Opprinnelig skrevet av
AxMataz 
Oh, lp, nå er du inne på mitt felt.
De aller fleste lever livet sitt på denne måten, man dasser rundt, har tilfeldige gleder, går på jobb hver bidige dag for å få økonomien og livet til å gå rundt.
Innen man er 67 år er man pensjonist og har antakeligvis brukt hele livet på å overleve og har derfor ikke annet enn en spinkel pensjon å leve for.
Faren til en kompis av meg har vært flygekaptein hele sitt liv, nå er han 62 og pensjonert. Tenk deg hvilken status det var på hans tid å bli flygekaptein? God lønn, spennende og ansvarfull jobb og ikke minst RESPEKT! Respekt av alt og alle, han fulgte systemet, han gjorde det de fortalte han at han skulle gjøre og han gjorde det jævelig bra! Perfekt ville noen si på den tiden.
Som sagt, nå er han 62 og må jobbe nesten fulltid som murer for å få endene til å møtes.
Hvor ble det av all glansen? Hva har han nå? Annet enn en jobb som murer og minnene fra storhetstiden sin?
Som du sier lp, 100 år etter at han er død er det ingen som vet at han i det hele tatt har levd, hvem vet egentlig navnet på sin egen tippoldefar eller tipptipp?
Man snakker om å leve i nuet, men det blir stor sett tolket som "fest hardt" og man gjør deretter. Bruker overskuddet fra uka på å dra på byen i helgen, i hvert fall når man er ung og bor i storby.
Sliter man med å få endene til å møtes kutter man ned på utgifter, fordi det er bare sånn det er, man har en jobb og lønna kommer inn, samme beløp, måned etter måned.
Får man lønnstillegg blir man glad og man tillater seg litt mer i hverdagen, mao utgiftene stiger i takt med lønna og man sitter i samme saks, MEN man overlever, og man tar til takke med det.
For å si det enkelt, hvor mange her er enig i at en hund er elsker kjøttbein?
Jeg tror ikke en hund elsker kjøttbein, jeg tror den aller helst vil ha STEK, men den tar til takke med kjøttbein.
Aller helst vil nok alle mennsker ha frihet, frihet fra økonomiske begrensninger, frihet fra et liv bundet til at man er nødt til å bruke 37,5 timer hver uke på jobb, frihet til å dra hvor man vil NÅR man vil og ikke når bankboken og jobben din sier du får lov.
Så hvorfor er det egentlig sånn? Hvorfor tar vi til takke med dette livet når vi hver dag ser og hører om alle disse menneskene som har det bedre?
Kate Moss tjener 160 milloner kroner i året, WTF liksom? De fleste hater Kate Moss av den grunn og veldig mange ganger har jeg hørt folk si at hun ikke har gjort seg fortjent til det osv osv, hun er jo bare modell, alt hun skal gjøre er å bli tatt bilder av.
Likevel, hun lever akkurat det livet hun måtte ønske å leve, personene som kritiserer henne sitter i kø hver morgen fordi de skal til jobb, for å overleve.
Alt har med mentalitet å gjøre. Ettersom vi vokser opp lærer vi daglig nye ting og vi lagrer dette i underbevisstheten. Ting vi gjør eller hører om daglig danner en "sti gjennom skogen" i hjernen vår, vi øker vår kapasitet til å huske, klare og forbedre oss på ting vi gjør ofte. Så etterhvert blir stiene til veier, veiene blir til motorveier og motorveiene blir til slutt super-highways, og hver dag, i hver situasjon man opplever søker hjernen til super-highways'ene for å ta stilling til det som skjer og handle i forhold til det.
Med andre ord, 99% av alle valg vi tar er det underbevisstheten som tar for oss, vi tror vi velger, men hvor ofte setter vi oss egentlig ned og tenker over valget?
Eks: Hmm, jeg føler sult, det må være fordi kroppen har brukt opp den næringen jeg hadde og trenger derfor å tilføres nytt. Av næring finnes det forskjellig mat og hvis jeg putter mat i munnen, tygger og svelger vil kroppen få tilført næring, derfor er det nå logisk at jeg putter mat i munnen, dette for å overleve.
Ingen tenker sånn over alle valg, vi tar jo 1000-vis av valg hver dag, vi hadde ikke fått gjort noenting hvis vi skulle tenker over alt. Er vi sultne så spiser vi. Det er det vi er lært opp til og det pleier å fungere, derfor gjør vi det hver dag.
Sult dukker opp i kroppen, hjernen kjører signalet ut på super-highway som leder rett til: SPISE.
Så tilbake til livet ellers. Tror du det er noe annerledes med utdannelse og karriere?
Nei, vi er lært opp til å gå på skole, få gode karakterer sånn, god utdannelse og til slutt en god jobb. Det er det alle gjør og det er det som er trygt.
Alle vennene dine får seg jobb, flytter ut, får seg lelighet og står endelig på egne ben.
Man vil ha dette selv, man blir faktisk mobbet av disse vennene dersom man ikke gjør det, så man følger strømmen, og det føles godt når man oppnår å ha f.eks. sin egen kåk, man er fornyd.
Men etter 10 år i samme kåken, samme livet, opp hver bidige morgen, de samme gamle månedlige avdragene på leiligheten, studielånet og kanskje bilen, man lever som alle andre og det er greit. Men det er der det stopper, ved greit.
Man lever på ingen måte fantastisk!
Man har kanskje en sydentur hvert år, ok, men hvordan tror du det hadde vært å si: Vet du hva, nå er det høst og det har regnet en uke i strekk her hjemme, jeg tror jeg stikker et par uker til Barbados og får meg litt sol og dykker. For så å sette seg på nettet og bestille og betale en tur med avreise neste dag.
Cruise i karibien? Når som helst.
Og det å kunne reise hvor man vil når man vil er bare en av mange, mange ting. Hva med at man ser og hører om alle menneskene i Afrika som sulter og dør hvert år? Jeg tror det er 15 millioner barn i Afrika som har mistet sine foreldre til AIDS.
Gatebarna flommer over i østeuropa og russland, jeg leste at én finsk mann hadde hatt seksuelt samvær med over 160 mindreårige gutter i thailand. 160! Én mann!
Det må jo bety at det finnes millioner av barn verden over som må selge seg selv for å tjene penger til familien!
Så ser man på animal planet om hundene som blir banket og slått, kneblet og puttet i sekker før frakt i kina, sauer, hester og kyr som blir oppbevart og fraktet under totalt umenneskelige forhold.
I militæret i england er det helt vanlig å torturere menige (rookies), bare fordi de er lavest på rangstigen. Hvor mange mennesker (inkl mørketall) tror du blir torturert i akkurat DETTE øyeblikk? Tenk bare på hvilket syn på menneskeverd de har i muslimske land, tror du det er en lek å sitte i fengsel i iran f.eks? Skyldig inntil det motsatte er bevist, litt andre forhold enn vi er vant til.
Alt dette vi hører om, vi kan ikke gjøre annet enn å lukke øyne og ører fordi vi føler oss hjelpeløse.
Vi kan ikke hjelpe de som har det vondt. Vi bytter kanal fordi ute av syne er ute av sinn.
Vi har nok i massevis med å overleve selv, vi kan ikke hjelpe og vi føler oss råtne innerst inne.
Hva om man hadde et liv der vi faktisk gjorde en forskjell? Vi var der ute hver dag, og så forskjellen vi gjorde, vi hjalp til med å gi mat til frosne gatebarn, leker til hjemløse barn, litt trygghet til de som aldri har opplevd det. Tenk å kunne være med å bygge en skole for jenter i et muslimsk land der kvinner ikke er verdt en dritt?
Tenk å kunne leve et liv der gleden smeller gjennom taket hver dag fordi man berører så mange mennesker ved jobben man gjør? Tenk å sitte på sengekanten og gråte av glede hver dag?
I motsetning til å føle glede ved å slå sin forrige rekord i tony hawk?
Skjønner dere hvor jeg skal hen?
Som lp antyder, det finnes et liv der ute som er så mye mer fantastisk en hva man skulle tro var mulig, men man lever det ikke. Hvorfor ikke?
Alt ligger i mentaliteten. Man tror ikke at det er mulig og man er redd.
Man er redd for å være annerledes, man er redd for motgang, man er redd for smerte, man er redd for å misslykkes, man er redd for å skuffe, det er 1000-vis av ting å være redd for, derfor tar man ikke risikoer, man spiller livet trygt. Man gjør som alle andre gjør, man gjør som man har blitt fortalt.
Hvordan oppleve mer? Forandre mentalitet.
Hvordan forandre mentalitet? Det finnes 1000-vis av områder å endre og 1000-vis av måter å endre hvert område på, men personlig tror jeg steget fra 0 til 1 går ut på å velge og forandre ting som påvirker deg i det daglige.
Man blir påvirket av alt man hører, ser og gjør, alle man er sammen med og alt man foretar seg.
Endrer du hva du påvirkes av, så vil du omsider endre din egen tankegang.
Eks: En narkoman som har vært på klinikk og blitt rusfri vil aldri klare å forbli rusfri dersom han/hun vender tilbake til det miljøet og de menneskene man hang med før, fordi de driver fortsatt med dop og man blir påvirket av de man er sammen med.
Så hvordan forandre hva man påvirkes av? Mitt tips er "Listening tapes".
Last ned eller kjøp lydopptak med Anthony Robbins, Bob Harrison og Brian Klemmer, evt andre flinke. Velg å bli påvirket av noe som åpner muligheter for deg, velg å bli påvirket av noe som motiverer deg.
Les bøker, ta det første steget og finn ut hva som virkelig er mulig i ditt liv.
Alternaltivet kjenner du jo.
LinkBack URL
About LinkBacks
Svar med sitat
Da vil jeg bruke mange år på å lære hvertfall!
