Dama mi er utro!

[metromeno]

På lørdag fant jeg det ut, jenta jeg har bodd med og vært sammen med i 4 år har vært utro mot meg.
Jeg føler meg som en idiot, nettopp flyttet til Oslo for hennes skyld. For at hun skulle ha kortere vei til skolen, for at hun skulle ha mulighet til å delta i sosiale arrangementer utenom skolen når jeg var på jobb. Og samtidig fikk jeg 6mil til jobb og en time til skolen.
Sammen brukte vi flere uker sammen på å bestemme oss for om jeg skulle skifte jobb til nattevakt, jeg hater jobben, men den ga forutsigbar inntekt og arbeidsstid.
Selv har jeg nettopp begynt å føle meg til rette i byen, og hvert eneste gatehjørne minner meg om ting vi ikke har rukket å gjøre enda. Sammen har vi gledet oss til at ****en hennes og samboeren skulle bli naboene våre. Og denne helgen flyttet de altså inn. 8.Januar hadde jeg min første nattevakt, og var glad jenta mi slapp og sitte aleine hjemme på landsbygda.
Men, en litt senere vakt fikk jeg plutselig en skikkelig ekkel følelse, jeg var helt sikker på at noe hadde skjedd. Jeg ringer henne, og hun tar ikke tlf. Lenge etterpå ringer hun tilbake. Jeg stiller spørsmålet, men pakker det litt inn.
Hun sier ingenting har skjedd. I ettertid har jeg fått bekreftet at denne følelsen var korrekt, dette var første gang hun rotet med klasse********en. Og mens jeg var på jobb.
Neste signalet kom når vi skulle feire en bursdag en liten stund senere. Jeg prøvde å kose meg kjæresten min på mitt sedvanlige vis, men møtte en kald og avvisende skulder. Jeg ble kjempesåret og lei meg, og når kjæresten min så meg melde meg ut av hele festen. Ba hun meg reise om jeg skulle lage så dårlig stemning, "det er greit" sa jeg og gikk hjem, 10min bak kom hun.

Det viser seg at hun hadde rotet med klasse********en for andre gang dagen før, og hadde grisedårlig samvittighet.
Så kommer denne lørdagen, jeg og dama skal hjelpe ****en hennes og flytte.
Men jeg forsover meg til flyttelasset, og har kjempedårlig samvittighet. Når det blir snakk om feiring av flyttingen foreslår jeg vår leilighet for å glatte over ting.
Selv om jeg skulle skrevet oppgave i psykologi. Vi har en hyggelig kveld, men kjæresten min er igjen avvisende og kald mot meg. Jeg finner på unnskyldninger for henne som skylder på meg og hvordan jeg har vært lat og ikke pleid forholdet.

Også kommer øyeblikket hvor jeg skulle begynt å skjønne ting. Vi skulle alle tre ut på byen og møte andre venner underveis.
Men plutselig får kjæresten min det for seg at hun skal dra innom og hilse på en "spillkveld" med noen jenter i klassen.
Hun foreslår at jeg tar med ****en hennes ut og at vi sier fra hvor vi er så hun kan komme og møte oss en time senere.
Jeg spør om ikke jeg og ****en kan bli med henne. Men hun avslår og forteller at det ikke er drikking og sånn der.

Jeg og ****en reiser ut og har en helt rå kveld på byen. Både jeg, **** og venniner av dama sender meldinger med jevne mellomrom om hvor vi er, men får ikke svar. Etterhvert begynner jeg å ringe, ikke svar.
Vi drar på nachspiel og det blir fryktelig seint. Og jeg forklarer resten av gjengen at dama sikker har dratt hjem og lagt seg.
Når jeg kommer hjem, vil venninnen bli med for å se om kjæresten min er hjemme og jeg merker at hun mistenker ting. Hun er fortsatt ikke hjemme og venninnen foreslår at hun skal ringe henne. Ikkenoe svar.
Jeg merker hvilken idiot jeg høres ut som når jeg unnskylder det med at: " hun har sikkert glemt å følge med på klokka, og nå ringer dem og maser igjen liksom".
Jeg ser i venninnens øyne at hun synes synd på meg, som nekter å tro negativt om kjæresten min. Men jeg har aldri hatt grunn til å tvile på henne før, så hvorfor nå. Jeg blir sittende oppe til hun kommer hjem på morgenkvisten. Innen nå har jeg forlengst bortforklart det hele for meg selv, og gleder meg bare til å fortelle om alt jeg og ****en hennes har gjort.

Så fort hun kommer gjennom døra føler jeg det, hun har vært UTRO! Jeg nøler, og tenker at jeg ikke kan spørre henne om det. Det er sikkert jeg som er gal og full tenker jeg.
Men så ramler det ut av meg: "Er du utro mot meg?". "Ja", svarer hun og det er alt hun kan si om saken. Jeg eksploderer i sinne, og krever å få vite alt, men hun nekter. "Det er greit", jeg anvender 101 vekterteknikk og begynner å ringe rundt, ringer venninnen hennes og later som om jeg vet mer enn jeg gjør og får litt info.
Ringer den neste og tilbyr henne 1000,- kroner for å si hvem fyren er. Hun vil ikke si det, noe jeg forventet. Men ryktet om at fyren er illle ute går, tiltross for at jeg aldri har truet han.
Det tar ikke lang tid før han kontakter dama mi og forteller at han er redd, og ikke vil ha noe med henne å gjøre før hun har ordnet opp i forholdet vårt.
Dette provoserer meg enormt, gutten har tatt en risk ved å feie over kjæresten min. Han har visst hvem jeg er, og at det er grunn til bekymring. Nå vil han trekke seg ut av situasjonen fordi han er redd, og forteller kjæresten min at dette er mellom henne og meg. "Dette skulle du tenkt på før!!"
Jeg trenger mer info, ringer ****en hennes og spør om han visste om det. Hun sprekker, og forteller litt.
Jeg ringer søster, stiller det samme spørsmål og spør om hun vil snakke med søsteren sin, hun sprekker og forteller litt. Så ringer jeg faren. Jeg ringer ikke mer enn et par ring, før jeg får vite ALT.

Jeg er rasende, umiddelbart tenker jeg å pakke sakene mine og reise. La henne sitte igjen med leiligheten hun ikke har råd til, og som står i hennes navn.
Problemet kommer når jeg skal si det til henne. Jeg knekker helt, jeg har tilbringet nesten hele mitt voksne liv sammen med henne. Jeg klarer ikke se for meg et voksenliv uten henne.
Jeg er fysisk klar for å eksplodere og knuse kåken, men tårene kommer og jeg prøver istedet å redde restene av et ødelagt forhold. Jeg innser at jeg aldri kan komme over det som har skjedd, og at jeg aldri kan stole på henne igjen.
Det føles som om hele livet raser sammen rundt meg, alt fra valg av bosted, jobb, skole, treningsstudio osv. er påvirket av henne og vårt forhold, plutselig gir ingenting mening.
Samtlig inventar i leiligheten vår har vi plukket ut sammen og bærer historier fra et flott forhold.
Hun vil reise hjem til foreldrene sine, men jeg ber henne bli. Jeg klarer ikke tanken på å bli igjen aleine i leiligheten vår. Alle jeg har lyst til å prate med om saken, familie og nærmeste venner er jeg alt for skamfull til å klare å kontakte.

Jeg vet ikke hvorfor det er så viktig for meg, men mine foreldre og familie ellers som har lært å være glad i henne som svigerdatter og svigerinne. Jeg orker bare ikke tanken på å fortelle de om dette.
Om forholdet vårt dør, ønsker jeg av en eller annen grunn at de skal huske henne som "hun perfekte som jeg rotet bort", og ikke "hun som var utro mot sønnen min". Hun fortjener det ikke, og handlingen hennes kan aldri rettferdiggjøres.
Men jeg er så ufattelig glad i henne fortsatt jeg ikke aner mine arme råd. Jeg tenker tilbake på lørdag og hvor bekymringsfri jeg var da, jeg tenkte på fettprosent og psykologioppgaver. Og dro stolt ned buksa når dama skrøt av hvor bra lår jeg har.
Ting blir ikke bedre når jeg finner gutten hun har vært med, han er definisjonen på hvordan kjæresten min har sagt at gutter IKKE skal se ut.
En fislette, prepubertal kropp med klessete bærumshår.
Og han bor hos foreldrene sine! Her er hun sammen med en alfahann i 4 år, men velger å ofre hele forholdet, hele livet vi har bygd sammen, hun ofrer felles venner, den perfekte leiligheten vår, en kjærlig svigerfamilie.
For en one-night-stand med en taper! Å se bilde av denne gutten gjorde alt ti ganger vondere. Jeg aner ikke hvordan jeg skal løse dette, kjæresten min er full av anger, men mener selv hun ikke fortjener noen ny sjangse fra meg.
Jeg har lyst til å la dette gå utover guttevalpen, men det er tross alt ikke han som har vært utro mot meg. Og at jeg, en større enn gjennomsnittet kampsportutøver og hobbybygger skal banke en liten drittunge, blir bare latterlig. At han bor hos foreldrene sine gjør også ting komplisert.

Livet mitt er snudd på hodet! Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme igjennom dette, jeg har lyst til å eksplodere av sinne, men samtidig klarer jeg ikke tanken på å miste henne.
Vi har vært sammen i tykt og tynt. Hun har vært konstanten min, samme hvor mye verden har frustrert meg og gått meg på nervene har jeg alltid hatt henne å komme hjem til. Vi snakker om ei jente som for lengst har valgt ut bryllupsmenyen vår.
Som allerede har døpt barna vi skulle få når vi fant ut hva vi skulle bli, med kombinasjoner av familienavn fra begge sider og personlige favoritter.

Jeg skjønner ikke hvordan hun kunne gjøre dette mot meg! Jeg innser at forholdet vårt ikke har vært på sitt beste den siste tiden, men med det sagt så reiste hun tidlig hjem fra julefeiring med familien fordi hun savnet meg så fælt etter bare to dager.
Sånn er vi fortsatt, hvordan skal vi klare å være fra hverandre permanent? Jeg innser i ettertid at jeg har vært litt lat, jeg visste ikke hvor godt jeg hadde det før alt ble revet fra meg. Jeg hvilte på laurbærene og tok både henne og forholdet for gitt.
Og når ting ikke var så bra, ville jeg vente å la det fikse seg selv istedetfor gjøre en innsats. Dette kan på ingen måte rettferdiggjøre dette sviket. Men når jeg sitter her aleine og griner som ei kjerring skulle jeg ønske jeg hadde pleid forholdet bedre når jeg hadde sjangsen.

[Rock]

Ai, her det ikke mye fornuftig jeg kan legge til annet at det gjorde vondt å lese den opplevelsen og at det sikkert må ha vært en "god" følelse for deg å skrive alt og få det ut til noen.

[metromeno]

Ser ut som du muligens har en ekstra wingman med egen agenda nå Rock.

[metromeno]

Opprinnelig skrevet av Rock

Ai, her det ikke mye fornuftig jeg kan legge til annet at det gjorde vondt å lese den opplevelsen og at det sikkert må ha vært en "god" følelse for deg å skrive alt og få det ut til noen.

Ja, det var det som var tanken, de jeg har lyst til snakke med om dette er jeg altfor skamfull til å kontakte. Og det er det som er så rart, hvorfor er jeg så skamfull? Det er jo ikke jeg som har gjort noe galt.

[GrEmLiNgS]

jævlig trist lesning dette

en slik en sak er ikke enkel, men jeg personlig også basert på erfaringer godtar ikke utroskap uansett hvor glad jeg er i dama og evt hvor mye hun unnskylder seg.
jeg prøvde det med å tilgi og fant ut at det bare var alt for vondt de gangene vi ikke var sammen og jeg ikke visste hva hun var ute på.

skjønner at du NÅ sitter å tenker at du ikke kan leve et liv uten henne osv osv...
men sannheten er at etter et par tøffe mnd så er du kommet deg videre, du kommer kanskje aldri over dama men du kommer deg videre.

det med å oppsøke han her klysegutten har du jo allerede påpekt blir for dumt så det trenger jeg ikke gå innpå en gang da du har skjønt svaret selv

det du må gjøre er å gå inn i deg selv å se om du faktiskt kan fortsette livet i byen uten henne eller om du må vekk.
av og til kan det ta lengre tid å komme over en person om man hele tiden har minner rundt seg.

lykke til og hold oss oppdatert da

Eivind

[metromeno]

Takk Eivind! Jeg skjønner henne ikke, vi har snakket så mye om dette både sammen og med venner. Om våre holdninger til utroskap, vi hadde lovet hverandre at dette aldri kunne skje. Hun har tidligere sagt at om hun noengang var utro trodde hun jeg kom til å kutte kontakten helt og muligens la det gå utover den hun hadde vært med, dette bare fliret vi av da vi aldri kom til å finne det ut. Jeg husker hun pleide å si, at en av grunnene til at hun aldri kunne få seg til å såre meg, var at uansett hvor lenge forholdet vårt varte skulle vi elske hverandre og være bestevenner resten av livet. For egen del kommer jeg aldri over dette, og aldri over henne. Jeg kommer alltid til å elske henne, tiltross for at det hun har gjort, er det styggeste noen noensinne har gjort mot meg. Og jeg har blitt slått i hodet med balltre.
Hun må ha visst at hun ofret hele livet vårt sammen, når hun gjorde dette.

[veggiss]

fy faen...

[Jabbe]

Huff av meg mister! Dette er skikkelig kjip lesning! Føler virkelig med deg i den oppståtte situasjonen...Håper du har noen gode kompiser/venninner eller familie som du kan få snakke med, og som kan komme med støttende og oppløftende ord.

Jeg synes ikke at denne damen lever opp til hva en kan forvente av person du har tilbrakt fire år ++ av ditt liv sammen med. I og med at hun velger å sette hele forholdet deres på spill for en natt med denne fyren. Det er direkte ondt, sårende og i det hele en ufattelig feilvurdering. Generelt sett sier muligens en slik vurdering en god del om slike mennesker. Jeg kjenner ikke deg som person, men hun fortjener ikke en partner (deg) som faktisk har lagt opp agendaen sin, hvor intensjonen er at dere skal kunne tilbringe mer tid sammen, hvor da hun hen går og driter seg loddrett ut. Det er ikke du som skal føle deg som en idiot. Himmel mann, det er henne og ingen andre!

Det som du må finne ut av, og som er essensielt er om du kan klare å stole på dama di igjen? Ingen fortjener å oppleve et sådan svik. Hvis du tror selv at du kan stole på henne og dermed tilgi, så er det en stor gest av deg! Men jeg tror samtlige har forståelse og støtter deg uansett hva du velger å gjøre. Har selv ikke opplevd utroskap, men har en nær kompis som gjennomgikk det du gjennomgår nå. Han valgte å avslutte forholdet (de hadde vært sammen i tre år og delte leilighet), grunnet at tilliten var borte. Slik jeg har forstått det, har han aldri angret på avgjørelsen og har det helt fantastisk i dag

Uansett hva du velger å gjøre, så ta tiden til hjelp..Du vil komme deg gjennom og ut av dette og du vil bli sterkere, bedre og visere enn noen gang Ta tiden til hjelp, den leger faktisk alle sår...

Lykke til mann!!!!!!:

[NK]

Jeg tok meg den frihet å legge inn noen avsnitt i teksten din for å gjøre den mer lettleselig.
Utroskap er ikke noe nytt i forhold der man aldri kunne tro at partneren ville være utro , men det er mulig at et forhold kan overleve dette.
Om du velger å prøve videre:
Det er klart at forholdet etter dette får seg en knekk og du vil ha problemer med å stole på partneren for lang tid framover men det betyr ikke at det ikke er overkommelig å klare å få det til å fungere etter en stund.
Det viktigste er at dere setter dere ned og snakker gjennom dette , gjør det klinkende klart hvem som er den sviktede parten her og at du vil ha problemer med å stole på henne etter dette men at du er villig til å gjøre et hederlig forsøk.
Ikke bli så overvåkende at det i seg slv dreper forholdet , stol på henne om du mener du kan det, men forlang at du skal snakke med denne gutten hun har vært sammen med , og helst hjemme hos han foran foreldrene hans.
Møt opp , gå inn og forklar han at han nå har gjort sitt for å ødelegge et forhold og at du ikke har tenkt å sitte å se på at dette fortsetter uten å reagere, hør her , du bør ikke legge opp til at jeg gjør noe jeg vil bli straffet for er en fin ting å si , det burde skremme karen og foreldrene så mye at de starter en samtale som får han til å holde fingrene greit av fatet til evig tid.

Jeg har selv i en annen anledning (uskyldig anklaget for noe annet) møtt opp hjemme hos en kar og snakket stille og rolig til han foran foreldrene og det virker ekstremt prevantivt om man selv ser ut til å kunne klyve skallen på personen bare med å se stygt på han. Folk blir redde når man selv ikke er redd for å møte opp og opptrer selvsikkert men behersket.

Når så dette er ute av veien så er det en lang vei og absolutt et slit for deg , det vil ta tid å komme over dette og dama di vil nok bruke lang tid og må ofre endel for forholdet men sånn er det om det skal være noe håp.

Alternativer er å ta et stygt og tvert brudd , det er opp til deg.
Jeg er glad jeg ikke er i dine sko , lykke til.

[metromeno]

Tusen takk.
Foreløpig har jeg ikke orket å snakke med de kompissene jeg virkelig ønsker. Da jeg føler de står for nærme. Når en av ********ene mine presenterte en tilsvarende sak for meg for noen år siden. Hvor han hadde rettet all aggresjon mot den hun hadde vært med, husker jeg at jeg ba ham glemme drittsekken. Og hive det utro ludderet til helvette ut. Det er nok det de som står meg nærmest vil råde meg til også. Men, dersom jeg finner ut at jeg vil gi forholdet et nytt forsøk, ser jeg det også som en fordel at færrest mulig vet om hva som har skjedd.

[Guardian]

Uff, sånt er bare trist, du har min medfølelse. Mitt råd er dessverre et vondt råd - avslutt forholdet og gjør alt du kan for å komme deg videre.

[Shemhazai]

En bråte karma og generell medfølelse er på vei i din retning. Sånne ting skjer i de tilsynelatende mest idylliske parforhold, og jeg mister like mye tro på menneskeheten (eller kvinner) hver gang.

For å komme med et par edruelige betraktninger: Drit i å la dette gå utover fyren hun var utro med. Det er kanskje lettere å rette hatet mot ham, da han er en rival, en du ikke har romantiske følelser for, og dessuten en angivelig uspiselig type, men faktum er at det er dama di som er det dårlige mennesket her. Én ting hadde vært hvis hun begikk en impulsiv feil i fylla, men her har hun bevisst ført deg bak lyset og begått på forhånd planlagt utroskap, og da ser jeg ingen grunn til at du skal stole på henne igjen. Du har åpenbart tegnet et bilde av henne som perfekt, men selv om det har tatt fire år å falsifisere det, betyr ikke det noe annet enn at man aldri kjenner noen så godt som man tror. Likevel finnes det nok av mennesker der ute som ikke gjør slike ting mot en de elsker, og hvis du vil ha et velment råd, foreslår jeg at du heller satser på å finne en av disse damene på lang sikt.

Kick her to the curb.

[Rock]

Ikke si takk, bare bruk denne tråden til å skrive hva du føler, tenker og opplever...her er du tross alt metromeno og FP tar seg godt av sine egne

[metromeno]

Opprinnelig skrevet av Shemhazai

En bråte karma og generell medfølelse er på vei i din retning. Sånne ting skjer i de tilsynelatende mest idylliske parforhold, og jeg mister like mye tro på menneskeheten (eller kvinner) hver gang.

For å komme med et par edruelige betraktninger: Drit i å la dette gå utover fyren hun var utro med. Det er kanskje lettere å rette hatet mot ham, da han er en rival, en du ikke har romantiske følelser for, og dessuten en angivelig uspiselig type, men faktum er at det er dama di som er det dårlige mennesket her. Én ting hadde vært hvis hun begikk en impulsiv feil i fylla, men her har hun bevisst ført deg bak lyset og begått på forhånd planlagt utroskap, og da ser jeg ingen grunn til at du skal stole på henne igjen. Du har åpenbart tegnet et bilde av henne som perfekt, men selv om det har tatt fire år å falsifisere det, betyr ikke det noe annet enn at man aldri kjenner noen så godt som man tror. Likevel finnes det nok av mennesker der ute som ikke gjør slike ting mot en de elsker, og hvis du vil ha et velment råd, foreslår jeg at du heller satser på å finne en av disse damene på lang sikt.

Kick her to the curb.

Takk!
Fylla har vært innvolvert hele veien, og hun forteller at hun ikke husket hva som hadde skjedd dagen etter, og at dette ikke hadde skjedd om hun var edru.
Jeg tar NK's råd, for å være sikker på at denne rotta er ute av bildet for godt. Og ikke fucker opp noe mer for meg, før jeg får bestemt meg for om jeg i det hele tatt skal vurdere å ta henne tilbake.

[LurePer]

Har hun prøvd å slå opp tidligere? Dette er dessverre ikke uvanlig i lengre forhold når den ene parten egentlig vil ut av forholdet men ikke klarer/tør å gjøre slutt. Selv om du skulle få lyst til å tilgi henne for ugjerningen, er nok det sannsynligvis over for dere som et par.

I tillegg, hvis dere har vært sammen i fire år har du nok massevis av gode minner om henne - prøv å la dem få dominere og ikke end opp med å hate henne. Én gjerning definerer ikke et menneske.

[illmatic]

Jævlig kjipt, skummelt å tenke på det kan skje alle :/

[Animal]

Ikke veldig artig dette mann og glad jeg ikke er i dine sko. Først skal du få honnør for å ikke banke møkka ut av kjerring og fyren, det vet jeg ikke om jeg hadde vært behersket nok til å klare. Du burde kanskje sette deg ned med frøkenen og finne ut hvorfor hun gjorde som hun gjorde, selv om det vil suge å høre, så du bedre kan ta beslutningen om du skal prøve å redde forholdet eller kaste henne ut.


Uansett lykke til videre!

[metromeno]

Opprinnelig skrevet av LurePer

Har hun prøvd å slå opp tidligere? Dette er dessverre ikke uvanlig i lengre forhold når den ene parten egentlig vil ut av forholdet men ikke klarer/tør å gjøre slutt. Selv om du skulle få lyst til å tilgi henne for ugjerningen, er nok det sannsynligvis over for dere som et par.

I tillegg, hvis dere har vært sammen i fire år har du nok massevis av gode minner om henne - prøv å la dem få dominere og ikke end opp med å hate henne. Én gjerning definerer ikke et menneske.

Jeg tror ikke hun har orket å ta "praten", men jeg ville trodd at å gå til utroskap ville være vanskeligere for henne.

Jeg har fryktelig mange gode minner, det er derfor jeg har så liten lyst til at familien min skal høre hva som har skjedd. Jeg vil

[veggiss]

du trenger ikke nødvendigvis banke opp fyren, men kanskje bare troppe opp hjemme hos han, låse et arm-triangel og la han sove litt...blir jo ingen merker av det heller

[slogum]

Uff, det hørtes for jævlig ut. Personlig ville jeg nok aldri kunne ha stolt på en dame som hadde gjort noe sånn mot meg. I hvert fall ikke når det er planlagt utroskap som har pågått over tid og ikke bare en impulshandling med en greker på sydentur (selv om det nesten er like ille). Jeg ville kutta all kontakt og prøvd å komme meg videre med livet fortest mulig. Garantert knallhardt den første tiden, men jeg tror faktisk det er lettere enn å skulle leve resten av livet i usikkerheten. Hver gang hun er ute på byen alene, hver gang du er bortreist, hver gang hun er på besøk hos venner osv kommer til å være et helvette for deg. Du skal ikke kimse av singlelivet heller for en periode

[LurePer]

Opprinnelig skrevet av slogum

Uff, det hørtes for jævlig ut. Personlig ville jeg nok aldri kunne ha stolt på en dame som hadde gjort noe sånn mot meg. I hvert fall ikke når det er planlagt utroskap som har pågått over tid og ikke bare en impulshandling med en greker på sydentur (selv om det nesten er like ille). Jeg ville kutta all kontakt og prøvd å komme meg videre med livet fortest mulig. Garantert knallhardt den første tiden, men jeg tror faktisk det er lettere enn å skulle leve resten av livet i usikkerheten. Hver gang hun er ute på byen alene, hver gang du er bortreist, hver gang hun er på besøk hos venner osv kommer til å være et helvette for deg. Du skal ikke kimse av singlelivet heller for en periode

Igjen, grunnen til at jenter er utro på denne måten er som regel at de ikke trives i forholdet lenger - gitt at de ikke er av den notorisk utro typen så klart, noe jeg antar at hun ikke er siden de har vært sammen i fire år. Det er derfor jeg tror forholdet kan være dødt uavhengig av om man tilgir hverandre eller ikke.

[thedane]

Opprinnelig skrevet av LurePer

Igjen, grunnen til at jenter er utro på denne måten er som regel at de ikke trives i forholdet lenger - gitt at de ikke er av den notorisk utro typen så klart, noe jeg antar at hun ikke er siden de har vært sammen i fire år. Det er derfor jeg tror forholdet kan være dødt uavhengig av om man tilgir hverandre eller ikke.

Tror Lureper er inne på noe her.

[Gulliksen]

Uff, dette var triste å høre metro. Du har mine tanker og medfølelse, det gjelder også resten av gutta i vest

[Premutos]

Fy faen! Føler med deg!

[vio]

Det er for ille metro! Men selv de av oss som kun kjenner deg overfladisk vet at det er mye godt i deg, så du får ingen problemer med å møte en ny som passer akkurat for deg.

Men ikke legg all skyld på unggutten og gi ham juling. Hvis han er som du sier, en subpar gutt og taper, er det desto sterkere indikasjoner for hans oppførsel - han er simpelthen en seksuell opportunist. Han har ikke råd til å si nei.
Hvis du først skal straffe ham så ikke gjør noe som går ut over deg selv. I stedet kan du feks, om du møter ham ute, holde ham fast og bryske deg og se skikkelig skummel ut, og si at du kun lar ham gå på den betingelsen at han tisser i buksen. Foran deg. Her og nå. Du blir ikke straffet for noe. Det er ydmykende. Og damen din vil for alltid anse ham for en ynkelig buksevæter.

[Lefsa]

Hei.. Dette er helt sinnssykt jævlig for deg... Det beste du kan gjøre er å skifte tilværelsen din totalt, flytt vekk, starte noe helt nytt for deg selv, og kanskje en god venn / venninne. Dra på en ferietur, ha det gøy, når du kommer tilbake, ikke kontakt henne igjen.

Det å være konstant i sosiale situasjoner der du finner på ting, hører på hard musikk, tren hardt og mye. Finn deg en boksebag å slå på, løp, løft tungt. "Be a man" Du vet selv at du finner en som er bedre, dette er hennes tap og det er henne det er synd for. tenk heller i den retningen, hun hadde sin livs sjangse. Snakk mye med folk om dette, få blåst ut alle følelser som har med dette å gjøre, ikke gjør den feilen at du tar henne tilbake.. Prøv å få kommet inn i en annen tankegang, mindset, tilværelse..

Ikke vær naiv, jenter er utro, du skal være gla for at du fikk vite det og kom deg videre. Jeg er veldig tilknyttet det motsatte kjønn selv, og stoler veldig på de, og blir veldig såret, mer enn normalt hvis de går bak ryggen min. Tenker hvis det forholdet jeg er i nå tar slutt skal jeg ikke få meg kjerring før jeg blir eldre mann og trenger en kone og barn.

[Satriani]

Har opplevd det samme, vi valgte å "prøve litt til". Det endte med at jeg kasta henne ut etter få mnd. Man greier ikke å stole på en slik person, ikke 100% hvertfall - og da blir du psykisk utbrent etterhvert.

[Tuba]

Veldig trist å lese dette.
Eine dama eg hadde rotet med ein fyr då ho var ute eingang. Eg visste ingenting før etter nokon måneder. Eg tilgav ho men stolte aldri på ho igjen. Forholdet varte nokon måneder til før eg sa at nok var nok og at ho måtte ut. Det blir eit stort psykisk press på deg viss du skal gå å lure på kva ho gjer på til einkvar tid. Det blir berre mykje sjalusi og du kan aldri unngå å lure på om ho kjem til å gjere det igjen.

Mitt stalltips er å gå derifra, tenk på deg sjølv og kva som er best for deg. Det tar nokon måneder å ordne livet igjen, men etter det føler du deg bedre og er klar for nye utfordringer.

[McBain]

Føler meg deg! Du får bli med på en økt med Rock og meg denne uken så skal vi få deg på andre tanker

Kjenner meg godt igjen i de følelsene du har, og det er helt jævlig. Stå på, dette fikser du!

[curly]

Denne jenta viser flere tilfeller av dårlige personlige grenser og karakter. Du bør tenke deg virkelig nøye på om du vill satse fremtiden din sammen med henne.

Har vært i en lignende situasjon selv der jeg i ettertid har angret bittert på at jeg ikke gikk tidligere. Slike tilfeller kan føre til dype kutt i maskuliniteten, men også en kilde til uvurdelig visdom.

[pelsjeger]

Husk at du fremdeles er er ung og det finnes flere flotte jenter der ute!

Du skriver at du ikke kan se for deg ett liv uten ho, men det er nå.. få det litt på avstand, og ikke forhast noen beslutninger.. jeg ville tatt 4-5 uker fra hverandre med null kontakt før dere møttes igjen og snakket ferdig.. Da får du virkelig tid til å kjenne litt på følelsene samtidig som du får tid til å være uten henne, de to første ukene er garantert følelsesmessig vond, men det kan hjelpe deg med å tenke klart de neste 3 ukene i forhold til om du "kan" klare deg uten, eller om du kan leve med sviket. Det kan bli ett anstrengt forhold det og.

[voids]

Huff, det der hørtes helt jævlig ut. Vet ikke hva jeg skal si eller gi deg noen som helst råd. Aldri vært i den situasjonen selv. MEn, en ting er jeg ganske sikker på, dama vil komme krypende tilbake, jeg ville ikke tatt hu tilbake. La hu leve med dårlig samvittighet. Du er ung, bra trent, verden for dine føtter, hvorfor la seg ødelegge.


Angående han som feide over dama di, for å si det sånn, man feier ikke over ei dame som har type, det er allmenn kjent. Jeg personlig hadde satt han på plass hadde jeg fått vite at noen hadde feid over dama mi, men alle er forskjellige, kanskje er du den mer rolige typen. Om han blir satt litt på plass er det godtatt, hvertfall i mine øyne. man puler for fan ikke ei dame som har type. basta.

[Animal]

Opprinnelig skrevet av voids

Huff, det der hørtes helt jævlig ut. Vet ikke hva jeg skal si eller gi deg noen som helst råd. Aldri vært i den situasjonen selv.

Det er vel fordi du bestandig har vært han som har feid over damer som er i forhold?

[voids]

Opprinnelig skrevet av Animal

Det er vel fordi du bestandig har vært han som har feid over damer som er i forhold?

Vel, da var jeg mye yngre. Driver ikke med sånt lenger.

[adda]

Opprinnelig skrevet av Animal

Det er vel fordi du bestandig har vært han som har feid over damer som er i forhold?

må vi skille mellom tenåringer og voksne mennesker da

[voids]

Opprinnelig skrevet av adda

må vi skille mellom tenåringer og voksne mennesker da

Takk

[Baronen]

Blir irritert, trist og smått nervøs når jeg leser om sånt.

Har snart vært med fruen i 4 år og som deg kan jeg heller aldri tenke meg at hun kommer til å være utro, men når jeg leser slikt vet man godt at man aldri kan stole på noen 100%.

Jeg rett og slett hater utroskap og hadde aldri tilgitt i din situasjon, men skjønner godt at det er vanskelig. Vet ikke selv hvordan jeg hadde taklet det..
Stå på.

[Rock]

Men voids er det bare bare å sette på plass noen da?
De fleste normale mennesker vil unngå konflikter og trives ikke i å sette seg selv i slike situasjoner.
Det kan føre med seg utrolig mye mas å gi en gutt et slag på fjeset og kanskje ødelegge nese og brusk når han vet hvem du er og har fullt navn og det han trenger for effektiv anmeldelse, å betale oppreisning og annet mas er også ikke morro....kjedlig å miste sommerferien pga en dust som egentlig ikke er verdt det.

[Julenissen]

Opprinnelig skrevet av voids

Huff, det der hørtes helt jævlig ut. Vet ikke hva jeg skal si eller gi deg noen som helst råd. Aldri vært i den situasjonen selv. MEn, en ting er jeg ganske sikker på, dama vil komme krypende tilbake, jeg ville ikke tatt hu tilbake. La hu leve med dårlig samvittighet. Du er ung, bra trent, verden for dine føtter, hvorfor la seg ødelegge.


Angående han som feide over dama di, for å si det sånn, man feier ikke over ei dame som har type, det er allmenn kjent. Jeg personlig hadde satt han på plass hadde jeg fått vite at noen hadde feid over dama mi, men alle er forskjellige, kanskje er du den mer rolige typen. Om han blir satt litt på plass er det godtatt, hvertfall i mine øyne. man puler for fan ikke ei dame som har type. basta.

Hvorfor skal du sette på plass han som har pult dama di?Er det ikke han som har satt deg på plass?

[voids]

Opprinnelig skrevet av Rock

Men voids er det bare bare å sette på plass noen da?
De fleste normale mennesker vil unngå konflikter og trives ikke i å sette seg selv i slike situasjoner.
Det kan føre med seg utrolig mye mas å gi en gutt et slag på fjeset og kanskje ødelegge nese og brusk når han vet hvem du er og har fullt navn og det han trenger for effektiv anmeldelse, å betale oppreisning og annet mas er også ikke morro....kjedlig å miste sommerferien pga en dust som egentlig ikke er verdt det.

Mente muntlig. Helt enig i det du sier rock. Vold er ingen god løsning.

[guggen]

Trist å lese dette. Det kan være en enorm smerte i forhold med\til andre mennesker. Slenger på ideer. Vet ikke om de er til nytte.

Forhold skaper en identitet. Man identifiserer seg ut i fra hvem man har et forhold til.

Så når relasjonener tar slutt, er det vanlig å føle en slags tomhetsfølelse. Som om det er noe som mangler. Og at dette må fylles opp igjen. Skape seg en mening. Det være seg med trening, det være seg med jobb, det være seg med å være med kamerater.

Den gode nyheten er at du kan vokse på den smerten. På sikt vil du kunne lære mye om deg selv, og tankene dine, og hvordan de påvirker hvordan du har det.

Prøv å legg merke til tankene dine, og hva de gjør med hvordan du føler deg. Vær også oppmerksom på at du ikke bør tro på tankene dine. De er faktisk veldig ofte usanne. Så du er ikke tankene dine heller. (ikke identifiser deg med dem). Kjenner du at du er lei deg, så bare kjenn på det. Ikke prøv å fornekte det og dytte det bort, da blir det verre.

La oss si at du tenker: jeg trenger dama for å være lykkelig.

Er det sant? Objekivt sett: nei. Du kan være lykkelig alene. Du kan treffe andre. Hva gjør tanken om at du trenger dama for å være lykkelig med deg? Jo, den gjør at du gjør mye for å beholde ho, og at du blir redd for å miste ho. Dette er smertefullt. Hva om du ikke tror på tanken om at du trenger henne? Hvordan ville du følt deg da? Og hva om det motsatte faktisk er sant? Du trenger henne ikke for å være lykkelig? Bare eksperimenter med å tenke litt slik.

Også, prøv å være tilstede her og nå. Ikke tenk for mye på fremtida. Spør deg sjøl om du har et problem akkurat nå, i dette øyeblikket.

[MiaMari]

Oy...triste greier !Misforstå meg rett, det finnes ingen unnskyldning for utroskap, men dette kan være en forklaring:

Det er ingen hemmelighet at jenter ønsker oppmerksomhet fra typen sin. Det er ikke mye som skal til for å gjøre oss til verdens lykkeligste Er det slik som du sier, at du har tatt henne for gitt, kan dette muligens ha vært en trigger. Har det pågått over lengre tid, og hun har gjort deg oppmerksom på at hun savner oppmerksomhet, UTEN at du har vist tegn til forebedringer..sorry, ikke bra Hun har kommet frem til at hun egentlig ikke orker mer. Orker ikke være den eneste som bryr seg i forholdet. Men hun er jo så glad i deg, har jo tross alt planlagt et helt liv med deg. Det er skummelt å stå på bar bakke, helt uten trygghet. Vet hun ikke klarer å sitte på leiligheten alene og er generelt dritredd! Men hun bestemmer seg for å holde litt til for samvittighetens skyld, du har jo tross alt ikke gjort henne noe vondt. Hun vil jo nødig være den som dumper typen gjennom fire år uten noen skikklig grunn. Æh...får prøve litt til da. *samvittigheten råder*

Er du skikkelig uheldig treffer hun en helt random fyr, som på rett tid og rett sted gir henne den oppmerksomheten hun så vilt har savnet...da er du ute og kjører.

Sorry, men på dette tidspunktet tenker ikke jenten på om "er dette min type" o.l. der og da finnes det ikke noen mer sjarmerende kar enn denne klysa som hun ellers ikke ville viet en tanke. Klarer han å komme seg inn i tankene hennes og si de rette tingene nå er hun solgt.
Jenten ville av en rettspsykiater nå blitt kalt sinnsyk i gjerningsøyeblikket... Hennes mest tenkte tanke nå er: "nå får`n faen meg bare ha det så godt...idiooot"

Dagen etterpå angrer hun...hun angrer livet av seg. Men nå kan han dumpe henne,kjipern, men da slipper i alle fall hun.

Rådet mitt er: DUMP HENNE, hun klarerer tydeligvis ikke å dumpe deg

F.Y.I: ikke 100% basert på egne erfaringer, aldri vært utro
Ikke meningen å være skikkelig kjerring med deg nå..og mener ikke å legge all skyld på mannen i forholdet,by all means. Men jenter er ikke utro fo spenningens skyld

[HITFrank]

Opprinnelig skrevet av MiaMari

Men jenter er ikke utro fo spenningens skyld

Greit innlegg, men dette er BS!

[metromeno]

Opprinnelig skrevet av voids

Mente muntlig. Helt enig i det du sier rock. Vold er ingen god løsning.

Når det gjelder denne gutten tenker jeg slik: Det er ikke han som har vært utro mot meg, videre tenker jeg dette, det er begrenset hvor mye skade og smerte jeg kan påføre han uten å bli straffeforfulgt. Ved å ringe kjæresten min sin venninne og tilby henne 1000,- kroner for navnet hans(som jeg allerede visste). Satte jeg i gang en dominoeffekt uten like. Jeg visste hun ville takke nei til tilbudet, og det var intensjonen i seg selv. Denne jenta er gossipqueen og for hver gang det ble fortalt om telefonsamtalen ble ei fjør til ti høns. Resultat: Gutten er pissredd. Han ringer kjæresten min og sier han ikke tørr å ha noe med henne å gjøre.
Det neste jeg gjorde var å sende han en venneforespørsel på facebook, så han ser hvem jeg er(vurderer å ta FØR-bildene omsider, da jeg ikke har spist eller sovet på 2døgn, og grått meg dehydrert) og at jeg vet hvem han er. Og så sende en tekstmelding sterkt inspirert av NK's innlegg. Mot alle forventninger fikk jeg svar av han, og svaret avslører den mest ryggradsløse drittsekken jeg noengang har vært borti. Dette er en gutt som vil være med på leken, men som ikke tåler streken for å si det sånn. Dette provoserer meg voldsomt, men samtidig er jeg glad for å kunne vite at hvis jeg kjemper for å redde forholdet vårt står det ikke en nedi gata og vifter med et uforpliktende tilbud.

Jeg har fryktelig lyst til å ta henne tilbake med alt det innebærer, men jeg lurer forferdelig på hva jeg skal gjøre for å komme meg gjennom dagene. Jeg har vurdert å drikke meg full, men bærende på slik sorg og sinne ville det vært ekstremsport. Jeg kunne tenke meg å ta en kampsporttrening, men er redd dagens innstilling ville fått meg kastet ut av selv den mest hardcore klubb. Sittende i leiligheten er jeg fylt med sentimentalitet da hver eneste gjenstand gir gode assosiasjoner til det som en gang var. Jeg fulgte kjæresten min på toget til foreldrene sine og tok farvel ikveld, det var en tårevåt affære. Vi skal nå være fra hverandre noen dager for å tenke igjennom hva vi vil. Jeg har til og med foreslått samlivsterapi, hvem er denne fyren tenker jeg? For to år siden rådet jeg bestekompissen min til å kaste ut jenta si da hun var utro. Men det var lett å være tøff når jeg satt på utsiden, nå er jeg her selv og sorgen overskygger sinnet i det mangedobblede. Men jeg merker jeg blir annerledes nå når jeg sitter her uten henne, jeg blir tøffere og mer fornuftig. Men følelsene er de samme.

[HITFrank]

Metromeno jeg lider med deg, men du er nok nødt til å rett og slett ta deg sammen. Denne dama som du er glad i har gjort deg urett og det på en ganske ussel måte. Hun har ødelagt så mye mellom dere at du må stille deg spørsmålet om det noen gang kan bli bra igjen.

Jeg tror du må slippe denne dama fri, ei som har oppført seg slik er faktisk ikke mye å spare på fordi at enten du eller henne kommer til å såre igjen pga dette.

Du får trene deg kjekk og fin, bestille deg en guttetur til syden og aldri se tilbake.

[metromeno]

Jeg er fortsatt søvnløs tredje natt på rad, og det nærmer seg verdensrekord i vektap på kort tid. Et par tårepærsjer til så er jeg under 100kg. Altså 6kg ned på 3 og en halv dag. Antakelig et tips til bodybuildere som trenger å dehydrere seg kjapt dette.

[HITFrank]

Opprinnelig skrevet av metromeno

Jeg er fortsatt søvnløs tredje natt på rad, og det nærmer seg verdensrekord i vektap på kort tid. Et par tårepærsjer til så er jeg under 100kg. Altså 6kg ned på 3 og en halv dag.

Uten å røpe for mye så er det ingen lur taktikk det du gjør på et annet "forum". Hvis det skal være håp for dere så er det HUN som må krype og vise anger. Det er hun som har gjort deg urett og ikke omvendt.

[metromeno]

Opprinnelig skrevet av HITFrank

Metromeno jeg lider med deg, men du er nok nødt til å rett og slett ta deg sammen. Denne dama som du er glad i har gjort deg urett og det på en ganske ussel måte. Hun har ødelagt så mye mellom dere at du må stille deg spørsmålet om det noen gang kan bli bra igjen.

Jeg tror du må slippe denne dama fri, ei som har oppført seg slik er faktisk ikke mye å spare på fordi at enten du eller henne kommer til å såre igjen pga dette.

Du får trene deg kjekk og fin, bestille deg en guttetur til syden og aldri se tilbake.

Du har helt rett. Men jeg klarer ikke å la vær å bruke tid på å prøve å rettferdigjøre det, med å legge skyld på meg selv. Det høres helt sykt ut jeg er klar over det. Alle sier til meg at jeg må kvitte meg med henne, at dette ikke går ann når man har vært sammen i nesten 4år. Det jeg derimot hører er, dere har hatt et bra forhold så lenge, at det ikke kan kastes bort pga en handling.

[HITFrank]

Opprinnelig skrevet av metromeno

Du har helt rett. Men jeg klarer ikke å la vær å bruke tid på å prøve å rettferdigjøre det, med å legge skyld på meg selv. Det høres helt sykt ut jeg er klar over det. Alle sier til meg at jeg må kvitte meg med henne, at dette ikke går ann når man har vært sammen i nesten 4år. Det jeg derimot hører er, dere har hatt et bra forhold så lenge, at det ikke kan kastes bort pga en handling.

Problemet med den handlingen er at tilliten dere i mellom er ødelagt. Du må stille deg spørsmålet om du kan noen gang stole på henne og om du kan gi henne frihet til å leve, dvs slippe henne på venninneturer og andre tilstelninger hvor ikke du kan "passe" på henne. Hvis du vil slite med det så må du ende dette forholdet samme hvor vondt det gjør.

Hva sier hun, tar hun kontakt?

[LurePer]

Ikke på grunn av én handling, men årsaken til at handlingen ble gjort. Det er ekstremt vanskelig å avslutte et forhold etter så lang tid, men som regel er det likefullt til det beste. Hvorfor var hun utro? Hun er åpenbart ikke et dårlig menneske og ikke utro av karakter, så det er mer nærliggende å anta at hun ikke føler seg hjemme i forholdet lenger.

Nå kjenner jeg ikke din situasjon spesifikt, men jeg har flere ganger sett jenter være utro på tampen av lange forhold helt ut av det blå, og årsaken har alltid vært den samme - de trives ikke i forholdet lenger (selv om de som regel fremdeles er glad i personen) men klarer eller tør ikke å avslutte.