For å teste fordelen med dette formfremmende korte høyintensitets programmet, satte Dr. Tabata og hans kollegaer programmet opp i mot det vanlige programmet med moderat intensitet slik vi er vant til å se det presentert av tilhengere av ,"fettforbrenningssonen"'.
De som trente programmet med moderat intensitet ble spurt om å sykle med 70 prosent av maks V02 en time fem ganger i uka. Det ble målt V02 topp og anaerob kapasitet både før og etter hver treningsøkt gjennom seks uker.
Den andre gruppen trente også fem ganger i uka - bare at disse ikke ble unt luksusen å rusle av gårde i et like behagelig tempo. Etter en kort oppvarming, måtte denne gruppen kjøre åtte sett av 20 sekunder maksimal sprint på en ergometersykkel med 70 prosent av maks V02 (jeg sa at dette ikke var noen dans på roser!) med bare 10 sekunders hvile mellom hver bolk. Også her ble V02 topp og anaerob kapasitet målt før, under og etter treningen.
Som forklart tidligere, var ikke resultatene alt for overraskende; andre var derimot helt utrolige. Som forventet opplevde de som trente med moderat intensitet en signifikant økning i V02 toppen (cirka 10 prosent), men også som forventet hadde ikke dette opplegget noen som helst effekt på anaerob kapasitet. l motsetning til dette, så opplevde høy-intensitets gruppen en utrolig økning på 14 prosent i V02 topp, og en 28 prosents økning i anaerob kapasitet.
l følge forskerne er dette sannsynligvis den første studien som viser at ett enkelt kardiovaskulært program kan øke både aerob og anaerob styrke signifikant. l tillegg er den 14 prosents økningen som ble funnet i V02 toppen på bare seks uker ved å følge høy-intensitets programmet, det høyeste som noen sinne er registrert innen treningsforskning i følge forskerne.