner vi mettet fett. Dette bør vi derfor spise mindre av.
Fettet blir først nedbrutt i tynntarmen ved hjelp av bukspytt. Så går det via tynntarmen og ut til lymfeårene. Ferdig til lagring! Altså et helt annet transportsystem med bare en mulig endeholdeplass: fettcellene. Overskudd av proteiner og karbohydrater lagres også som fett, for siden å kunne omdannes til energi når det er nødvendig. Fett lagres som fett, men kan ikke omdannes til protein og karbohydrater. Det er det viktig å huske for de som tror at de kan spise fet mat for å få kalorier nok til å kunne bygge muskelmasse!
Håper det er noen som blir litt klokere av dette!
Svar med sitat
Skoleoppgave eller?
Opprinnelig skrevet av Nedkjemp 
