Tråd: Kan dette brukes som fremføring til prosjekt?

Innledning
Vi valgte å fordype oss i emnet doping for at vi er veldig sportsinteresserte, og debatten rundt doping i idrett har blusset opp noe voldsomt i det siste. Bruk av doping er det samme som at en starter ti meter foran konkurrentene på en hundremeter, noe som er totalt feil.
Stadig flere toppidrettsutøvere tester positivt på doping. Doping er det samme som juks, og denne formen for juks er etter hvert blitt et stort problem innen den europeisk samt internasjonale idretten.

Hva er doping?
Doping er når en idrettsutøver bevisst bruker enhver form for inntak eller innsprøytning av medikamenter, eller bruk av andre metoder med det formål å bedre sin egen konkurransedyktighet og prestasjon på en kunstig måte.
Den mest vanlige formen for doping er anabole steroider som er kunstige hormonpreparater og har det formål å øke muskelmassen og gi større kraft. Bloddoping er blitt mer og mer populært, særlig fordi at sjansen for å oppdage denne formen for doping er vanskelig.

Hvor utbredt er doping?
Det er vanskelig å svare på hvor utbredt doping egentlig er. Ikke minst fordi doping er noe som skjer i det skjulte.

I tidsrommet 1998-2002 ble det tatt opp i mot 12 000 prøver i Norge. Dette resulterte i at 38 utøvere ble dømt for brudd på dopingbestemmelsene. Antall brudd på dopingbestemmelsene har i den aktuelle perioden variert fra 0,1 prosent til 0,8 prosent av det totale antall tester.

Dopingens historie
For å gjøre en lang historie kort så ble ikke doping et alvorlig tema før 1850 og fram mot 1. verdenskrig. Det var i den samme periode som grovt kan betegnes for den moderne idrettens gjennombrudd.
1980- tallet var et tiår der doping etablerte seg som en fullverdig del av den internasjonale toppidretten. Men 1980 tallet var også det tiåret det ble åpenbart at det ikke lenger var mulig å isolere doping til konkurranseidretten. Den internasjonale fitnesskulturen eksploderte i omfang i denne perioden. Anabole steroider fant store og delvis nye markeder. Kroppsbyggere hadde eksperimentert med ulike testosteronpreparater allerede like etter 2. Verdenskrig. De var også raskt ute med på å spre Dianabol (D-bolen), inn i helsestudioene på den amerikanske vestkysten. 80 tallet ble starten på fitnessbølgen. Kropp fikk en ny dimensjon der bl.a. bruken av anabole steroider var med på å legge premissene.

Typer doping.
Enhver form for inntak eller innsprøytning av medikamenter, eller bruk av andre metoder med formål om å bedre en idrettsutøvers konkurransedyktighet og prestasjon på en kunstig måte blir betraktet som doping.
Doping har vært, og er fremdeles, et stort problem innen de fleste idrettsgrener, og det er innenfor styrkeløft det er mest utbredt. Det vises at ca 60% av alle dopingsaker skjer innenfor denne idretten. Det finnes mange slags former for doping, men de mest utbredte er:

1. Bloddoping
2. Anabole steroider

Bloddoping
Vil si at man noen uker før en konkurranse tapper 1 - 1,5 liter blod av utøveren, som da vil produsere nye røde blodlegemer til erstatning. Like før konkurransen tilbakeføres de røde blodlegemene som ble tappet, slik at kroppen en tid får overskudd på røde blodlegemer. Dette fører til økt utholdenhet og maksimalt oksygenopptak. Beskyldninger om bloddoping er for det meste rettet mot utøvere innen friidrett og langrenn. Denne formen for doping har lenge vært svært vanskelig å kunne bevise, men i den senere tid har man begynt med hyppigere tester for å avsløre bloddoperne.

Anabole steroider og testosteron
Testosteron er det mannlige kjønnshormonet, og dette blir tilført kroppen for å oppnå økt muskelmasse, og for å beholde opparbeidet muskelmasse under frivillig eller ufrivillig vektreduksjon. Det er også mulig at stoffet blir brukt for å få økt aggresjon.
Hvis en kvinne benytter seg av et mannlig kjønnshormon kan en tenke seg til hva som vil skje. Kvinnen vil sakte men sikkert bli mer og mer maskulin, og til slutt være mann! Dypere stemme, vekst av klitoris, minskende bryster, menstruasjonsproblemer og håravfall er vanlige plager som følge av anabole steroider hos kvinnen. Men det har sin negativ virkning på det andre kjønnet også; økt aggresjon, hukommelsestap, skrumpning av testikler med påfølgende impotens. Selvmordstanker, og angst er også vanlige plager.

Hvem bruker doping?
Egentlig ble ikke doping noe problem før 1950-åra. Da var det syklistene som var de verste, og jeg skal ikke si at det ikke er slik i dag. Det er fortsatt et utbredt dopingmiljø innen sykkelsporten, men flere idretter følger etter. I kulestøt er det et stort problem. Her benyttes anabole steroider for å øke muskelmassen, og når kvinner benytter seg ofte av dette er det umulig å se om det er en kvinne eller mann som er i aksjon. Unge, talentfulle utøvere har også lett for å ta i bruk ulovlige midler i kampen for å ta det siste skrittet mot toppen.
Det er ikke bare i Europa doping er utbredt. Den Argentinske fotballstjernen Diego Maradona er en av de mest omstridte fotballspillere i den moderne tidsalder. I 1991 ble han utestengt fra all idrett i tre år grunnet positiv dopingprøve. Heldigvis ble han klar til fotball VM i 1994, og ikke før han kom dit, testet han igjen positivt på ulovlige dopingmidler. Denne gang var nesa hans full av efedrin, et helt vanlig middel som finnes på de fleste nesesprayer. Han måtte igjen sone, og har i det siste vært plaget med narkotika problemer.
Den Norske kulestøteren Georg Andersen var medaljefavoritt foran EM i Stuttgart i 1991, og han presterte å få den også. Men han beholdt den bare en stund. Han hadde benyttet seg av anabole steroider, og ble utestengt fra all idrett i et år og ni måneder.

Forebygging mot doping
I Norge så er det Stiftelsen ADN (Anti Doping Norge) som jobber for en ren idrett. De vil at konkuranser skal være rettferdige. Og at ærlighet skal vare lengst. De vil gi alle en mulighet til å konkurrere på like vilkår. Derfor må idretten være dopingfri.
Kampen mot doping er en kamp idretten ikke har råd til å tape. Doping er juks. Doping er urettferdig. Doping er usunt og helseskadelig. Doping er noe vi ikke kan godta i idretten. Det skal ikke være mulig å snike seg fram på resultatlisten ved hjelp av doping.
Kontroller må til
En hovedoppgave for ADN er å organisere dopingkontroller. Dette gjør dem for å forebygge og avskrekke, men også for å avsløre juks. Fra tid til annen blir idrettsutøvere tatt i doping. Det viser at dopingkontroller er effektive. Det skal være vanskelig å bruke ulovlige medikamenter uten å bli avslørt. Dopingkontrollene foretas uten varsel, i og utenfor konkurranser.
Dopinglista
Dopinglista gir en oversikt over legemidler som inneholder de forbudte virkestoffene som står på den internasjonale dopinglista, og som selges i Norge. Her kan utøverne sjekke om de må søke om dispensasjon for nødvendige legemidler. ADN kan gi dispensasjon.
Dersom ADN avslører brudd på NIF's (Norsk Idretts Forbund) straffebestemmelser om doping, kan ADNs påtalenemnda reise sak overfor NIFs domsorgan. En dopingdømt utøver kan bli utestengt fra både trening og konkurranser organsiert av NIF.
Informasjon og forebygging
Forebyggende arbeid er viktig for ADN. Gjennom informasjon og opplæring vil de motivere alle til å delta i en ren og ærlig idrett. De stiller opp på foredrag og stands. Materiell og undervisningsopplegg kan dem sende ved behov. Nettsidene deres er også en viktig kilde til informasjon.
Uavhengighet er viktig
ADN ble opprettet 3. juni 2003 av Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) og Kultur- og kirkedepartementet (KKD) som en uavhengig stiftelse. Dette for å sikre at kontroll og påtalevirksomheten for dopingsaker organiseres uavhengig av NIF og staten. Tidligere var det NIF som selv organiserte dopingkontrollene. Nå er vi som kontrollorgan klart atskilt fra den virksomheten vi er satt til å kontrollere. NIF og KKD utnevner styret, men har for øvrig ingen direkte innflytelse på ADNs arbeid. ADN finansieres gjennom tilskudd fra staten.
Bakgrunn
Antidopingarbeidet i Norge har tidligere vært drevet av NIF, i avdeling for Etikk og antidoping. Selv om dette fungerte bra, så man etter hvert et behov for et klarere skille mellom kontroll- og påtalevirksomheten og de som kontrolleres. Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og NIF ble i juni 2002 enige om å opprette en arbeidsgruppe som skulle forberede grunnlaget for en stiftelse. Det ble utarbeidet vedtekter som Idrettstinget i mars 2003 ga sin tilslutning til. Dette er bakgrunnen for at Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) og Kultur- og kirke-departementet 3. juni 2003 opprettet Stiftelsen Antidoping Norge (ADN).

Etterord
Det var en gang at hensikten med idrett var å skape en sunn sjel i et sunt vesen. Det har ikke vært noen suksess med å skape en sunn sjel, og de fleste innser nok at kroppen belastes med mer enn belastningsskader og utmattelse. Dette er gjort med vilje, med eksperters hjelp. Det kalles doping, og er farlig. Veldig farlig, ja, noen midler kan føre til døden.

Mange utøvere som bruker doping for å forbedre prestasjonen sin blir tatt. Det er enda flere som ikke blir det, og jeg håper vi klarer å få ryddet vekk juksemidlene. Det blir satt i gang større og nøyaktigere dopingkontroller. Jukserne lever farlig. Snart vil alle bli hentet inn, eller…

Det som også kan skje er at doping blir lovlig. Ja, faktisk lovlig. Idretten blir en ting der all gleden skal gå til publikum. Utøverne blir folk som blir laget for idrett, men når som helst kan sprekke. Sprekke bokstavelig talt. Det høres kanskje overdrevet ut. Men det er faktisk på gang. - Når gleden ved idrett blir borte, bør en slutte, sier noen. Hadde det vært slik. For idretten blir mer og mer alvorlig. Og når gleden ved å trene blir borte er veien kort til doping og andre juksemidler. - Uten trening intet resultat, heter det. Slik blir det ikke med doping. Da kommer resultatene av seg selv, men gleden blir altså borte.
Doping har en større betydning enn mange tror.......
Alt i alt så har temaet «Doping innenfor idretten» hvert veldig spennende å jobbe med. Å vi føler at vi har lært en helt masse.

3. Tilføring av kunstige stimulanser f.eks koffein?